Stikkord
I dag kom jeg under vær med en organisasjon jeg aldri har hørt om før. Klimarealistene, kaller de seg, og har følgende å si om seg selv:
- En organisasjon for deg som ikke er enig med FNs klimapanel, IPCC, når de påstår at utslipp av CO2 endrer klimaet dramatisk. CO2 er derimot en ufarlig og livsviktig gass som er helt nødvendig for alt liv på jorda.
- En organisasjon for deg som reagerer negativt på det ensidige og massive budskapet om en menneskeskapt klimatrussel sompresenteres i aviser, radio og fjernsyn, og på medienes motvilje når det gjelder å presentere vitenskapelige fakta som forteller en annen historie enn det politisk vedtatte.
- Klimarealistene vil at ytringsfriheten må gjelde for alle fakta om klimaet – også de som utfordrer politisk vedtatte “sannheter”.
Disse bildene (som ingenlunde illustrerer noen krise, Gud forby) er for ordens skyld ikke hentet fra organisasjonens nettsider:
Crisis? What crisis?
Blå himmel vil du derimot ikke ha store vansker med å finne, om du skulle svinge bortom.
Det er ethvert individs rett å skape sin egen virkelighet.
Interessant nok fremheves kaldere vintre som bevis for at den globale oppvarmingen er en vits. For det skulle jo tatt seg ut om den smeltede polarisen skapte en kaldfront mot gulfstrømmen – og kjølte ned norske farvann. Hørt slikt!
P.S. Her på Vestlandet, som pleide å være langt mer eksponert for gulfstrømmen, er det for øvrig slutt på badetemperaturene til sjøs. En trist kjensgjerning vi like godt kan venne oss til, først som sist.
Helge Samuelsen (http://tripletau.blogspot.com) fillerister klimarealistene (som er så langt fra realistiske som det går an) på ny og på ny, som du gjør på en mer subtil måte, men det preller av. Slik som det gjør med meninger som ikke tåler fakta.
Det begynner å bli en stund siden sist jeg svingte bortom Helge Samuelsen, og han legger ikke fingrene imellom, nei! Og godt er det, for de fleste ønsker rene ord for penga.
Når det gjelder sånne folk som Klimarealistene, klarer jeg ikke helt å ta dem alvorlig, og dermed uteblir engasjementet. Jeg klarer ikke engang å omslutte realismebegrepet deres med anførselstegn. Det syns jeg sier sitt.
Men de støtter seg til en del villfarne forskere, som i kraft av sitt metier kan forlede publikum til å tro de vet hva de snakker om, og det liker jeg dårlig.