Stikkord
Den tyske skytteren hadde fått én dag til å utføre sin illgjerning, siden alle skarpskytterne i vår sektor var innvilget ett døgns perm. Så nå svevde han i villfarelsen at han kunne operere ustraffet, og var begynt å bli uforsiktig. Han skulle aldri ha fortsatt med sporlysene, som førte meg rett til ham. Jeg fant det jævla åtseldyret, og plasserte ham midt i krysset. Maskingeværet ble tyst.
Slik lyder siste setning i kapittelet jeg nettopp oversatte – før korrektur. En oversettelse jeg utfører med stadig tyngre hjerte. Spesielt etter Oversetterforeningens kunngjøring på Facebook i går:
Viktig melding til alle bokoversettere!
Årets normalsats, gjeldende fra 1. juli 2012, er kr 174,35 per 1000 tegn med mellomrom.
Som, i det aktuelle tilfellet (rundt 460.000 tegn) skulle innbrakt om lag kr 80.000,-.
Siden dette er den 13. boken jeg har oversatt de tre siste årene, skulle man jo tro det ga en liten – dog alt annet enn imponerende – slump hvert år. Men det er normalsats som er nøkkelordet i Oversetterforeningens kunngjøring, er jeg redd. I fall noen skulle undres hvorfor jeg jobber kveld, helg – og i det som normalt blir ansett ferie. Uten at det dermed strekker til.
Men misforstå meg endelig rett: For oversettere uten innpass i de store forlagene, er det slik landskapet ser ut, om kartet enn skulle tyde på annet.
Mange frilansere får for dårlig betalt – det er nok for mange som vil være det og som aksepterer en lavere lønn enn deg hvis du ikke vil ta et oppdrag. Og det er jo ikke så mange oppdrag at dette akkurat er oversetters marked. Du får kanskje begynne med litt landskapsplanlegging i dette landskapet, og se om du kan få med deg andre på det. Altså fagforeningsjobbing, for enten en minstelønn eller for andre lønnskrav. Det er hvert fall lett å foreslå at du burde gjøre noe.
Det er jo ingen andre enn deg og dine kolleger som slåss for din lønn hvis dere ikke gjør det selv.
Det er klart det er frustrerende. Når du vet at du kunne kjøpt 15 nye pc-er for differansen mellom det du tar betalt, og hva du skulle fått betalt (for ett enkeltoppdrag), er det temmelig fristende å smadre den du har, med det pågående arbeidet som ligger på den.
I mellomtiden er det bare å bite tennene sammen, vel vitende om at utbytterne kjenner konkurransesituasjonen – og utnytter den – altfor godt. Å kartlegge det landskapet, fordrer tid leveringsfristene ikke gir rom for.
Catch-22 all over.
Interessant nok tilbød jeg her i fjor mine tjenester for det doble av hva jeg tar i dag, som avstedkom rasende tilbakemeldinger fra oversetter-adelen, og anklager om undergraving av bransjen.
Solidariteten er med andre ord imponerende.