Litterære forsømmelser

Stikkord

bøker, Haakon Lie, Hans Olav Lahlum, litteratur

Jeg er glad i historie – og litteratur. Ikke fullt så glad i at det ene smadrer kjærligheten til det andre, dog, slik Hans Olav Lahlum gjorde med Haakon Lie.

Det var da ellers en underlig betraktning, sånn i sommervarmen, vil du kanskje innvende, og det helt sikkert med rette. Men Haakons ikke så veldig blide åsyn lyste mot meg ved spisebordet i dag, som han gjør hver dag. Og der har han stått og samlet støv i tre og et halvt år.

Kapittel tre kom jeg til, før han havnet i hyllen, helt enkelt fordi forfatterens formidlingsevne, om et tema jeg setter veldig høyt, simpelthen ikke holder mål, ikke evner å fenge leseren. Og jeg tenker at det er en pussig ting, med en ennå relativt nyslått forfatter, som høster lovord fra øst og vest.

Følgelig er det antakelig meg det er noe galt med, som helt har mistet gleden ved å lese, under påskudd av at det ikke lenger fins forfattere som duger. Akkurat det stemmer nok ikke. Det er vel bare jeg som legger listen farlig høyt, uten å gi dem så mye som én sjanse.

Lahlum derimot, fikk en. Men én ting skal han ha: Han er god til å samle støv.

Et billig forlagstriks

Stikkord

bøker, Botsgang, Ian Rankin, litteratur, Resurrection men

Jeg snublet over denne i nærbutikken i dag. Tittel og forfatternavn fikk meg til å stoppe opp litt, ser De. For det er ikke fritt for at forfattere ved navn Ian, og titler som Botsgang, leder oppmerksomheten hen på Ian McEwan og Om forlatelse (Atonement på originalspråket).

Og du tenker at fyren har faen ta meg litt av en nerve – til du sjekker, og finner ut at Ian Rankin er en anerkjent, skotsk krimforfatter (ansvarlig for den kjente inspektør Rebus), og at bokens tittel ingenlunde minner om Atonement på originalspråket.

Resurrection men, heter den, nemlig. Her er det forlaget – Aschehoug – som har tatt en litt spansk en. Hvorfor må gudene vite. Gode vibber? Forvekslingsspekulasjoner – eller ren og skjær fantasiløshet? Kanskje en eller annen forlagskonsulent har begått noen ubevisste Ian-assosiasjoner, slik det ofte er med plagiatene innen musikken?

Neh … Vi sier at de er sjarlataner. Det er morsommere slik.

Det var i grunnen alt.

Kart versus landskap

Stikkord

arbeid, litteratur, oversettelse, oversettelser

Den tyske skytteren hadde fått én dag til å utføre sin illgjerning, siden alle skarpskytterne i vår sektor var innvilget ett døgns perm. Så nå svevde han i villfarelsen at han kunne operere ustraffet, og var begynt å bli uforsiktig. Han skulle aldri ha fortsatt med sporlysene, som førte meg rett til ham. Jeg fant det jævla åtseldyret, og plasserte ham midt i krysset. Maskingeværet ble tyst.

Slik lyder siste setning i kapittelet jeg nettopp oversatte – før korrektur. En oversettelse jeg utfører med stadig tyngre hjerte. Spesielt etter Oversetterforeningens kunngjøring på Facebook i går:

Viktig melding til alle bokoversettere!
Årets normalsats, gjeldende fra 1. juli 2012, er kr 174,35 per 1000 tegn med mellomrom.

Som, i det aktuelle tilfellet (rundt 460.000 tegn) skulle innbrakt om lag kr 80.000,-.

Siden dette er den 13. boken jeg har oversatt de tre siste årene, skulle man jo tro det ga en liten – dog alt annet enn imponerende – slump hvert år. Men det er normalsats som er nøkkelordet i Oversetterforeningens kunngjøring, er jeg redd. I fall noen skulle undres hvorfor jeg jobber kveld, helg – og i det som normalt blir ansett ferie. Uten at det dermed strekker til.

Men misforstå meg endelig rett: For oversettere uten innpass i de store forlagene, er det slik landskapet ser ut, om kartet enn skulle tyde på annet.

Snurr film!

Stikkord

arbeid, bok, film, litteratur, oversettelse, oversettelser

Jeg finner pervers glede i å benke meg med film i godstolen ved nitiden på morgenen – på en helt alminnelig dag!

Nedsiden er naturligvis at det er arbeid, og at jeg ikke kommer til å vie handlingen den fjerneste oppmerksomhet.

Slik forløper det, med iPad og Evernote i fanget:

1. Gjennomgang med engelsk teksting
2. Notere all forekomst av russiske navn og stedsnavn, transkribert til engelsk, med tilhørende tidskoder
3. Gjennomsøke engelsk manus (av en bok begått av filmens hovedperson) for forekomst av de samme
4. Tilbake til filmen, med norsk teksting
5. Hoppe til alt noterte tidskoder med korrelasjon film/bok
6. Rappe norsk transkribering av alt nevnte korrelasjoner
7. Presto!

Vi snakker med andre ord ikke om boken filmen er basert på. Den eksisterer ikke, etter hva jeg forstår. Jean-Jacques Annaud baserte Fiende ved porten på et filmmanus uten forutgående bok – skjønt jeg nok mistenker manusforfatter for å ha brukt boken “min” som grunnlag, ettersom den tar for seg de samme hendelsene – under tyskernes beleiring av Stalingrad.

Nu og vel&vel. Snurr film!

Posten skal frem – en vakker dag

Stikkord

arbeid, bok, bygdeliv, film, litteratur, oversettelse, oversettelser, Posten

Så var den omsider fremme, filmen hvis fravær har hindret meg i arbeidet. Halvannen uke tok det fra bestilling, med én ukes påfølgende postgang, fra Løkka til Lundegrend på Tysnes.

Sant å si hadde jeg avfunnet meg med utro tjenere i Posten, og en tur til nærmeste by – som ville kostet innpå en halv tusenlapp i reise og en hel dags tapt arbeid, utover selve kjøpet (som til sammenligning fortoner seg mikroskopisk).

Her om lørdagen diskuterte en god venn og jeg i all korthet standarder for lesebrett, mens han overveide bestilling av en Kindle, en vare som sendes utenlands fra (formodentlig fra Amazon i Junaiten). I en bokanbefaling i dag, fire dager senere, skriver han:

[…] Boken er den første jeg har kjøpt via min splitter nye Kindle Touch fra Amazon. Jeg fant ingen annen bok det passet bedre å innvie min nye, digitale lesedings med. Fyldigere rapport fra boken kommer etterhvert.

Ble vel sendt med FedEx eller UPS, den da.

At det derimot skal gå halvannen uke fra bestilling til mottak, av en innenriks forsendelse mellom Grünerløkka og Tysnes… Det holder ikke, Posten Norge.

Boken jeg for for øvrig jobber med, er basert på nedtegnelsene til den russiske snikskytteren Vassili Zaitsev, som i nyss ankommet film, Fiende ved posten… unnskyld, porten, ble portrettert av den britiske skuespilleren Jude Law, som jeg har sett noen ganger, og ikke nærer det helt store ønsket om å se igjen. Men man slurver ikke med historiske fakta. Følgelig og ergo…

Blir jeg ferdig i tide, har jeg i alle fall ikke vårt elskede postverk å takke.

Hvor stormfulle klassikere finner man i gratiskasser, nå til dags? – Aftenposten

Stikkord

litteratur, oversettelse

Er dette virkelig «viktig for språkområdet vårt»? Denne rørende omsorg for norskens fremtid har fått Vigmostad & Bjørke, ifølge nettsiden, til å sørge for at alle 40 titlene er «varsomt språklig gjennomgått, slik at det er vår tids rettskriving i dem, noe som skal sikre stor tilgjengelighet og lesbarhet.»

Men holder det med en runde søk/erstatt fra “efter” til “etter” når vi vet at nyeste versjon av Stormfulle høyder (Ragnfrid Stokke, 2005), er hele 309 sider lang, mens oversettelsen fra 1945 kun er 251 sider? Når vi vet at disse mesterverkene ble klippet ned, slik at alt som var vanskelig eller kanskje kunne støte et lesersinn anno 1945, ble luket bort?

via Hvor stormfulle klassikere finner man i gratiskasser, nå til dags? – Aftenposten.

Brageprisen til Tomas Espedal: Jaggu på tide!

Stikkord

Brageprisen, litteratur, Tomas Espedal

Jeg har ergret meg over forbigåelsene til Nordisk råds litteraturpris flere ganger, ikke å forglemme de hjemlige prisene (skjønt det vanket en kritikerpris i fjor).

Men i kveld ble det full klaff for Tomas Espedal, med den gjeveste av brageprisene.

Hadde jeg hatt champagne, hadde jeg så avgjort rørt den! Gratulerer, Tomas. Dette var fortjent!

Espedal får Brageprisen – Aftenposten.

To nede, to å gå

Stikkord

arbeid, litteratur, oversettelser

Jupp. Dermed gjenstår kun autokorrektur (i betydningen egenkorrektur) på høstens andre bokoversettelse.

Men ennå er det to (nye bøker) å ta fatt i, før vi kan kalle det jul.

Ingen hvile for de slemme.

Vellyd til arbeidet

Stikkord

arbeid, litteratur, musikk

Du verden, dette kaller jeg arbeid! Far har benket seg med bok i godstolen – og chillout rett i øret. En sjanger som ikke invaderer og som overhodet ikke fordrer lytterens oppmerksomhet, når fokus bør bli hvor det er, i dette tilfellet i boken.

Og joda, det er arbeid, av et slag jeg gjerne skulle hatt mer av, her jeg sitter med et ferdigtrykt eksemplar fra førsteopplaget, og funderer over muligheten for en bedre formulering her og der. Med chillout på øret, som sagt. Courtesy of Nokia, som i siste versjon av Symbian^3 (Anna), har vært så elskverdig å inkludere en nettradio-app, med intet mindre enn… jeg vet ikke… noen tusen(?) kanaler, delt inn i kategorier, språk, regioner, sjangere og jeg vet ikke hva.

Med propper i ørene, forstyrrer jeg ingen, og ingen meg. Ikke engang musikken. Chillout, som sagt.

Om du hverken har mobilen eller app-en, finner du kanalen her. Lutter ørensfryd til arbeidet. Hadde vi bare fått litt sol nå, skulle jeg sannelig tatt både bok og både mobil med utenfor, så kunne jeg kanskje påberope meg arbeid i mitt ansikts solforskyldte sved.

(Skjermdumpen fra mobilen for oven er for øvrig forminsket)

Sommer, sol og lediggang

Stikkord

frilansing, journalistikk, karteller, laug, litteratur, media, oversettelser

Lyder som et liflig refreng, hentet fra en naivistisk deLillos-slått, dynket i vin, dager fylt av ramsalt sjø, badestrender og Bellmann-viser rundt hagebordet i de små timer, ikke sant?

Om du ikke er frilanser, da. Da er du henvist til å slåss om oppdragene, med så knappe marginer at det ikke blir noe igjen til feriepenger – ellers går de, oppdragene, altså, til noen andre. I så måte er jeg intet unntak. På forsommeren fullførte jeg den siste bokoversettelsen (bildet under), i en rekke på ti.

Så var det dette med å holde hodet over vannet, da. Som et umiddelbart tiltak mot sommerlig lediggang, sendte jeg sporenstreks en e-post til noe over 100 forlagsredaktører og -konsulenter, som pekte til denne siden, med et tilbud jeg nesten følte ukollegialt overfor oversetterstanden for øvrig.

Men du vet hva de sier om hester og tomme krybber (skjønt jeg går faen meg ikke ut og stjæler hester, assa – så forpliktende syns jeg ikke etternavnet er).

Så skjedde dette – og alle håp om å følge opp redaktører og konsulenter i hundrefold, fordampet – for uker i fleng.

Laugsvesen og egeninteresser

Men noen forlagsmennesker rakk jeg å snakke med, før bygda slukte meg med hud og hår. Et par av dem kunne fortelle at de gikk hit når de skulle finne oversettere fra engelsk til norsk, men at jeg selvfølgelig var trygt plassert i bunken over tilgjengelige oversettere – og vi vet jo hva dét betyr.

Så hvorfor melder jeg meg ikke bare inn? I Oversetterforeningen, altså.

Skal vi tro de alt nevnte forleggerne, er den webifiserte listen definitivt the place to be, men alt i meg stritter mot, grunnet en iboende skepsis mot laugsvesen, kartellvirksomhet og – fremfor alt – det minste tegn til arbeid for egeninteresser. I min 30-årige yrkeskarriere, har jeg behendig unngått Journalistlaget, Informasjonsforeningen (senere Kommunikasjonsforeningen) og allehånde laug, så nær som Kreativt Forum, siden det ikke har medlemmenes økonomiske interesser for øye. Kolleger i arbeidstager eller -giverorganisasjoner derimot, har jeg innerst inne mistenkt for ett mål kun, meling av egne kaker – vel vitende om at jeg antagelig tar feil. De virker jo ellers svært så samfunnsengasjerte, ikke ja? Ikke desto mindre ville jeg føle eget medlemskap forferdelig egoistisk – og tacky (utlagt: materialistisk, uten tanke for at slik pompøsitet sannsynligvis er adskillige hakk verre, holier than Thou og greier).

Hånd i hanke

Men nå er jeg på glid (ikke “gli”, som brorparten av bladsmørerne våre så innsiktsfullt skriver). Kall meg endelig treg, som har brukt 30 aktive yrkesår på å innse at uselviskhet og faglighet ikke lenger anses dyder. Nåja, det har jeg vel strengt tatt visst. Valget om å gå i utakt har vært ytterst bevisst. I nøden spiser fanden imidlertid bevingede små. Her krypes til kors, i sterkt forsinket erkjennelse av at det er umulig å tjene andres formål når man har hodet under vann.

Følgelig, kjære oversetterforening: Har dere plass til en nyslått egoist (til)?

Og med dette skulle for øvrig kulturlivets edle motiver være fastslått, én gang for alle.

Hittidig backlog, i egenmarkedsføringens nyfunne tegn, minus den nyankomne: