Total forvirring

Stikkord

nynorsk, språk

“Australias underlege [et eller annet]“, stod det på tv-skjermen, og jeg tenkte at jaja, det fins overleger, så må det vel finnes underleger. Til jeg så hele programtittelen:

“Australias underlege historie”

Nynorsk?

Kommer ikke til å skje.

Anti-elitisme

Stikkord

elitisme, språk

Jeg har aldri helt begrepet meg på fascinasjonen for det elitistiske
– på bekostning av det elegant elitære, vel å merke.

— Jarle Petterson (som er forbannet fornøyd med seg selv nå)

Og ser jeg “vel og merke” én gang til, så smeller’e!

What’s in a name?

Stikkord

bokmål, melk, nynorsk, språk, TINE

Medgi at det er komisk. Fra sommeren vil all lettmelk på Vestlandet selges som lettmjølk, med nynorsk kartongtekst, mens helmelken forblir helmelk – på bokmål. Men hva med varemerket? Tine ASA, tidligere kjent som Norske Meierier BA, markedsfører melkeproduktene under varemerket TineMelk.

Som vi vet, fins det ingen regler for navn. Vi får likevel tro at målfolket også har fremmet krav om navnebytte – formodentlig til TineMjølk, med alt hva parallelle varemerker på ens produkt innebærer av økte markedsføringskostnader. Men hva gjør man ikke for å stritte imot det uunngåelige?

Her er det, som jeg illustrerer for oven, tale om å flytte ringen over to a-er, fra “fra gårder” til “frå garder” – foruten varemerket, seff. Og en masse liten tekst ingen likevel leser. La oss likevel anta at kravet er fremmet av folk som har slikt å gjøre.

Rettelse: Ettersom gårder er hankjønnsord, både på bokmål og nynorsk, skal det rimeligvis lyde: “[…] frå gardar på Vestlandet”. Stor forglemmelse. Like forbannet hviler det et relativt komisk skjær over det hele. For å si det mildt.

Rub-a-dub-dub

Stikkord

barn, språk, TV

Siste dub-nytt fra alltid språkutviklende Disney Channel, hvis utømmelige visdom vi eksponerer avkommet for:

En sånn derre snobb som har gått på boarding-skole.

Sånn apropos forleden tweet:

Har sett Disney Channel med jentungen. De folka der er faen meg troende til å dubbe engelsk regissør til norsk "direktør".—
Jarle Petterson (@JarlePetterson) April 11, 2012

Dedikasjon

Stikkord

angst, arbeid, språk

Våknet kaldsvett. Overbevist om at jeg hadde begått en å/og-feil noensteds.—
Jarle Petterson (@JarlePetterson) March 26, 2012

Tvilsomt kosthold

Stikkord

mat, nazisme, språk

Når man bor i nynorskland, oppvokst med bokmål, blir en og annen språklig snurrighet nesten ikke til å unngå. Det forholder seg sikkert likedan for nynorskfolk i bokmålsstrøk. I dag, for eksempel, slumpet jeg over pakken over i frysedisken, merket “Røkt svinekam Heil m/bein”, som umiddelbart vakte urovekkende bilder for mitt indre (jeg har visst slikt å gjøre):

Heil og bein i grell forening. Andre tolkninger av “heil” fins tross alt ikke – i min målform. Men det hadde nok blitt “ben”, omtrent som i Ari.  Skjønt “røkt” på nynorsk? Jeg tror ikke det.

Det hele minner meg for øvrig om minst like urovekkende tildragelser i butikkhyllene ved tidligere høver. Jeg er, etter megen overveielse, kommet til at arbeidet med et knippe nazi-biografier hin år, som blant annet tok for seg Adolf Hitlers kosthold i minste detalj, skapte usunne koblinger mellom nazisme og mat. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si, men det kan da umulig være bra?

Jeg tør dog hevde at det er et visst hold i overskriften, idet svinekam, i motsetning til jødekaker (bildet over t.h.), ikke umiddelbart kan anses videre kosher. Jeg tror det er best jeg slutter her.

Geek Heaven

Stikkord

IT, landsbygda, nynorsk, språk

Det vanket ny toalettveske på far til jul. Mer interessant er det muligens at den er utstyrt med “Byte-kort”, som påkalte utallige juhuer hos min indre geek. I alle fall til det demret at nynorsken for anledningen er helt uforbundet med eventuelle bits and bytes.

Når det er sagt, er informasjonsteknologien langt fremskreden på bygda. Det må den også nesten være, om man overhodet skal ha håp om å se andre mennesker – om aldri så virtuelle.

Daff passordkalkulator

Stikkord

nettbank, språk

Jeg hadde nettopp en telefonsamtale med en hyggelig dame i banken min, som lovet at hun skulle aktivisere (som hun uttrykte det) den nye passordkalkulatoren min til nettbanken.

Men kalkulatoren forholdt seg like urørlig, der den lå på skrivebordet. I alle fall til jeg trykket på knappene.

Skulle jeg klage dem inn for villedende markedsføring?

Sen tilføyelse: Jeg innser at den språklige misforståelsen trolig er mer utbredt enn jeg har likt å innrømme, og at poenget dermed også kan ha gått en og annen leser hus forbi (skjønt det virkelig betviles). Følgelig:

aktivisere -te; -ing gjøre aktiv; sette noen i gang med noe: en lærer må kunne aktivisere elevene
Etym.: avl. av ▶aktiv
Publikasjon: Norsk ordbok

Og:

aktivere -er, -te, -tgjøre aktiv, sette i funksjon

Nynorsk: aktivere
Publikasjon: Bokmål

Eller:

aktivere -te; -ing
1 oppføre som aktivum: bedriften aktiverte beholdningen av ukurante varer
2 gjøre virksom: aktivert karbon; nødpeilesenderen aktiveres når den kastes overbord

Publikasjon: Norsk ordbok

Dabla på glattisen

Stikkord

Dagbladet, hålke, journalistikk, språk

For å være helt ærlig, begynner jeg snart å få litt vondt av Dagbladet, så mye tyn som avisen får, både for tap av journalistisk troverdighet, og en rettskrivning som befinner seg noen hakk under pari.

La meg derfor skynde meg å understreke min overbevisning, om at det er like dårlig stelt i de fleste andre redaksjoner. At jeg bykser innom Dagbladets nettutgave, er helt enkelt blitt en vanesak, som bidrar til at forekomsten – det vil si avdekkingen av forekomst – av skrivefeil er så mye høyere enn hos dem jeg besøker på mye sjeldnere basis.

I dag fikk jeg likevel ekstra vondt av avisen, som har prestert en “Holke-alarm!” på den trykte førstesiden (se faksimilen). Ett er de evinnelige alarmene, enten de nå gjelder flått eller smør, men hålke skal nå engang skrives som det skal:

hålke -n glatt islag, særl. på vei el. gate: gli og falle på hålken

Etym.: avl. av gno. háll , dial. hål glatt

Publikasjon: Norsk ordbok

Når slike blemmer figurerer på forsiden, til alt overmål på topp, blir ønsket om å sende Dagbladet-redaksjonen noen ekstra varme og medlidende tanker, spesielt påtrengende. I bunn og grunn er det et lite under at det har passert, så mange som tusler forbi førstesiden på desken i løpet av kveldinga (for ikke å nevne at det har sittet et helt team og utarbeidet den).

Men nå er vel ikke skriveferdigheter først og fremst det vi bør forvente av våre dagers penneknekter. Likevel fristes man til å felle en liten tåre på Dagbladets vegne. For rett skal være rett:

Hvor mye juling skal egentlig en avis måtte utstå?

«Den gode nazisten» gjemte unna millionformue av jødisk kunst – nyheter – Dagbladet.no

Stikkord

Albert Speer, Dagbladet, jul, språk

Forskning som kom på bordet de siste månedene av Speers liv, viste klart og tydelig hvilken viktig rolle han spilte for å holde julene i gang det siste året av krigen.

Min personlige oppfatning: Noen i Dagbladet gleder seg veldig til jul.

via «Den gode nazisten» gjemte unna millionformue av jødisk kunst – nyheter – Dagbladet.no.