Sneen laver ned her på den ytterste nøkne. Den observante leser vil dessforuten har registrert et tiltagende innslag av riksmålsk sprogføring i de nedtegnede annaler – en allergisk reaksjon på målformen som praktiseres i den umiddelbare nærhet, inkludert dialektale abnormiteter. Riksmål it is, then, sa han, og ga seg Ordet (se billedet) i vold. Men den har sin pris, den riksmålske sneen, ikke minst i anledning den som for tiden laver:
Det sner, det sner – tiddelibom
Det er det det gjer – tiddelibom
Det sner så meget mer enn fer
Tiddelibom og huttemegtu
Nu og vel&vel. Det er en pris jeg er villig til å betale. For øvrig jages julen på dør, som det stakkarslige synet for neden vil vise. Det skal bli pokker så godt.
Nedtegnelser 