Tid for å grave opp stridsøksen

Nei, man skulle ikke æreskjelle Kreml igjen? Det begynner å bli en stund siden man slengte dritt om russerne, og det merkes på trafikken.

Som nevnt i en bloggpost her om dagen, besøkes bloggen hovedsakelig av nyfikne sambygdinger, og en håndfull utenlandske etterretningsorganisasjoner. Det er en sannhet med mindre modifikasjoner, dog. Siden det er gått innpå én måned siden man beblogget russiske anliggender, er det gått omtrent like lang tid siden siste besøk FSB-besøk, med unntak av sporadiske stikkprøver – og det kan vi vel ikke være bekjent av?

Bloggers typosovjetiske konstruksjon.
Bloggers typosovjetiske konstruksjon.

Dessforuten må det medgis at jeg begynner å savne våre østlige vaktbikkjer. Man setter sin ære i å fot- og forfølges av vår gamle, formodentlig også «fornyede», erkefiende, nemlig, og har innsett at jeg har forsømt meg grovt i det siste, og at det muligens er tid for å stramme tommeskruen noen hakk.

Det skulle i alle fall være nok å ta av.

La meg tenke.

I mellomtiden nytter jeg høvet til å publisere Vladimir-portrettet for oven, smått elektronisk manipuleret av eget gode selv.

Denne bloggen er blottet for intensjoner om interaksjon, men man fremstår jo nødig feig, så kommentarfeltet er åpent. In general comments are not encouraged, as I rarely have the time to engage in discussions, but please feel free, if you so desire.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s