På vei mot et totalitært, rasefiendtlig samfunn – og det er som det må være

Vi lever, enn så lenge, i et liberalt demokrati, med alt det innebærer av det vi anser selvskrevne friheter, som for eksempel retten til ytring. Alt sammen verdier vi får tro mange av oss gjerne ofrer mye for å bevare, enda det inkluderer de antiliberale kreftenes adgang til det offentlige rom.

Det er en demokratiform også denne bloggeren gladelig ofrer venstrearmen for (og jeg skriver med keiva!), eksteemistenes ytringsfrihet inkludert. Men tror samtidig vi gjør klokt i å legge oss på sinne at det er dem som vinner folkets hjerter, i alle fall i den forstand at de blir flere, noe de alt er (bare spør deg hvor mange i din omgangskrets som engang våget å ytre seg så nedsettende om andre folkeslag, for … la oss si tyve år siden). Er de først blitt flere, har vi også flere meningsbærere, som i sin tur skaper meningsbærere, som igjen … Ja, du ser sikkert hvor jeg vil.

Det ekstremes såkalte normalitet er engang påvist, ad nauseam. Forøkelsen er angivelig eksponentiell, etter hva de forteller – og hva vi ser.

Nettopp utsiktene til at vårt liberale demokrati skaper grobunn for de antiliberale kreftene, tjener selvfølgelig som demonstrasjon på at et fritt samfunn fungerer, og må derfor forsvares, mot dem som motarbeider det, ved å slippe dem til, slik at deres arbeid for å rasere det kan fortsette ufortrødent.

Jeg lød ikke ironisk nå, gjorde jeg vel? Faktum er, plagsomt nok, at jeg ikke ironiserer. For hvordan ivre for et liberalt demokrati – uten å praktisere det, enda utfallet, som en direkte følge derav, kan bli et totalitært, rasefiendtlig samfunn, smidd etter Hege Storhaug og Peder Are «Fjordman» Nøstvold Jensens maler?

Det er en risiko ethvert liberalt samfunn må løpe, og en kamp just nevnte krefter er i ferd med å vinne (det er nok å se på hvilke regjeringer vi velger oss). Paradoksalt nok som ytringsfrihetens triumf, siden det engang er dummere å predike et fritt samfunn, enn å leve i et.

Det er som det må være, skal vi være et liberalt demokrati.

Så lenge det varer, selvfølgelig.

Illustrasjon: Human Rights Services informasjonsleder Hege Storhaug. Bloggers tegning.

Denne bloggen er blottet for intensjoner om interaksjon, men man fremstår jo nødig feig, så kommentarfeltet er åpent. In general comments are not encouraged, as I rarely have the time to engage in discussions, but please feel free, if you so desire.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s