Behovet for å rose det 21. århundres norske presse, er ikke direkte påtrengende, som mine sporadiske lesere utvilsomt vil ha registrert, selv om det hender den glimter til, slik VG gjorde i helgen, med de aller siste i den endeløse rekken brudd på regler og etikk i bergenspolitiet, skjønt det journalistiske håndverket begrenser seg til formidling av en varslerrapport, som slumpet til å ramle i avisens fang.
Prisverdig at de deler med leserne er det nå lell.
Det enkle faktum at man er født og oppvokst i Bergen, gir rimeligvis ikke grunnlag for et kvalifisert syn på den lokale politietatens praksis, men en gang i verden, for en tre-fire tiårs tid siden, hadde man inngående kjennskap til byens formelle og uformelle maktstrukturer – og er det én ting man kan hevde om Bergen, er det at byen er helt Twin Peaks, og bestrider enhver utvikling og forandring, med nebb og med klør. Som også er årsak til at man anser sine gamle erfaringer vel så gyldig nå, som på tidlig 1980-tall – på hvilket tidspunkt ukulturen, blant annet representert ved politivoldsakene og bumerangsakene, alt var kjente fenomener.
Selvfølgelig vet jeg ikke hvorfor alt går så fryktelig galt i Bergen, med hvilket jeg ingenlunde begrenser meg til politiet. Det jeg imidlertid vet, er at næringsliv, handelsstand, politikk, forvaltning og rettsapparat, fra politi, via advokat- til dommerstand, er svært tett sammenfiltret, gjennom buekorpsenes gamlekar-foreninger, Selskabet den gode hensigt (kjegleklubben), 17. mai-komité, losjer, SK Brann, Salgs- og reklameforeningen, Bergens rederiforening, «herremiddager», Bergen Høyre og allehånde nettverk med lange tradisjoner, alle preget av et imponerende monn gjensidig lojalitet, som stikker kjepper i ethvert hjul som kan tenkes å trille i en retning som bringer noen av leddene i vanry. Og de vanker der, alle mann alle – for menn er de i all hovedsak, fortsatt, fortrinnsvis iført livkjole.
Inviter en nyttig byråkrat og embedsmann inn i varmen, og ubrytelige vennskapsbånd er knytt. Før du vet ordet av det, sjangler inspektør Snusen og konsul Kjell Tring smått forsoffent opp gjennom Kalfaret, etter en fuktig kveld i Kjegleklubben. Da begriper man også hvor fort det kan bære så fryktelig galt avsted. Bergen i en skallet nøtt, for større er byen altså ikke.
Det er rent så man får vondt av egnens politimester, som levnes få andre valg enn å lyve landet huden full på riksdekkende TV, med mindre, selvfølgelig, han inngår i uvesenet.
For du blir ikke sittende som politimester uten. Det siste er mer av en antagelse enn en påstand – men en jeg tror favner all gjøren og laden mellom fjellom syv. For, som det heter i sangen som bringer dem alle i stram giv akt, Udsigter fra Ulriken (muligens bedre kjent som Bergensiana eller Nystemten – bloggers uthevelser):
Bedre frem, Bergen, det Handelens Sæde,
strækkende Arme om seilbare Vaag.
Derhen høifarmede Jægter med Glæde
rustes hver Sommer til dobbelte Tog;
derfra gaae Skibe saa vide om Land;
der kiøber, der sælger, der handler hver Mand.
Og handelsvarer kan være så mangt – like ned til ens sjel og integritet (spør doktor Faust – eller en hvilken som helst cruisereder, på jakt etter gudmor).
Jeg vet hvor konspirasjonsteoretiserende det lyder, men tro meg, de bergenske bindingene er av et helt spesielt slag. Deri tror jeg også vi finner mye av svaret på at så mye i Bergen går som det går.
Toppfoto: Politibil (utsnitt). Fotograf: Ralf Roletschek/Wikimedia Commons.
En fersk Bergenspolitiker fortalte meg at det på et møte i en kontroversiell sak var enighet om en beslutning, fram til en i salen tok ordet og sa at han representerte familiene og disse var kommet fram til slik og sånn. Selvsagt ble det politiske vedtaket da slik som familiene ville. Vi var begge ganske sjokkerte. Hadde tatt seg ut om noen hadde sagt det i Oslo-politikken. :-)
LikerLikt av 1 person
Akkurat sånn er det, Lars.
Jeg vet hvor ubegripelig det må virke for utenforstående, men maktkonsentrasjonen er påtagelig – og svært ofte utenfor de formelle kanalene, en kunst det høyere borgerskapets barn skoleres i, fra temmelig ung alder av. Ofte seg imellom.
Og ja, selv om miljøene definitivt også fins i Oslo, har de en lang vei å gå, om de har ambisjoner om å gjennomsyre lokalsamfunnet i samme grad som i Bergen.
Det spørs om jeg hadde våget å uttale meg så fritt om saken, dersom jeg fortsatt bodde der, for å si det sånn.
LikerLiker
Tilbaketråkk: Si det som det er, Songstad – Nedtegnelser
Tilbaketråkk: Hva er det med Bergen og omegn? – Nedtegnelser
Tilbaketråkk: Hele Bergen frifunnet – Nedtegnelser
Tilbaketråkk: Si det som det er, Songstad – Nedtegnelser