Tight Fit: The Lion Sleeps Tonight

Ich bin ein Berliner

Tyske serieskapere har virkelig svingt seg i senere år, som jeg var inne på i en bepostelse for innpå to år siden, og herligheten ser ut til ingen ende å ta, som vi nylig fikk bekreftet med den tredje sesongen av Babylon Berlin, som har gått på Krinken i senere uker, og stadig er tilgjengelig her, om du skulle være blant de ulykksalige, hvis hus serien gikk helt forbi.

La meg først presisere at dette ikke er en serie som levner seeren i åndeløs spenning, skjønt den jo er bygget som en thriller, breddfull av mord, narkotikamisbruk og usedelighet, men nei … Her er det tidsbildet serien tegner, som holder deg klistret til skjermen, så ubeskrivelig vakkert malt, i all sin sosiale nød og grimhet, der vi bæres tilbake til 1920-tallets frivole Berlin, som på én og samme tid var den mest liberale byen i Europa – og en sydende pøl av voldelige sammenstøt, mellom brunskjorter og kommunister.

På mange måter er Weimarrepublikkens siste krampetrekninger bakteppet for hele serien, og i den siste sesongen: opptakten til børskrakket på Wall Street i slutten av oktober 1929, og det er jo ikke fritt for at man lett forledes til å trekke paralleller til vår egen tids tumulter.

Javel, så må jeg bryte sammen og bekjenne min livslange fascinasjon for tysk estetikk anno dazumal (si «Bauhaus» til meg, så har du det gående), men la ikke det hindre deg i å stifte bekjentskap med en verden som skulle farge ettertiden, på flere måter enn vi er klar over.

Soundtracket er heller ikke å forakte, her ved Severija Janušauskaitės fremføring av kjenningslåta Zu Asche, zu Staub, fra seriens første sesong for tre år siden:

Jeg kunne intellektualisere, utbrodere og sette tingene mer i kontekst, men nøyer meg med å fastslå at dette er noe du ikke vil gå glipp av. Etter denne opplevelsen kan jeg i alle fall istemme salig JFKs etter hvert ganske forslitte tilståelse: Ich bin ein Berliner (enda godt han ikke var i Hamburg, si!).

P.S. Skulle du være blant stakkarene som deler min fascinasjon for epoken, kan jeg på det varmeste også anbefale en svipptur bortom 「 FLOMM 」 THE BATTLE For MODeRN 1923. Just sayin’.

Etter knapt å ha fordøyd mesterverket Babylon Berlin, sendt på NRK før jul (og i skrivende stund fortsatt tilgjengelig på NRK TV, som det nå heter), tro sannelig Krinken til med nok et tysk MeisterstückDas Boot, som fortsetter der Wolfgang Petersens 1981-epos slapp.

Også denne serien tilgjengelig på nett – idet dette publiseres. Det er bare å gå hen og se.

Og hva svarer vi da?

«Jawohl, Herr Kaleun!»

Posting a picture I shot of the below Michal Trpák umbrella man last year, I’m ashamed to admit that I completely ignored the above lady, hanging practically next to him – as well as the fly on the wall.

Unless, of course, she decided to join her fellow umbrella user, some time between last summer and two weeks ago. You never know.

Umbrella man, Michal Trpák.

K on Sun

Fully aware that I’ve posted both a photograph and a YouTube clip of this before, the last time we visited, a year and a half ago, David Černý’s 39-ton kinetic Kafka head didn’t move, so filmed this some two weeks ago.

The baby, 2001. The sum total of ten of David Černý’s babies, 350 centimetres long and 260 centimetres tall, have been put up on different sites in Prague. This one, along with two others, on Kampa.

Il Commendatore, 2000, Anna Chromy (b 1940).

Bronze sculpture in memory of Mozart’s Don Giovanni premiere in Prague on 29 October 1787, put up in front of the National theatre, in which it premiered.

Ai Weiwei: Law of the Journey

 

Visited (in the Prague National Gallery, Trade Fair Palace) on 21 October 2017.

The exhibition Law of the Journey is Ai Weiwei’s multi-layered, epic statement on the human condition: an artist’s expression of empathy and moral concern in the face of continuous, uncontrolled destruction and carnage. Hosted in a building of symbolic historical charge – a former 1928 Trade Fair Palace which in 1939–1941 served as an assembly point for Jews before their deportation to the concentration camp in Terezín [aka Theresienstadt, blogger’s remark] – it works as a site-specific parable, a form of (public) speech, carrying a transgressive power of cathartic experience, but also a rhetoric of failure, paradox and resignation. Like Noah’s Ark, a monumental rubber boat is a contemporary vessel of forced exodus, floating hopelessly within the immense, oceanic abyss of the Gallery’s post-industrial, cathedral-like Big Hall. Set for a journey across the unknown and the infinite, an overcrowded life raft carries ‘the vanguard of their people’, as Hannah Arendt described the illegal and the stateless in her seminal 1943 essay, We Refugees: over 300 figures, squeezed within the confines of a temporary shelter, undertake a journey ‘far out into the unnavigated’, fleeing violence and danger.

— Source: The Prague National Gallery

All pictures blogger’s own.

I posted the above picture last year, following our last visit to Prague, with an intention to look up the Museum of Communism the next time we visited the city – which turned out to happen sooner than I expected – about a week ago, to be precise. So made good on promise to self, and shot a few pictures (below).

I shan’t go into details, except maybe by drawing your attention to last week’s RTI Sunday special, Prague edition, in which I described the museum in some detail.

A classic Czech Čezeta 502 scooter, shot in the Národní galerie v Praze in Prague last week.

The original design of the Čezeta is unique amongst scooters. It is unusually long for a two-wheeled vehicle at 2 metres and has a distinctive torpedo-shaped body with full length running boards and a long seat that lifted to reveal a substantial luggage compartment, using space that in most scooters is occupied by the fuel tank. This made the Čezeta ideal for two people and popular with young Czechs and their lovers. The front mudguard is fixed to the body and fully streamlined into the leg shields. The fuel tank is positioned above the front wheel, with the headlight fitted into a recess and a luggage rack on the flat top surface.

From Wikipedia (click here for more).