Don't help the enemy

Jeg har aldri gjort noen hemmelighet av hva jeg mener om WikiLeaks’, Edward Snowden og Anonymous’ virksomhet. Denne andre verdenskrig-plakaten, reprodusert av bloggeren, for optimal gjengivelse, er «dedisert» dem.

Springer Anonymous Isil og Trumps ærend?

Ryktene svirrer igjen, om at hackerkollektivet Anonymous nok en gang akter å ramme terrorgruppen Isil. Det forrige forsøket gjorde ikke rare forskjellen, selv om de utvilsomt fikk stengt utallige Twitter-konti – og mere til. Men et banesår var det vel knappest.

Hin uke ble det også fremmet trusler om aksjoner rettet mot Donald Trump og hans kampanjeapparat. Jeg er redd aksjonene, om truslene nå var mer enn tomme, blir bensin på bålet. Enten fordi amerikanske velgere vil ha seg frabedt innblanding i indre forhold, eller fordi det opphøyer Trump til martyrrollen. I begge tilfeller en seier for fascisten (for jo, det er det han er).

Anonymous består tilsynelatende av en uformalisert sammenslutning umodne bråkmakere, som rett nok har reagert prisverdig på urett av forskjellig slag, men som, til syvende og sist, er mer til skade enn til gavn.

Edward Snowden
Den amerikanskfødte avhopperen Edward Snowden. Bloggerens egen illustrasjon.

I denne sammenhengen kan det være nyttig å huske at de, tillikemed den amerikanske FSB-spionen Edward Snowden (t.h.) og WikiLeaks-grunnlegger Julian Paul Assange, også er instrumentelle i Kina og Russlands propagandakrig – og elektroniske krigføring – mot Vesten.

Det er en ikke fullt så prisverdig rolle, og en vi burde betakke oss for, heller enn å kjøpe Robin Hood-statusen de gir seg selv, og som kritikkløst fremholdes av deres vestlige støttespillere.

Men for all del: Tilhører de i realiteten Isil og Trumps støtteapparat, fortjener de honnør for den geniale tilnærmingen.

Toppillustrasjon: En Guy Fawkes-maske, den uformelle hacker-sammenslutningen Anonymous’ bumerke. Tegnet av bloggeren.