Kunsten å jage velgere på dør

Denne bloggeren kunne med letthet ha vært Ap-velger ved høstens valg. Jeg har vært det før, uten at jeg lot det stoppe der. Ved ett tilfelle lot jeg meg sågar forføre til partimedlemskap, men det var til jeg begrep at partimedlemskap, etter flere forsøk, aldri var for meg.

Likevel kunne jeg som sagt ha gitt partiet min støtte i høst, og det tror jeg gjelder mange med meg. Var det ikke for syke sprell som dette:

You and I both, Wesseltoft.

Kunsten å jage kjernevelgere på dør. Den behersker Arbeiderpartiet på mesterlig vis.

Toppfoto: Ap-leder Jonas Gahr Støre på Arbeiderpartiets landsmøte 2017. Fotograf: Sandra Skillingsås/Arbeiderpartiet, digitalt bearbeidet av blogger.

Frekt politikktyveri

De har bare tatt vår skolepolitikk.

Enten får de finne seg en annen, eller så må vi gjøre det.

– SV og Ap

Det grønnøyde monsteret slår til igjen

Det går forlydender om at Arbeiderpartiet ønsker å fjerne momsfritaket som hittil er blitt landets privilegerte Tesla-eiere, med en snittinntekt på over 1,1 mill norske penger, til del.

Som alltid, til de begunstigedes sterke protester, naturligvis, under henvisning til at ethvert bortfall av privilegier er motivert av god og gammeldags misunnelse.

For det kan umulig ha noe å gjøre med at Ap, sent, men godt, prøver å finne tilbake til sine røtter; arbeidet for et rettferdigere sammfunn – om ikke annet, som et taktisk grep, ett år før kommende stortingsvalg.

Selvfølgelig kan det ikke det.

Hvorom allting er, er det, i kjent stil, helt avgjørende å se til at de som ønsker en rettferdigere fordeling av godene, sitter tilbake med en klar følelse av svartsyke, og ansvar for å sabotere Teslas utvikling av klimavennlige løsninger. Det er en strategi som tross alt pleier å stoppe kjeften på dem. For når alt kommer til alt, hvem ønsker vel å fremstå som klimasabotør – og dertil misunnelig?

Foto: Tesla S. Foto fra tesla.com.

Klart Ap gir bånn oljegass i nord!

Overskriften er en påstand, selvfølgelig, og den er min. Mens debatten om olje- og gassutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja raser på sitt verste, og alle venter spent på Arbeiderpartiets standpunkt, tror jeg trygt vi kan fastslå at partiet lander hvor det pleier; på arbeidsplassenes side.

Kritiske lesere vil sikkert innvende at det var en i overkant skråsikker påstand, men hva er politikk, om ikke kamp om velgergunst? Når man lever i en samtid der majoriteten neppe kunne ha brydd seg mindre om klodens fremtid, men desto mer om egen kjøpekraft, må politikerne også justere politikken deretter, skal de overhodet ha håp om å sikre taburett. Dermed blir også Arbeiderpartiets endelige konklusjon en no-brainer, for større integritet enn som så, det tiltror jeg dem dessverre ikke.

Ap-leder Jonas Gahr Støre. Fotograf: Sandra Skillingsås, Arbeiderpartiet.
Ap-leder Jonas Gahr Støre, foran et tablå av inntil videre uberørt, nordnorsk natur. Fotograf: Sandra Skillingsås, Arbeiderpartiet.

I tillegg syns jeg nesten jeg må peke på at det for tiden er nettopp Nord-Norge som roper på arbeidskraft, som, ulikt Vestlandet, er i fremgang så det synger, noe som rimeligvis slår hull på argumentene om sysselsetting i nord. Om noe, er arbeidsplassene myntet på de nyledige oljearbeiderne i vest – i den grad de akter å flytte på seg. Eventuelt også på importert arbeidskraft.

Føyer man så til det enkle faktum at landet ingenlunde behøver utbyggingen (tvert om), fremstår ekspansjonsiveren i desto underligere lys, men det er rart med det, vi har vent oss til denne overfloden, og mye vil, som bekjent, ha mer. Det gjelder Arbeiderpartiet, vel så mye som Høyre og Frp.

Med et ja til olje- og gassutvinning i «LoVeSe», som det heter, gjør Jonas Gahr Støre seg dessforuten forhåpninger om å stagge, kanskje sågar reversere, velgerlekkasjen til Siv Jensen & co.

Som nevnt oppi lia her: No-brainer.

Men trist, det er det klart det er, når konsekvensene til de grader strir mot hva sittende regjering underskrev i Paris, for under ett år siden – og blir så alvorlige for kommende slekter. Men der har du norsk politikk igjen: Alt handler om nuet, og om stemmene.

Trist er det også å tenke på hva vi kunne ha oppnådd med de samme investeringene i landbaserte næringer, men hey, vi har visst bestemt oss for at olje er tingen, samme hva vi forteller utlendingene, for eksempel i Paris.

Toppfoto: Lastebøye og supplyfartøy på Gullfaks A. Fotograf: Harald Pettersen/Statoil ASA

Genistrek fra Tajik?

– Fjern kongehuset, sier Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik til VG i dag (bak betalingsmurene, men informasjon ønsker, som vi vet, å være gratis, så det fins alltid en råd, for oss som ikke har råd).

Og det er hun jo ikke alene om. Ikke et spesielt utpreget Ap-utspill, kanskje, men et ikke desto mindre usedvanlig utbredt krav. Spørsmålet er bare hvor smart det er av henne å fremme det, for vi aner vel responsen, gjør vi ikke?

«Se der, ja, nå har det begynt! Hva blir det neste? Kristendommen, 17. mai, julenissen og det norske flagget?», spør de sikkert, i de mørkeste avkroker av internettene, noe Tajik selvfølgelig er seg smertelig bevisst.

Og kanskje … Kanskje nettopp derfor er det henne som lufter tanken, enda den er til daglig og upåtalt lufting alle vegne? For hvem andre ville vel risikere anklager om snikislamiserende motiver?

1-0 til Tajik, i så fall – om det går som jeg tror.

Foto: Ap-nestleder Hadia Tajik på talerstolen, med oppbrettede ermer, slik partietiketten dikterer. Fotograf: Sandra Skillingsås, Arbeiderpartiet

Og der var Ap-seieren beseglet

Det blåser en fremmedkritisk vind over øya. Nå er jo ikke akkurat det noen nyhet, men den har nok antatt en del i styrke, etter en mindre voldsepisode i en lokal dagligvarehandel i går, som, etter de hissig svirrende ryktene å dømme, involverte flyktninger fra det afrikanske kontinentet.

Nå kan man saktens spørre seg hvordan det bidrar til å sikre Ap-seier i mandagens valg. Årsaken er en Ap-ordfører, som ber om fornyet tillit – på denne måten:

Valdsepioden fører til at ordføraren vil setja saka opp busetjing av flyktningar opp som ekstrasak på kommunestyremøtet 22. september.

– Ja, kommunestyret bør no få høve til å drøfta om me skal ha eit flyktningeprogram vidare i Tysnes. Me stiller oss til disposisjon og gjer så godt me kan, og så opplever me dette. Då må kommunestyret få høve til å drøfta om me skal fortsetja dette programmet eller ikkje, seier han.

Og resten kan du lese her.

(Man hadde en stund sikret seg Googles mellomlagring – såkalte bufring – av originalartikkelen, som nå er erstattet av den reviderte versjonen, dessverre, uten først å sikre seg skjermdump. Nå er også den forsvunnet, ulykkeligvis.)

Det gjelder å se vindene an, spesielt så tett oppunder valgdagen, og her har vi definitivt en politiker som vet å vende kappen etter dem. For dette var da ukjente takter fra Ap-hold, var det ikke? Jeg vil tro vi må tilbake til Rune Gerhardsens frieri til Frp-folket, med det famøse snillismeutspillet.

Min gjetning, for Tysnes kommune, i ethvert fall: Valgskred for Arbeiderpartiet. For dette var godt politisk håndverk, om det er valgseier man vil ha. I alle fall om stemmekvegets mentale fakulteter har tatt fri. De politiske og moralske implikasjonene derimot, kan man saktens diskutere.

Innvandrer-kritikerne applauderer i det minste – og de er ikke så rent få.

Jeg gratulerer, med ytterst blandede følelser.

Fem gode Ap-talertips

Skulle du noen gang slumpe til å bli invitert til å si noen ord i et arbeiderpartilag, fins det primært fem kritiske faktorer, som kan bidra til trampeklapp og ovasjoner:

  1. Kast jakken
  2. Brett opp skjorteermene
  3. Ta fysisk sats ved poengteringer
  4. Det heter «faaaaagbevegelsen», med ettertrykkelig trykk på det langtrukne førsteleddet
  5. Jens-knekk i nakken

Foto: Jens Stoltenberg på Arbeiderpartiets landsstyremøte 25. mars 2014. Foto fra Aps Flickr-konto.

Jonas Gahr Støre

Det er fremdeles fire uker til valget, og jeg tror Frp kommer til å gjøre et veldig godt valg.

Siv Jensen til db.no

(Skjønt hun har en del partifeller som vil det annerledes)