To nede, åtte å gå

Med det var to, av i alt ti, kapitler i Ilan Pappes Ti myter om Israel oversatt! En personlig milepæl, i et stykke arbeid som ikke utelukkende er språklig utfordrende, men tematisk uhyre interessant.

Man gleder seg til fortsettelsen, men først et avbrudd, for å oversette og publisere en artikkel på annet hold. Er det helg, så er det helg.

Et spennende oversettingsprosjekt

En god ting kan angivelig ikke sies for ofte. Følgelig …

hsmaiprisene_no01

De seneste ukene har det, foruten vedlikehold av eksisterende nettsteder, blitt lansering av gjennomsnittlig ett nytt nettsted i uken på meg. Slikt gjør noe med bloggefrekvensen (og ens relative fravær i sosiale medier). Til alt hell har jeg også minimalt å melde, noe som utvilsomt også har sammenheng med alt nevnte timeplaner.

Og ennå gjenstår det noen (foruten at nettstedene som i tillegg skal vedlikeholdes, selvfølgelig akkumuleres).

Om det teller som forklaring.

Søndagsritualer

FårikålMan er installert på kjøkkenet, mellom en komfyr, hvor helgens fårikål putrer, under sporadisk tilsyn, og en laptop, hvor en presentasjon av vinnerne i en prisutdeling, som finner sted i Oslo førstkommende onsdag, er i ferd med å ta form.

Nominerte kan kontakte undertegnede, for å få rede på om det er behov for å forberede takketale.

Neida.

Men jeg tror det begynner å bli tid for å sette over potetene. Det ordner seg nok. Presentasjonen er lovet klar først i morgen.

Helg på landet, ass …

Europeisk relansering

All work and no play.

Ikke i dag, dog.

Slike ting, hvormed dagene for tiden ere fylt:

I embeds medfør, vel at bemærke (denne bloggens apparisjon må nok avfinne seg med tilværelsen i skyggenes dal, ennå en stund, er man redd).

Summa summarum

Arbeidet dikterte lunsjpause, i betydningen pause fra lunsjpausen.

Vendte tilbake til lunsjbord, en katt – og en brødskive uten leverpostei.

La oss bare si at summen av berøvelsen og kattas berikelse, er noenlunde konstant.

Det daglige brød

Man skriver pressemeldinger. Tre i tallet – om like mange individer, om hvem man intet vet.

De er foredragsholdere, de tre, på et evenement hvis pressemeldinger ikke skal levne noen tvil om at det er the place to be.

Følgelig fordres det en viss entusiasme, et lite monn av halleluja.

Ifølge fruen sitter jeg i alle fall ikke i kassen på Bunnpris, hvilket i og for seg er sant.

Black as midnight

Pete Martell skjenker i en kopp kaffe til Dale Cooper og sheriff Truman.

Pete Martell: Mr. Cooper, how do you take it?

Dale Cooper: Black as midnight on a moonless night.

Pete Martell: Pretty black.

Denne bloggeren er intet unntak. Her inntas kopp på kopp med kullsvart espresso.

◎ܫ◎

 

20140723-124613-45973296.jpg

“Kan jeg gå hjem når det er 30 grader på jobb”, spør Aftenposten (under varemerket Osloby), og får til svar at arbeidsmiljøloven ikke byr på slike grenser, men at Arbeidstilsynet anbefaler en minimumstemperatur på 19° C, og 26° C som maks. Termometeret for oven derimot, viser at tempen bikker 34 lunkne i min ringe skrivehule – som foranlediger hyppig lufting og væskeinntak. Verst er det likevel for PC’n, som truer med å knele hvert 15. minutt (skjønt jeg rakk denne bloggposten, før den kollapset innenfor dette intervallet).

Og kan hende er det vel ikke bare bare å gå hjem, når man arbeider fra hjemmet? You may run, but you cannot hide, and all that jazz.

God sommer, da, De!