Bilfritt sentrum FTW

I noen og tyve år holdt denne bloggeren hus i periferien av, og, i noen år, straks utenfor Oslo. Uten bil.

Det var imidlertid i sentrum man tjente til livets opphold, handlet både husgeråd, gaver og allehånde forbruksartikler – og nøt ute- og kulturlivet.

En drøm, med et så velutbygget kollektivtilbud som byen engang kan smykke seg med. For eksempel bruker toget skarve tolv minutter fra Høvik til Nationaltheatret stasjon (skjønt både T-bane og buss går på samme strekning).

Det eneste skåret i gleden, var sant å si sentrumstrafikken.

Den kunne jeg ha klart meg uten. Nå som man bebor et øysamfunn i havgapet, kunne man sant å si ikke bry seg mindre, muligens.

Undring over de iherdige protestene derimot, kan man saktens unne seg.

Så er man begynt å sitere eget gode selv også. Man er gjerne henvist til det, i jakten på de virkelige gullkornene.

Middelet helliger hensikten

Tesla model S

Amerikanske Tesla, som på løpende samlebånd produserer elbiler med ytelse som en fullblods sportsbil, har slått uventet godt an i Norge, hvor teslatettheten snart er større enn noe annet sted i verden. Skjønt uventet og uventet …

I Norge har bilen slått spesielt godt an. Takket være den særnorske elbilpolitikken, som gir både avgifts- og momsfritak, er bilen speisielt gunstig priset her til lands – i alle fall sammenlignet med prisnivået i opprinnelseslandet USA.

At elbiler – i alle fall enn så lenge – fortsatt får kjøre i kollektivfelt og også nyter godt av en rekke andre særordninger,  gjør bilene populære – særlig i urbane strøk.

Dagbladet 5. juni 2013

Salgssuksessen kan med andre ord ha større rot i særnorsk egoisme enn i et egentlig miljøengasjement, men når enden er god, får vi anta at alt egentlig er godt. Eller sagt på en annen måte:

Noen ganger kan det virke som om myndighetenes middel helliger forbrukernes hensikt – og omvendt.

En tilleggsforklaring til at salget ikke går like strykende i andre land, er rimeligvis også at de overhodet ikke har råd til å kjøpe noe.

I alle høver er det all grunn til å oppmuntre regjeringen til å opprettholde, sågar styrke, denne linjen, skjønt enhver forbruksøkning skjer på klimaet, miljøet og den økonomiske verdensfordelingens bekostning.

Og hybridene gjør det visst ikke så halvgærent, de heller. Det gjelder bare å se seg godt for, når de snikende ullteppene smyger seg lydløst innpå en.