Nu har rekefolket rådd grunnen lenge nok, må de ha tenkt, produktutviklerne, da de la brødhuene i bløt, i sin hvileløse jakt på nye kundegrupper – og heureka: Kveiteloffen er født!

Enten det, eller så er det bare det at jeg bor på landet. Forvirrende er det i ethvert fall.

P.S. til produktutviklerne: Kommer sikkert til å selge som kvarmt kveitebrød!

Tøvete nynorskforbud

Ivar Aasen
Ivar Aasen (Photo credit: Wikipedia)

De fleste vil nok ha fått med seg Hedmark Frps forslag om å forby nynorsk som offisielt språk, og, som denne bloggeren, ristet oppgitt på hodet.

Nå er det ikke det at jeg finner det så vanskelig å betrakte tvang som en uting. For la oss fjese det: For mange har nynorsken et tvangspreg over seg, mens det for andre er bokmålet som er forbundet med tvang.

Det enkleste, i rike, lille Norge, ville nok være et separat nynorsk radio- og TV-tilbud, tillikemed nynorske riksmedier, med opplag og utgivelsesfrekvens tilpasset etterspørselen (det der om at sidemålsundervisningen skal være valgfag eller obligatorisk, ville dermed også bli av underordnet betydning).

Ikke at nynorskbrukere bør nektes adgang til bokmålsmedier eller vice-versa, altså, men tvangsaspektet, som åpenbart faller mange så tungt for brystet, ville i det minste forsvinne.

Problem solved. Og alle ville bli glade og vel forlikte.

Og så kan Frp få pusle med sitt.

Et språkfascist-barns prøvelser

20140405-142841.jpg

Beretningene florerer, mellom stive permer, i aviser og TV-dokumentarer, om de prøvelser som er blitt NS-barna og tyskerungene til del.

Dette, eller snarere: bildet for oven, er fortellingen om en ordfascists datter, min egen (11), hvis prøvelser er ulidelige, på gjentatt og daglig basis.

Til min forundring flyter pussig nok kommunikasjonen mellom oss lekende lett, på hennes nynorsk- og bokmålshybrid, og mitt enn så lenge ubsesudlede bokmål, men jeg er ikke sikker på om miksen er like uproblematisk på skolen.

Vi skulle nok ha nøyd oss med ett skriftspråk i #dettalandet.

Ropte han, i bunnløs frustrasjon, hyttende mot en himmel grå. Men kunne like godt ha tilføyd «Jeg driter i hvilket, gjerne esperanto for meg!».

Ikke desto mindre: De som hevder NS-barna og tyskerungene har det tøft, har nok ikke prøvd seg som barn av språkfascister.

Nevner kun.

Jeg var nær å sette espresso’n i halsen, da jeg leste overskriften «Stort engasjement for bokmålet» i lokalavisen Bladet Tysnes, men hadde blingset.

Selvfølgelig hadde jeg det.

«Stort engasjement for bokbåten» stod det, naturligvis. Men så er jeg jo evig optimist, da.

Bokbåten "Epos" til kai i Lundegrend.
Bokbåten «Epos» til kai i Lundegrend.

De nynorske bokmålingene

Apollo 13: Astronaut Jim Lovell (Tom Hanks) klar for et siste oppdrag, en reise til månen. Promo-foto fra Universal Studios (teksten har jeg for anledningen lagt på selv, men slik ble det altså oversatt).
Apollo 13: Astronaut Jim Lovell (Tom Hanks) klar for et siste oppdrag, en reise til månen. Promo-foto fra Universal Studios (teksten har jeg for anledningen lagt på selv, men slik ble det altså oversatt).

«Bedde du nå?» spurte en TV-karakter den andre. I den norske teksten, vel å merke. Jeg husker ikke lenger hva han egentlig sa, men det var vel noe à la «Did I just see you pray?»

«Bedde», altså, ikke «ba».

Sånt skjer nesten hver gang en bergenser, som presumptivt burde vite  bedre, eller en nynorsking, tekster bokmål. Det er rart med det, normalt er det ikke så lett å fastslå TV-teksterens geografiske opphav, men når jeg ser garpegenitiver eller «lyger», i stedet for normale «lyver», vet jeg at det er en bergenser på ferde – eller en nynorsking, som har tatt seg vann over hodet. Ikke at «lyger» er feil bokmål, altså. Formen er tillatt, den, av hensyn til dem som måtte grense til det nynorske, noe som også er poenget.

Og så har vi de sedvanlige, geografisk uavhengige tabbene, type:

Tekstet: «Åhh Herre Gud, det er ingenting til venstre!»
Original: «Ohh my god, there’s nothing left!»
(Kaptein Steven Hillers kjæreste i Independence Day, 1996)

Tekstet: «Vi er alle bundet til reglene på denne siden av huset.»
Original: «We are all bound by these ciderhouse-rules.»
(Mr Rose i Siderhusreglene, 1999)

Og sminkesexen (make-up sex) kjenner vi jo alle.

Men det er en annen skål. For her er greia: Fruen har evig rett, når hun, i sine forsøk på å ramme den bergenske stoltheten jeg mangler, påpeker at bergensk egentlig er en landsens dialekt, brukt av mennesker som, av relativt ubegripelige årsaker, sverger til bokmålsk skrift. Som er synd, egentlig, når dialekten er til hinder for rettskrivningen.

Ikke at jeg dermed tillegger dem for større nynorskevner, altså.

Da gjenstår det vel bare for meg å finne et egnet skjulested for de nærmeste tiårene.

P.S. La meg for ordens skyld tilføye at «bedde» hverken er fugl eller fisk (altså hverken nynorsk eller bokmål), men et slags barnespråk, på linje med «skjærte» for «skar», og «tilbydde» for «tilbød». Men jeg kjenner «mine» pappenheimere, strilene i forkledning (skjønt jeg nok burde holde klokelig kjeft, med den svenske herkomsten og allting).

P.P.S. I ettertid har en kjenning minnet meg på nok en umiskjennelig geografisk markør udi det TV-tekstlige: «Boss», som en annen cosa nostra-gudfar, i stedet for «søppel». Jeg fatter ikke hvordan jeg kunne glemme … Ikke desto mindre: Søppeldynga Springsteen FTW!

TineMelk

Medgi at det er komisk. Fra sommeren vil all lettmelk på Vestlandet selges som lettmjølk, med nynorsk kartongtekst, mens helmelken forblir helmelk – på bokmål. Men hva med varemerket? Tine ASA, tidligere kjent som Norske Meierier BA, markedsfører melkeproduktene under varemerket TineMelk.

Som vi vet, fins det ingen regler for navn. Vi får likevel tro at målfolket også har fremmet krav om navnebytte – formodentlig til TineMjølk, med alt hva parallelle varemerker på ens produkt innebærer av økte markedsføringskostnader. Men hva gjør man ikke for å stritte imot det uunngåelige?

Her er det, som jeg illustrerer for oven, tale om å flytte ringen over to a-er, fra «fra gårder» til «frå garder» – foruten varemerket, seff. Og en masse liten tekst ingen likevel leser. La oss likevel anta at kravet er fremmet av folk som har slikt å gjøre.

Rettelse: Ettersom gårder er hankjønnsord, både på bokmål og nynorsk, skal det rimeligvis lyde: «[…] frå gardar på Vestlandet». Stor forglemmelse. Like forbannet hviler det et relativt komisk skjær over det hele. For å si det mildt.

Nynorsksabotøren

Datter: Yay, jeg kan ringe [venninnens navn] om ti minutt!

Jeg: Det heter «ett minutt» og «ti minutter«.

Datter: Ja, men jeg [!] snakker nynorsk!

Jeg: Jaha?