Om jeg ikke husker mye feil, satte jeg meg fore å begå en samling norsk clip art, her om uken, men må nok se i øynene at jeg ikke kan gå like detaljert til verks, skal jeg ha håp om noen gang å komme i mål.

I så fall skulle jeg ha tatt meg forholdsvis fett betalt – noe som formodentlig er i strid med all clip art-bruks intensjoner. Vel ligger djevelen i detaljene, men det får være grenser! Færre detaljer fra nå av, og, antagelig, mer en façe enn på skrått.

VW hjulkapsel
Hjulkapsel på ambulanse. Bloggers egen tegning.

Utover det er man i bunn og grunn fornøyd.

P.S. Man har, som Ingrid Espelid, juksa litt, da. Hjulkapsler, og et par av lyktene, er tegnet kun én gang – og duplisert. Det er liksom en av fordelene med datagrafikk.

P.P.S. Og som alltid, når det kommer til presisjonsarbeid, er det noen detaljer som er uteblitt. Følgelig og derfor:

Ambulanse
Oppdatert, datagrafisk fremstilling av ambulanse – med fingerte helseforetak-betegnelser. Bloggers tegning.

Det er en av de helgene. Fruen sitter over tegnebordet, i full sving med en av sine sedvanlig (sykt) detaljerte strektegninger – et møysommelig arbeid, som nok tar det meste av helgen, og adskillig mer til. Tilgi uskarpheten, thi man fotograferte hastig, usanksjonert og i skjul, med gammelt mobilkamera uten stabilisator (noe man imidlertid håper det snart blir en råd med):

Blomstertegning
Fruen tegner blomster.

Følgelig er det lite annet å gjøre, enn å gjenopplive gamle planer om å etablere et heilnorsk clip art-bibliotek:

Ambulanse
Norsk ambulanse. A work in progress, som det heter, som nærmer seg ferdigstilling, bare de siste lyktene, sidevinduene og dekalene kommer på plass. Bloggers tegning.

Et ytterst relevant behov, spesielt etter at Microsoft skrotet sitt her om året, hvor mangelfullt det enn var.

Men det er rart med hvordan menn og kvinns henfaller til så forskjellige motiver. Blomster versus knapper, knotter og biler, lissm. Hvor stereotyp kan man bli? Rett nok er egen motivasjon å få på plass et clip art-arkiv tilpasset norske forhold, men lell. Teknisk har jeg heller ikke utviklet meg nevneverdig, på de noen og tredve årene som er gått siden jeg begynte å arbeide med vektorisert datagrafikk. Her står jeg kort og godt på stedet hvil, skjønt det som helgesyssel er helt ok.

Én ting tror jeg likevel trygt jeg kan fastslå. Skal jeg ha håp om å få biblioteket ferdig innen overskuelig fremtid, kan jeg bare ikke fortsette å gå like detaljert til verks:

VW hjulkapsel
Hjulkapsel på ambulanse. Bloggers egen tegning.

Skjønt fruen ikke er helt borte vekk, hun heller:

Blomsterdetalj
Utsnitt av kone pones blomstertegning, i all sin uskarpe prakt.

Ett anser man i alle fall relativt sikkert: Skulle De ikke høre mer fra herværende blogger med det første, beror det nok på grisebank for uautorisert gjengivelse av fruens kunst. Dog nærer man håp om at hennes egen deling derav virker i formildende retning.

Nu tilbake til ambulansen. Man kan behøve en før man aner.

– Scener fra et ekte skap

Som regel, når man behøver en illustrasjon, tegner man den simpelthen, men noen ganger lyt dæ skje furt. I slike tilfeller har man gjennom årene hatt en viss glede av clip-arten, eller utklippstegningene, om man vil. De vet, slike vi alle har lekt med i Powerpoint, om de fleste av dem er aldri så stiliserte.

Nå har det seg likevel slik at man rett som det er finner clip-arten heller irrelevant, utenlandsk som den engang er, og gjerne skulle hatt et arkiv ferdige illustrasjoner med norske motiver, og er kommet til at fraværet av den slags på markedet, påkaller en smule egeninnsats. Nød lærer naken kvinne og all den jazzen, De vet.

Og før man vet ordet av, gir man seg et formidabelt prosjekt i vold, som utvilsomt vil ta evigheter, og debuterer med en norsk 200-lapp, men kan neppe gjøre regning med å gjøre karriere som falskmyntner, som det fremgår av tegningen for oven. Kristian Birkeland er vel ikke helt seg selv, han heller. Som utklippstegning i trykksaker, presentasjoner og slikt, skulle den likevel gjøre susen, meg tykkes. Skjønt jeg nok ikke hadde begynt med norske pengesedler, hadde jeg visst dette da jeg startet. Men gjort er gjort.

Skulle kolleksjonen bli stor nok, ender jeg nok med å gjøre den tilgjengelig for andre som har følt det samme savnet, men det lerretet er nok langt å bleke – eventuelt å tegne på.

Hverken for mennesker eller dyr

20131230-160838.jpgDyret hadde åpenbart et viktig ærend, der det stod, mjauende foran døren, som sporenstreks ble åpnet, slik jeg pleier, når jeg blir bedt.

Hun myste ut, før hun vendte snuten inn igjen, på vei mot badet, der kattedoen står. Og jeg klandrer henne ikke.

Dette været egner seg hverken for to- eller firbente, skjønt det granngivelig er som det pleier.

I samme momangen fikk far et påskudd til å publisere nok en vektorgrafisk parapluie (av flere), i sitt vedvarende forsøk på å erstatte MS Offices bortfalte clip art-arkiv – med egne illustrasjoner. Et prosjekt som formodentlig hadde blitt min død, mente jeg snev av alvor med det.