Ulvetider

Jeg medgir villig vekk at ulvespørsmålet nok ikke har vært blant dem som har opptatt meg aller mest, men nu er det visst aldeles uunngåelig blitt.

Personlig finner man det vanskelig å begripe at utfordringen kan være større enn at man faktisk passer buskapen, slik man gjorde før i verden, men det kolliderer antagelig med moderne landsbruks økte krav til profittmaksimering, og det blir det jo ikke mange sydenturer av.

Bedre da å utradere en utrydningstruet dyreart.

Det siste er angivelig at en gruppe ikke-bønder i Hedmark (eller var det Oppland?) mener ulvene kommer for tett på husene, til hvilket det antagelig bare er å bemerke at ikke én sjel er ulvedrept i Skandinavia siden 1880-tallet, tror jeg det var.

Atter andre vil ha det til at det hele dreier seg om helt andre ting:

Blogger med kaffe. Jarle
Latte(r)mild blogger.

Og man ser vel ikke helt bort fra at det kan være noe i det:

– Vi kan ikke la oss styre av kaffelattedrikkende Rødhette-entusiaster i byen (Dagbladet 4. januar 2016)

(Skjønt det visst ikke fins grenser for hva vi kan klandre 1990-tallets utskjelte kaffetrender for.)

Hvorom allting er, har verden ulvetider nok på andre vis, men De vet hva de sier: Troll, vær Dem selv – nok.

Illustrasjon: Walt Disneys Storeulv, tegnet av blogger.

Achtung: Katteblogging

Vårt firbente familiemedlem, som for øvrig fylte syv i går, og dermed ble store mengder snadder på boks til del, sogner til den underligere enden av katteskalaen, med sin åpenbare forkjærlighet for det våte element.

Til hennes hell bebor vi også en fuktig landsdel, skjønt hun i det vesentligste innekatt er. Stor var derfor engstelsen, da hun nettopp tilbrakte timevis i det dyvåte fri, uten å avgi selv det minste livstegn – til hun hoppet inn vinduet, i denne forfatningen:

Noe som ingenlunde er spesielt, henrykt, som hun engang er, over å springe i det høye, våte gresset – eller over utsiktene til å rulle i en sølepytt. For katterasen, sånn i sin alminnelighet, er det likevel litt … skal vi si uvanlig?

Men ikke for denne katten, som rister vannet av seg, som var hun en gjennombløt border collie (det hender man undres om hun anser seg en).

Skal vi likevel si oss enig om at det fyller bloggens kattekvote, i alle fall for en stund? Kom i alle fall ikke og si at De ikke ble advart.

katteoeyne

Ok, så er det noe med dyrenes intuisjon. Husets katt inntok alt i går kveld sin vante plass under sofaen, som hun gjerne gjør, når ting blir for skummelt, i påvente av Tor, med betraktelig mer enn storm i kastene i ermet (storm både i kast og både ermer, der, altså).

Vi gjør som Erna: Vi stålsetter oss.

Jarle Petterson: Bø, bø, lille lam, 2015

Egentlig heter denne slåtten The Big Calm 3, fordi den er så calm – og fordi jeg først fikk den helt til på tredje forsøk. Men så er det langfredag, og far skulle mekke lammestek, som i sin tur inspirerte en tur opp i heia, som resulterte i en filmsnutt jeg redigerte mens steken stod og stekte. Og resten, som de sier, er historie. Lammesteken inkludert.

Summa summarum

Arbeidet dikterte lunsjpause, i betydningen pause fra lunsjpausen.

Vendte tilbake til lunsjbord, en katt – og en brødskive uten leverpostei.

La oss bare si at summen av berøvelsen og kattas berikelse, er noenlunde konstant.