Kødda. Det fins ikke ett ungdomsparti i kommunen engang – eller andre tilbud som bidrar til å skape samfunnsengasjerte ungdommer.

Dels, utvilsomt, fordi det knapt fins ungdommer i egnen, men også fordi det ikke oppfordres til den slags.

Og så fikk far et påskudd til å mekke fanzine anno 1977 eller så (bare forsiden, da), med ganske andre midler enn forna da’rs skrivemaskin, saks og lim.

P.S. Ok, så jeg kan fleipe med det nå. Sannheten er imidlertid at jeg får vondt i magen av at tenåringsdatter må vokse opp under slike forhold. So there.