Skinnet skutt før bjørnen er solgt

Lokalbefolkningen befinner seg for øyeblikket i en tilstand av lykkerus.

Det er valgår, nemlig, som statsministeren innleder med fagre løfter om vårt lokale Soria Moria slott; Hordfast – eller den forgjettede fastlandsforbindelsen, beblogget her omkring ved gjentatte anledninger.

Eller, som Bergensavisen skriver (bloggers uthevelser):

Det er særlig Hordfast det har knyttet seg spenning til. Solberg hadde med seg Frps Helge André Njåstad og Venstres Terje Breivik i tillegg til Knut Arild Hareide. En ting var sikkert før de kom i dag, og det var at Solberg og KrFs partileder Hareide måtte bryte valgløftet fra 2013, da de lovet oppstart på Hordfast i 2018.

Under pressekonferansen forteller Solberg at Hordfast skal gjennomføres, tross utfordringene de har fått med kostnadene. Prosjektet var opprinnelig anslått å koste 26 milliarder kroner, men prisen er nå oppe i 43 milliarder.

En fergefri E39 langs vestlandskysten, er blant annet tenkt løst med flytende undervannstunnel over Bjørnefjorden, som ville forbinde denne bloggerens kommune med bergenshalvøyen. Illustrasjon fra Statens vegvesen. Hordfast
En fergefri E39 langs vestlandskysten, er blant annet tenkt løst med flytende undervannstunnel over Bjørnefjorden, som ville forbinde denne bloggerens kommune med bergenshalvøyen. Illustrasjon fra Statens vegvesen.

Herværende blogger må nok medgi en viss usikkerhet over nøyaktig hva som bejubles, men nøyer seg med å fastslå at valgflesk smaker som det pleier. Saftig ved avlevering, men harskner relativt kort tid etter valget.

Kanskje det ikke er så underlig at fyndord som «månelanding» umiddelbart rinner en i hu?

Men det er ikke uten en viss sympati med de blåøyde (av alle politiske kulører) man skriver dette, skjønt noen nok behøver å se i øynene at enkelte luftslott formodentlig koster mer enn de smaker, og dermed neppe realiseres. Dette er vel et slikt. På den annen side kan man spørre hva vi har igjen, om også håpet tas fra oss.

Så la endelig jubelen runge, for valgkampen er åpenbart i gang.

Toppfoto: Statsminister Erna Solberg (H). Fotograf: Tomas Moss – http://www.icu.no

Den vakre drømmen om fastlandet

Denne ukens utgave av vår lokalavis vier hele elleve sider, som for øvrig tilsvarer nesten hele avisen (foruten forsiden over), til øyas fremtid med den forjettede fastlandsforbindelsen, som utvilsomt er noe spesielt, med tanke på at prosjektet neppe vil se dagens lys – noensinne.

Jeg skulle naturligvis ønske broen kom, jeg med, men med en opprinnelig kostnadsramme på 19 milliarder kroner, som i skrivende stund har est til omfangsrike 43 milliarder, and counting, er jeg redd det er på tide å se realitetene i øynene – i et land som alt strever med ikke å tømme Oljefondet.

En fergefri E39 langs vestlandskysten, er blant annet tenkt løst med flytende undervannstunnel over Bjørnefjorden, som ville forbinde denne bloggerens kommune med bergenshalvøyen. Illustrasjon fra Statens vegvesen.
En fergefri E39 langs vestlandskysten er blant annet tenkt løst med flytende undervannstunnel over Bjørnefjorden, som ville forbinde denne bloggerens kommune med bergenshalvøyen. Illustrasjon fra Statens vegvesen.

Troen på slike overskridelser vitner om en smule oppblåst inntrykk av egen region og eget lokalsamfunns nasjonale betydning, frykter jeg.

Jeg klandrer ikke lokalavisen, hvis primæroppgave tross alt er å holde lesernes moral oppe, men når tallknuserne omsider konkluderer om de samfunnsøkonomiske gevinstene, eller mangelen derpå, er jeg redd vi må fastslå at det var en vakker drøm.

Men en drøm like fullt, med Soria Moria blinkende hinsides fjorden.

Det er klart jeg syns det er trist, for få hadde, som jeg tror bloggen lenge har båret bud om, verdsatt en fastlandsforbindelse mer enn meg, men tristere er det at lokalpresse og -politikere kaster blår i øynene på stedets innbyggere, som nok hadde tjent på større nøkternhet og mindre fallhøyde, når realitetene omsider innhenter oss.

– Vegvesenet feilvurderer nytten av vegprosjekt – NRK Hordaland – Lokale nyheter, TV og radio

Man har vel for lengst mer enn antydet hva man tror om sannsynligheten for den såkalte Hordfast-forbindelsen, men som om det ikke er nok:

Det gir eit feil bilete av samfunnsnytten av store vegutbyggjingar når Vegvesenet ikkje har vurdert effekten av bompengar, ifølge ein ny rapport.

– Høge bompengesatsar vil redusera trafikken. Det påverkar sjølvsagt kor samfunnsnyttig det er å byggja til dømes Hordfast.

Det seier forskar Morten Welde ved forskingsprogrammet Concept på NTNU.

Han og tre andre forskar står bak ein fersk rapport om konsekvensane av at bompengar sjeldan blir rekna med når vegprosjekt blir planlagt.

Kilde: – Vegvesenet feilvurderer nytten av vegprosjekt – NRK Hordaland – Lokale nyheter, TV og radio

Men for all del, la dem leve i håpet.

Kommunefusjons-nekt som pressmiddel?

Som det fremgår av bloggposten Kommune avstår fra medbestemmelse i går, fattet vårt lokale kommunestyre onsdag vedtak om å avslutte arbeidet med kommunereformen, som kommunene er pålagt, om de vil unngå tvangsekteskap.

Et ubegripelig vedtak, naturligvis, ettersom man dermed også takker nei til fritt å velge sine sengekamerater. De nå forsmådde beilerne, som fortsetter sine forhandlinger, heter Fusa og Os.

Man skal selvfølgelig vokte seg for å foregripe, og dette forblir spekulasjoner, basert på oppfattede signaler i ordskifter rundt emnet, men ytringer fra lokalpolitisk miljø kan tyde på at vedtaket ble fattet for å øve press på statlige organer, om fremskyndelse av infrastrukturelle tiltak, som, av en endeløs rekke årsaker, henger i ytterst tynne tråder.

Vi snakker om fastlandsforbindelsen en fergefri E39 ville gi, om prosjektet noen gang materialiseres, til hvilket det sant å si ikke er stort mer å si, enn:

  1. Å forestille seg at Stortinget, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet skulle fremskynde en distrikts- og samferdselspolitisk månelanding, et mastodontisk, kostbart og omstridt prestisjeprosjekt, fordi en kommune på 2797 sjeler setter seg på bakbena, er … Her må jeg medgi at språket svikter meg, men forutsetter at eventuelle lesere forestiller seg hvilke tanker som raser gjennom en fortørnet bloggers hode.
  2. Eventuelle forventninger om fritak fra kommunereformen, med utgangspunkt i mangelfull infrastruktur, må bero på store misforståelser om Statens intensjoner om å bringe reformen, som har ligget i støpeskjeen i cirka 20 år, og vil ha store samfunnsøkonomiske konsekvenser, i mål.

Jeg får vondt av en slik naivitet, og av å bevitne hvordan lokalpolitikere på denne måten skusler bort gylne muligheter, i håp om å fremskynde et prosjekt som i alle fall ikke fullføres i vår levetid, om noen gang overhodet (det trodde jeg ikke da alle piler pekte rakt inn i himmelen, langt mindre nå, når tæringen på Oljefondet er iverksatt).

Normalt ville jeg ha nøyd meg med å riste på hodet, men siden jeg berøres direkte av inkompetansen, blir jeg både trist og sint. Slik praksis bidrar jo ikke til å skape tillit til lokaldemokratiet, akkurat, et lokaldemokrati de for øvrig mener forsvinner i en kommunesammenslåing.

Skulle det likevel skje, hadde det kanskje vært til innbyggernes beste.

Alt sammen, selvfølgelig, forutsatt at det er korrekt oppfattet at en mikroskopisk kommune overhodet tror seg i stand til å øve statlig press, enda det bare ender i tvangssammenslåing, i stedet for en frivillig. Mye taler dessverre for det.

Vårt eneste håp nå, er at Fylkesmannen tvangsgifter oss med dem vi likevel ønsket, men jeg er sannelig ikke sikker på om jeg ville ha omfavnet en som først hadde gitt meg kurven. Litt stolthet har man dog, selv om vi saktens kan håpe det samme ikke gjelder Osafus.

Ser vi derimot oss selv i speilet, må det være lov å spørre hva vi har igjen, om de trekker på skuldrene av våre trusler, og dermed fratar oss forestillingen om egen storhet? Med skam å melde, ikke stort. Samtidig nærer man en viss sympati for lokalpolitikerne, som, i sin dypeste desperasjon, lovet potensielle tilflyttere pendlervennlig bro, i en ikke altfor fjern, om enn utopisk, fremtid. Det er klart det er surt å bite i seg tomme løfter, men De vet hva de sier: Når også krybben er tom, bites hestene med. Som vi ser.

Sen tilføyelse:

Man registrerer at selv de reformvennlige partiene, som stemte for sammenslåing, ikke later til å ta det ferske nederlaget videre tungt. Formodentlig fordi de, lik en bjørn i Hundremeterskogen, nærer håp om å få både honning og melk, skjønt valget altså stod mellom ett av to.

Samtidig vet vi alle at vi har partier som ville motsette seg alt som inneholder ordene «union» eller «sammenslåing», uavhengig av følger og betingelser, om det så ga oss direkte t-baneforbindelse til Bergen sentrum, med avgang hvert femte minutt (eller kanskje nettopp derfor?).

Å pokker, jeg slenger på den gifen igjen:

Animert Jarle
Fortørnet blogger.

Illustrasjon: En fergefri E39 langs vestlandskysten, er blant annet tenkt løst med flytende undervannstunnel over Bjørnefjorden, som ville forbinde denne bloggerens kommune med bergenshalvøyen. Illustrasjon fra Statens vegvesen.