å fly er det verste vi gjør

Av alle ting vi som enkeltpersoner gjør mot klimaet, er flyreisene verst. Likevel flyr vi som nyforelskede og LIKER andres flyturer på Facebook. Hvorfor?

NB. Skribenten som kaster den første steinen, er selv ikke ren. Langtifra. Han har flydd over hele verden og var så ofte i New York at han ble ”litt lei New York”. 

1. Å fly er en eliteaktivitet. Kun omtrent fem prosent av jordens befolkning flyr eller har flydd (kilde: Beyond Flying (2014), tallet er trolig steget siden den gang).
Men er det én ting nordmenn er gode på, så er det å forlate landet med fly.
En kollega skriver fornøyd på Facebook at han tok seks flighter på fire dager. For dette får han tomler opp.
Tre venner legger ut bilder etter New York-maraton. De flyr over et verdenshav for å løpe 42 km, og jeg trykker LIKER.
En klimakyndig venn spør om venner på Facebook har tips til ”et kult hotell i New Orleans? Og spist bra kreolsk?” 33 kommentarer av folk som kan New Orleans bra nok til å svare.
En kollega spør om barnevennlige steder i Florida, de vil ikke til Thailand nå. Flere LIKER og svarer.
En bekjent skriver på Facebook at hun har flydd Johannesburg – Istanbul – Oslo – London, men er endelig fremme i New York. Puh! Mange LIKER dette.
Listen fortsetter, og fylles på daglig. Jeg bidrar selv, og har gitt mange slike LIKES.

Kilde: å fly er det verste vi gjør – Harvest

P.S. Man var selv blant de 33 Facebook-kommenterende hos den klimakyndige vennen. Til mitt forsvar bør det dog anføres at man antok vennen en dampskip-passasjer. Men les artikkelen. Det er en ordre.

Passiv aggressiv problemløsning

Det er kø og han er i ferd med å miste tålmodigheten. Innsjekkingen skulle ha startet for lengst, idet en dame seiler inn fra sidelinjen, og smetter inn foran ham i køen.

– Å unnskyld, hadde jeg sneket meg foran Dem, spurte han retorisk, og unnskyldte seg, tilsynelatende forlegent.

– Neida, det går seg nok til, svarte damen, og avanserte, fortsatt foran ham.

– Joda, det er klart, men jeg setter engang min ære i å utvise køkultur, prøvde han, og unnskyldte seg igjen, etter alle kunstens, og fortsatt like tilsynelatende beskjemmet.

– Det er helt i orden, repliserte hun.

Hvem «han» mon være, utover at han holder seg med en blogg, skal være usagt, men jeg tror trygt han kunne fastslå at skyldfølelse ikke nødvendigvis er alle forunt, og at en passiv aggressiv tilnærming ikke alltid er svar på potensielle tvistespørsmål. Men jeg forsikrer at mannen i bildet ingenlunde var involvert.

Up up and away

Det er rart med det, når man først er på luftfarts-hakket, hvor smittende det egentlig er. Så etter et ofseleg stilistisk eksperiment, begått i helgen, har man hatt denne tegningen liggende på tegnebordet, som et til og fra-prosjekt, mellom slagene. Frøktelig enkle saker, hvorav flyet, i front, fremstilt av enkle polygoner, som så er gjort tøyelig, for de myke formenes skyld, mens piloten ble tegnet på papir, så skannet og tracet, for å gi ham det rette frihåndspreget. Mest arbeid ligger egentlig i det vi ser minst av; SAS-maskinen oppe i hjørnet, like ned til de skandinaviske flaggene, og Star Alliance-logoen ved cockpit. Og den måtte jeg altså gjøre så liten, at det ikke engang hjelper å zoome, nå som tegningen er konvertert til et bitmap-bilde. I vektor-versjonen, derimot …

Snute på SAS-maskin

Hva kan man si? Man har slikt å gjøre.

On a Jet Plane

20130509-220156.jpg

Don’t know when I’ll be back again, sang han. Enjoy the lip sync!

Men jeg er hjemme igjen, jeg, altså!