Statskommers

På forsiden av nrk.no i dette nu:

Julekalendre

Straks etterfulgt av:

Julehefter

For julehefter er jo så billige. Samfunnsoppdrag, må vite.

For øvrig er det jo ikke fritt for at man utbryter et stille «WTF, én milliard!?».

Vær fruktbare og bli mange, fyll Jorden og legg den under dere

BOOOOOM!

Og vi bare: Hva f… var det?

Kan vi ha tatt den der befalingen litt bokstavelig? Trodde vi Jack og bønnestengelen var sann – at alt vokser inn i himmelen?

Alarmene burde antagelig gå, men trolig ikke av samme grunn som avisoverskriftene indikerer.

Vårt makeløse magemål

Ifølge SSB har konsumprisindeksen økt med 1,9 prosent fra februar i fjor til februar i år. I samme tidsrom økte prisene på mat og drikke med 3,1 prosent.

Skal vi gjette at kravene i lønnsoppgjøret ikke blir så moderate som man skulle ønske – begrunnet, blant annet, med de økte dagligvareprisene? Eller gjetter vi at lønnstagerne ser denne utfordringen som et påskudd til å gjøre noe med de tiltagende overvektsproblemene i brede lag av befolkningen?

Drøft:

Spørsmålet er retorisk – uten forventninger om respons.

Supersize me, takk!

I en bloggpost forleden, sveipet jeg innom det begredelige faktum at vi hin dag hadde brukt opp hele verdens årsproduksjon, innen august var omme, og at vi innen midten av århundret har et årsforbruk tilsvarende tre jordkloders samlede produksjon.

Hvordan det skal gå? Det er visst ikke så farlig, skal en dømme etter oppmerksomheten nyheten siden har fått. Sant å si er vi mer opptatt av at matvarer er to til tre ganger billigere hinsides kjølen, og nå finner vi oss ikke i det lenger – skjønt plakater som denne møter oss, hvor vi enn snur oss:

IMG_0240.JPG

Å få lavere matvarepriser på dagsordenen i tre for to-samfunnet, hvor halve befolkningen regnes som overvektig, er sikkert det som skal til – om vi skal komme ned i et forbruk som befinner seg innenfor rammen av hva vi klarer å produsere.

Det er jo noe alle forstår.

Men jeg må nesten gjenta spørsmålet i forrige bloggpost: Har vi mistet all kontakt med virkeligheten?

Overvekt tilsvarende én mrd ekstra jordboere

I en nyhet som har ridd verdenspressen det siste døgnet, om vi ser bort fra de norske avisene, heter det at overvekt utgjør en trussel mot verdens matforsyning.

Som om ikke det var nok:

Increasing population fatness could have the same implications for world food energy demands as an extra one billion people, researchers say after examining the average weight of adults across the globe.

Men at overvekt liksom skal være noe nytt, er bare ikke sant. Fruen, som for tiden sitter fordypet i Tolstojs Anna Karenina (jeg burde sikkert spurt meg hvorfor, men formoder at Flauberts Madame Bovary står for tur), melder om et forbløffende antall storgrevinner og storhertuginner.

Urovekkende lell, skulle jeg mene. De fleste vil tross alt mene at kloden ville få problemer med å brødfø én ekstra milliard.

Nesten like utenkelig som å redusere forbruket.