Kong Salomo og Jørgen hattemaker

Kravene gjaller, ikke fra innvandrings- og integreringsministeren alene, men også fra et stort antall av hennes partifeller, om at den 30-årige bioingeniøren Mahad Adib Mahamud, som har bodd i landet siden han var 14, skal fratas sitt statsborgerskap, og sendes dit «han hører hjemme» – et sted han personlig definerer som Brumunddal, for øvrig.

Årsaken skal være at han – eller hans far – angivelig løy om hvor han ble født. For ifølge innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) skal det «ikke lønne seg å lure oss».

Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.
Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.

I denne bloggposten skal det ikke tas stilling til hvorvidt løgnen overhovet ble begått, utover å fastslå det helt ugjendrivelige: At han var en skremt gutt på 14 da den eventuelt ble fortalt.

En som derimot helt sikkert løy, også for 17 år siden, da han nektet for å ha skjenket og så forgrepet seg på en 16-årig partifelle, var den da 30 år gamle Frp-nestlederen Terje Søviknes. En pike som, ifølge henne selv, var «dritings» da hendelsen inntraff. Men Søviknes var ikke alene om løgnen. Den andre nestlederen (de var to), Siv Jensen, nektet også for tildragelsen – til begge omsider ble tvunget til å trekke løgnene tilbake.

For det har vi siden belønnet dem begge med statsrådsposter.

Skulle det, noe det faktisk gjenstår å se, vise seg at også Mahad Adib Mahamud løy, som engstelig 14-åring uten land, foreslår jeg at vi rydder plass til en statsrådspost til, selv om løgnen – og hva det ble løyet om – ingenlunde kan sammenlignes med de to foregåendes.

Eventuelt at vi fratar også de to førstnevnte dette, naturligvis:

Norsk pass. Bloggers illustrasjon.
Utsnitt av norsk pass. Bloggers illustrasjon.

Sikkert er det i alle fall at denne bloggeren neppe er alene om å gremmes over Frp-ernes «Herregud, det er 17 år siden, get over it! Alle fortjener en ny sjanse», som er vel og bra, i og for seg, såfremt man faktisk mener at alle fortjener en ny sjanse.

Eller hva, Frp?

Og ok, ja, kanskje jeg tøyer strikken vel langt, men kan de resonnere slik om hvem som er terrorister, må det være lov å sende resonnementet i retur:

Toppillustrasjon: Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).

Fremskrittspartiet … Hvordan kan du gå lei?

Julehandelen er omsider i boks, etter en shoppingtur til Os kommune, en halvtimes fergetur over fjorden, som innbød til personlige forestillinger om ens skrekkinngytende betydning og fremtoning. La det imidlertid ikke være tvil om at man gladelig hadde jaget olje- og energiministeren med kjepp – skulle man ha slumpet over ham.

Foto, smått manipulert av blogger, tatt av datter (13).

P.S. Det faktum alene at bloggeren har en datter på 13, har ikke bidratt til å gjøre ham vennligere stilt til sittende olje- og energiminister.

Pee-wee Amundsen med frisk sjokkstart

Jeg er nok mer opptatt av hva vår rykende ferske justisminister mener, enn av hva han ikke vet – skjønt forekomsten av det siste formodentlig er betydelig større enn det første, men damn

My apologies, America

As a warm supporter and defender of western democracies, including the United States of America, I must confess my severe doubts about own faith for the better of the year about to ebb, mostly due to last summer’s Brexit, as well as the U.S. presidential election and its discouraging outcome – and the rise of European right-wing parties everywhere, as if we have succumbed to a global disease, spreading at staggering pace.

I know I’ve distributed more than my fair share of displeasure with Donald Trump’s 8 November victory, most likely to be confirmed by today’s electoral college assembly, but rest assured that it’s all to do with a growing concern for the world’s collective development, just as much as fear of a fascist setting up house in The white house.

Donald J. Trump
Donald J. Trump, America’s President-elect. Photographer: Gage Skidmore/Flickr.

Of course that fear remains intact, but who are we to talk, electing and keeping a government and a PM appointing sexual abusers, racists and homophobes as cabinet ministers, while retracting former years’ critique of China’s human rights violations for the sake of mutual trade, as if our own financial wellbeing somehow trumps (I know …) human rights.

Even more interesting: Norwegian media do not seem to question the ethics of the matter – at all. Which in itself speaks volumes, but comes as no surprise, as, after all, the only future that matters is our own.

Dear American reader, we have no right to point our indignant fingers at you and your future president while acting like crazed far-right extremists ourselves, for which I hereby offer my sincere apologies.

Top illustration: Norway’s Prime Minister Erna Solberg (Conservative). Blogger’s own drawing.

Fy Fabian, Sylvi …

Det er klart det er synd med Aleppo, men de er nå engang muslimer.

P.S. Jeg må nesten slenge denne på, med Guris tilgivelse, heller enn tillatelse (les!):

Altfor sen Venstre-distanse?

Etter å ha tjent som garantist for den blåblå regjeringen i tre år, går Venstre i dag til det skritt å distansere seg fra den, et lite halvår før valgkampen dras i gang.

Det spørs vel om det var tidsnok.

Foto: Venstreleder Trine Skei Grande. Fotograf: Jo Straube/Venstre/Flickr.

Dette kan du ikke mene, Ingebrigt Steen Jensen!

Man må nesten gi Ingebrigt Steen Jensens kritikere rett i at nazistenes jødeforfølgelse og -deportasjon simpelthen ikke lar seg sammenligne med norske myndigheters forfølgelse – og deportasjon av flyktninger i den ytterste nød.

Omfanget er helt uten sammenligning. Vi har ennå langt igjen til seks millioner, men så er det heller ikke alt:

Til forskjell fra nazistene, begår vi nemlig ikke egenhendig folkemord, skjønt vi rett som det er returnerer flyktninger til den visse død. Men det er da visselig en helt annen historie – og dertil i en ganske annen størrelsesorden!?

Nazi-Tyskland var vår fiende under siste verdenskrig, dessforuten.

Vi æreskjeller, klandrer, stempler, diskriminerer og stigmatiserer heller ingen jøder, og fjerner dermed ethvert grunnlag for sammenligning med nazistene. Enhver med øyne i hodet, må da begripe at det er muslimene som er kilde til vår frykt, og for mange dermed også gjenstand for hat – og at vi begrenser oss til muslimforfølgelse? Som tross alt er en helt annen sak. Det skjønner de selv i barneskolen.

Det er, som man vil forstå, himmelropende forskjell på nazistene og Norges regjering anno 2016 – både når det kommer til omfang, behandling og skyteskive.

Så får det heller stå sin prøve at retorikken og de agitative metodene engang har et og annet fellestrekk (som, om man forstår Jensen rett, vel var hans anliggende).

Hvordan noen overhodet kan få seg til å sammenligne, er meg imidlertid en gåte.

Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.
Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.

For øvrig begikk jeg følgende inserat for over tre år siden, før siste stortingsvalg:

https://nedtegnelser.com/2013/06/15/den-som-speider-etter-brune-skjorter-og-ridestovler-i-jakten-pa-rasister-er-trolig-domt-til-a-mislykkes/

Så vel som denne, hin sommer:

https://nedtegnelser.com/2016/07/28/godwins-lov-er-landets-lov/

P.S. Jeg tror ellers det er ganske innlysende at Joseph Goebbels aldri ville ha slept TV-team med på SA- og Gestapo-raid, for å egge «gode tyskere» til handling. At det riktig nok beror på tidens mangelfulle TV-tilbud, er saken helt uvedkommende, meg tykkes. Nazistene. Gjorde. Simpelthen. Ikke. Som. Vår. Regjering.

Og omvendt, i og for seg. Quid erat demonstrandum og nok et punktum.

Ja, og så:

Toppfoto: Fra oppstanden i den jødiske ghettoen i Warszawa, mai 1943. Fotografen er ukjent, men bildet er med stor sannsynlighet tatt av en fotograf i tyske Propaganda Kompanie 689, tilgjengeliggjort for offentlig bruk, ad Wikimedia Commons.

Det ville være synd å hevde seg overrasket over Frp-klikkens angrep på legitimt holdningsarbeid. Tilgi at jeg for anledningen resirkulerer en gammel, men stadig like aktuell, tegning.

Bekymring gjort til skamme

Enhver som leste ens bekymringer om TV-aksjonen, i kjølvannet av Røde Kors-kritikken her om dagen, må ha fått det for seg at man anser TV-aksjonen et svært viktig anliggende. Det gjør man, bare for å oppklare misforståelsen, overhodet ikke.

De smålige angrepene på den derimot, bidro utvilsomt til å vekke en smule bekymring for folkesjelen, og det grep landets ytre høyre måtte ha fått om den.

Til alt hell skulle det imidlertid vise seg at aksjonen evnet å skrape sammen innpå 220 millioner norske penger, som er 37 mill mer enn fjoråret, uten at det burde gi grunn til å slå oss på brystet, for det forblir 33 millioner mindre enn året før, da landet samlet 253 millioner til Kirkens Nødhjelp.

Og siden jeg ikke har annet å gjøre (grafen ble fremstilt sent søndag kveld, dog):

Innsamlingsresultat for TV-aksjonen, fra 2000 til 2016. Bloggers grafikk.
Innsamlingsresultat for TV-aksjonen, fra 2000 til 2016. Bloggers grafikk.

Alle som har vært med en stund, husker nok at en mong (den først varslede budsjettoverskridelsen for Mongstad-raffineriet, på NOK 4 mrd, som skulle ende med NOK 6 mrd) en gang i verden ble ansett mye penger, men det er veldig mange kampfly (pt NOK 70 mrd, i anskaffelse alene, minst 260 mrd, om vi inkluderer driften) siden.

Beløpet hele kongeriket skrapte sammen sist søndag, gir 73 nokså gjennomsnittlige boliger her til lands, à tre millioner kroner. Større var ikke innsatsen – i verdens rikeste land, hvis statsbudsjett alene utgjør over 1200 milliarder. Betrakter man nasjonens kollektive avlat, TV-aksjonens 220 millioner, i det lyset, kan man selvfølgelig spørre om det gir grunn til å rope hurra, til alt overmål i lys av 33 millionersreduksjonen, fra 2014.

Personlig forholder man seg nok relativt rolig, tilfreds med at Christian Tybring-Gjedde & co fikk seg et ørlite skudd for baugen – om reduksjonen er aldri så vesentlig, alle Aleppo-bildene tatt i betraktning.

Toppfoto: Et stykk fru, med bøsse, yter sin skjerv for Røde Kors og TV-aksjonen, søndag 23. oktober 2016.