Nyt utlandet

De seneste dagene har jeg flere ganger blitt eksponert for lenker som forteller om europeiske bønder og matprodusenters nær kriminelle virksomhet, til forskjell fra de uskyldsrene norske. Jeg husker ikke avsender, men vi har altså en kampanje gående, som rakker ned på norske bønders kolleger utenfor riksgrensene (jeg skal passe på å legge inn et eksempel, neste gang de popper opp i Facebook-feeden min).

Så, i dag, så jeg denne lastebilen:

Kronros på jobb.
«Kronros på jobb», som formildende pryd på et eksosspyende monster (klikk for større gjengivelse).

Det er ingen tvil om at det er slik både Tine og det øvrige Landbrukssamvirket ønsker å fremstille norsk melkeproduksjon, ikke med bilder av norske kuer på bås, i norske fjøs, drøvtyggende kraftfor fra trau. Nei, Kronros skal gresse i den rene luften, høyt over de rene, norske fjelltoppene. Et bedrag hinsides all tenkelig fatteevne, selvfølgelig, men ikke desto mindre bildet de maler.

Uredeligheten lukter lang lei, som den gjorde da Matmerk kjørte sine Godt norsk-kampanjer på 1990-tallet, også som del av EU-kampen, og nå er de pinadø i gang igjen.

Man kunne selvfølgelig forstå tiltaket, om det var et tilsvar på ufin kritikk fra europeisk hold, men slik er det visst ikke.

Brussel er i gang med kampanjen «Enjoy, it’s from Europe» eller Nyt Europa om du vil. 16,8 milliarder ligger i propagandapotten. Det gir ekstra lyst til å yppe seg som norsk matpatriot.

– Nina Sundby, adm. dir. i Matmerk, i Landbruksbloggen (Nationen/Norsk Landbrukssamvirke), 5. mai 2016

Europeiske bønder har altså ikke flydd i strupen på sine norske kolleger, men de har, ulikt norske bønder (?), våget impertinensen å skryte av seg og sitt. Hørt slikt!?

Kanskje verdens fineste melk
– på vei til deg

Hva?

For norsk landbruks argument er ikke utelukkende at norske landbruksprodukter er så gode (selv om vi kjenner sannheten), men også at EU-bøndenes er tilsvarende forferdelige. Jeg skjemmes og vemmes, og som mer europisk- enn norsksinnet, er det ikke fritt for at jeg kjenner jeg tar personlig anstøt – på mitt eget Europas vegne.

Rett nok hender det at jeg kjøper matvarer med dette merket:

Nyt Norge

For vi skulle vel ikke ha en krig, skulle vi? Men fins det alternativer, lover jeg, dyrt og hellig, å velge dem, så langt det er mulig. Bare så synd at vi ikke får europeisk melk i butikkene.

«[…] For da vet vi at maten er sunn og frisk», min fot … Det er i slike øyeblikk man skulle ønske man hadde notert alle gangene man har kjøpt shitty norske landbruksprodukter. Det har man altså ikke husket, men det nærmer seg dessverre snart regelen, heller enn unntaket.

Alt sammen koker ned til at en næring ønsker å ivareta sine egne interesser (og f*ck the rest), som selvfølgelig er en ærlig, om ikke videre aktverdig, sak. Det er først når midlene blir uærlige, noe landbrukets til enhver tid er, jeg finner grunn til anskrik.

Norske jordbær er dårligere. Punktum.

– Jordbærene i Norge har ikke blitt bedre de siste årene. Det har blitt mindre mangfold og flatere smak. Norske jordbær har ikke utviklet seg, men snarere gått tilbake, sier Arne Brimi til Dagbladet.

Og hvem er jeg til å motsi ham?

Nyt NorgeDa jeg skulle lage bløtkake, til vår smått forsinkede feiring av yngstesønnens 24-årsdag i går, ble det insistert på lokale jordbær, fra Årbakka. Personlig mente man nok å ha belegg for at de utenlandske er bedre (og dertil langt, langt rimeligere), men det øret er det jo ikke mange i egnen som vil høre på.

Dermed ble det to kurver Årbakka-bær, à kr 45,- (!), hvorav én fjerdedel, altså en halv kurv, var helt ubrukelig, og kan tas i nærmere øyesyn for oven.

Jeg kan ikke annet enn istemme Brimis fortsettelse, stadig ifølge Dagbladet:

– Jeg synes faktisk utenlandske bær har blitt bedre, og de norske har blitt dårligere. Jeg har noen produsenter jeg kjøper veldig gode bær av, men generelt mener jeg det har blitt vanskeligere å få tak i gode norske jordbær.

Fruen mener det må tilskrives alt regnet (tenk det, Hedda!), men godt norsk og Nyt Norge?

Ha.

Parably, tegnet av blogger.
Parably, tegnet av blogger.

Utenlandske derimot, fotograferet ved et tidligere høve:

Belgiske EU-jordbær.
Belgiske EU-jordbær.

Joda, visst er man en smått føderalistisk EU-fantast, men når I hate to say I told you so-eksemplene til de grader står i kø, må det være lov å peke på at alt ikke er godt, bare fordi det er norsk.

Det skal være forskjell på patriotisme og selvbedrag. Uheldigvis er det motsatte oftest tilfellet.

Og så er det vel noe ved det å betale dobbel pris, for varer som er halvparten så gode – som dem som koster det halve.

Det er noe der …

P.S. Samtidig, et sted på Østlandet:

20140711-215955-79195249.jpg

Siden det nasjonale sinnelaget er heller beskjedent, gikk jeg i dag til innkjøp av belgiske jordbær, som ikke bare ser bedre ut, men også er det. «Disse var gode,» sa jentungen. «Er de fra Årbakka?». Alle i egnen forguder visst jordbærene fra Årbakka, som alt annet lokalt. Hva skulle jeg si? At EU-bærene er bedre enn våre? Hell yeah!