Det er en av de helgene. Fruen sitter over tegnebordet, i full sving med en av sine sedvanlig (sykt) detaljerte strektegninger – et møysommelig arbeid, som nok tar det meste av helgen, og adskillig mer til. Tilgi uskarpheten, thi man fotograferte hastig, usanksjonert og i skjul, med gammelt mobilkamera uten stabilisator (noe man imidlertid håper det snart blir en råd med):

Blomstertegning
Fruen tegner blomster.

Følgelig er det lite annet å gjøre, enn å gjenopplive gamle planer om å etablere et heilnorsk clip art-bibliotek:

Ambulanse
Norsk ambulanse. A work in progress, som det heter, som nærmer seg ferdigstilling, bare de siste lyktene, sidevinduene og dekalene kommer på plass. Bloggers tegning.

Et ytterst relevant behov, spesielt etter at Microsoft skrotet sitt her om året, hvor mangelfullt det enn var.

Men det er rart med hvordan menn og kvinns henfaller til så forskjellige motiver. Blomster versus knapper, knotter og biler, lissm. Hvor stereotyp kan man bli? Rett nok er egen motivasjon å få på plass et clip art-arkiv tilpasset norske forhold, men lell. Teknisk har jeg heller ikke utviklet meg nevneverdig, på de noen og tredve årene som er gått siden jeg begynte å arbeide med vektorisert datagrafikk. Her står jeg kort og godt på stedet hvil, skjønt det som helgesyssel er helt ok.

Én ting tror jeg likevel trygt jeg kan fastslå. Skal jeg ha håp om å få biblioteket ferdig innen overskuelig fremtid, kan jeg bare ikke fortsette å gå like detaljert til verks:

VW hjulkapsel
Hjulkapsel på ambulanse. Bloggers egen tegning.

Skjønt fruen ikke er helt borte vekk, hun heller:

Blomsterdetalj
Utsnitt av kone pones blomstertegning, i all sin uskarpe prakt.

Ett anser man i alle fall relativt sikkert: Skulle De ikke høre mer fra herværende blogger med det første, beror det nok på grisebank for uautorisert gjengivelse av fruens kunst. Dog nærer man håp om at hennes egen deling derav virker i formildende retning.

Nu tilbake til ambulansen. Man kan behøve en før man aner.

– Scener fra et ekte skap

Søndagsritualer

FårikålMan er installert på kjøkkenet, mellom en komfyr, hvor helgens fårikål putrer, under sporadisk tilsyn, og en laptop, hvor en presentasjon av vinnerne i en prisutdeling, som finner sted i Oslo førstkommende onsdag, er i ferd med å ta form.

Nominerte kan kontakte undertegnede, for å få rede på om det er behov for å forberede takketale.

Neida.

Men jeg tror det begynner å bli tid for å sette over potetene. Det ordner seg nok. Presentasjonen er lovet klar først i morgen.

Helg på landet, ass …

Back to the … future?

Denne helgen slynges bygda tilbake til steinalderen, igjen, idet nærbutikken atter holder søndagsstengt, etter to sommermåneders fortryllende søndagsurbanitet.

Striskjorte, havrelefse og hele helgens innkjøp på lørdag. No more utsett søndagsmiddagen til søndag.

La vida en el campo. Men velkommen til nok en spanskimportert familie (vi har begynt å øke folketallet ad kriseinnvandring), som forhåpentligvis overlever sjokket.