Bedre bygde-kollektivtilbud da, kanskje?

Man registrerer Bygde-Norges innvendinger mot økte kostnader ved bruk av privatbil.

Omkvedet later til at det er lett å være miljøverner i byene, hvor en kan hoppe på en buss eller trikk på annethvert hjørne, men at det ikke er fullt så enkelt her på landet.

Løsningen på problemet er imidlertid ikke å gjøre det billigere å bruke privatbil på bygda.

Løsningen er et bedre kollektivtilbud på bygda.

Skjønt vi vel er smertelig oppmerksom på at bygda ikke er liv laga, og at befolkningskonsentrasjon – til byene – er den beste løsningen på det meste (man ironiserer for ordens skyld ikke).

Dersom atte, hvis om atte

Hadde vi hatt busskur med display her omkring, hadde tidene sett slik ut, skulle vi slumpe til å miste 12.25-bussen:

Holdeplass-display buss kollektivtrafikk
240 minutter til neste buss. Bloggers grafikk.

Men det har vi ikke, så jeg måtte tegne et selv. Vi får være glad vi overhodet har skur. Just det er ikke alle holdeplasser i egnen forunt, ser De.

Det står ikke til å nekte at det fortsatt, etter syv år, kanskje oppleves litt stusselig, når du er vant til slike budskap på taket av trikkeskurene:

Fem minutter Oslotrikken trikk
Fem minutter mellom hver trikk. Bloggers grafikk – om enn med feil typografi (skulle nok ha vært Frutiger).

For øvrig går det overhodet ingen på lørdagene. Men det stopper ikke der.

Så om jeg hører noen klage over hovedstadens kollektivtilbud nå, tør jeg ikke svare for egne handlinger.

Visst er niqab skummelt!

I går publiserte Tønsbergs Blad saken om Nøtterøy-bussjåføren som nekter å ta med niqabmaskerte passasjerer – en sak som har fått adskillig flere ben å gå på, i riksmedia og på folkemunne, først i dag.

Phantom Blot
Spøkelseskladden. (Photo credit: Wikipedia)

Har sjåføren rasistiske motiver? Det kan jo hende, men jeg velger å tro ham, når han først og fremst påberoper seg hensynet til passasjerenes sikkerhet.

For visst er det vel dokumentert at unge og tilslørte kvinner bedriver utstrakt rekruttering av andre unge kvinner, først og fremst til ISIL. Det betyr jo på ingen måte at alle kvinner med niqab er ISIL-rekrutterere, troende til selv å fyre av en bombe, for eksempel på en buss i Vestfold noensteds.

At sjåføren ikke er villig til å ta den sjansen, det kan jeg faktisk forstå, hvor innvandrings-liberal jeg enn måtte være.

Men dette har jeg selvfølgelig redegjort for før, og misforstå meg endelig rett:

Muslimske politikvinner må gjerne få iføre seg hijab, for eksempel. Jeg kjøper ikke argumentet at det er en sterkere religiøs markør, enn kristenkorset i riksvåpenet – som de faktisk er pålagt å bære, hvilken guddommelighet, om noen, de nå måtte tro på.

Det er visst ikke så enkelt, det der.

Bilfritt sentrum FTW

I noen og tyve år holdt denne bloggeren hus i periferien av, og, i noen år, straks utenfor Oslo. Uten bil.

Det var imidlertid i sentrum man tjente til livets opphold, handlet både husgeråd, gaver og allehånde forbruksartikler – og nøt ute- og kulturlivet.

En drøm, med et så velutbygget kollektivtilbud som byen engang kan smykke seg med. For eksempel bruker toget skarve tolv minutter fra Høvik til Nationaltheatret stasjon (skjønt både T-bane og buss går på samme strekning).

Det eneste skåret i gleden, var sant å si sentrumstrafikken.

Den kunne jeg ha klart meg uten. Nå som man bebor et øysamfunn i havgapet, kunne man sant å si ikke bry seg mindre, muligens.

Undring over de iherdige protestene derimot, kan man saktens unne seg.

Men buss skarrem ha …

Ordførarkandidat Kristin Teigland Gjerstad Kleppe og andremann på Sp-lista til kommunevalet i haust, Arne Leite vil gjera sitt for at gjennomgangsbussen frå Tysnes til Stord skal halda fram. I siste nummer av «Tysnes» uttrykte Freddy Jensen, leiar i Tysnes eldreråd, sterk uro over at denne bussen kan forsvinna. «Det er utrolig at Skyss ikke ser at dette er et tilbud som benyttes av en gruppe mennesker som sårt trenger til direkte forbindelser med buss uten å måtte gå fra det ene framkomstmiddel til det andre i alle slags vær», skreiv Jensen.

Bladet Tysnes

Animert Jarle

Tenk. Å. Måtte. Bytte. Buss.

Hva!? For dem det ikke måtte passe, har vi vitterlig TT-tjenesten, men det er jo alltids en mulighet for at det ikke var dem Freddy Jensen hadde i tankene.

Det later imidlertid til å herske bred enighet om saken i kommunen. Men som jeg skrev på Facebook, på forsommeren en gang (se billedteksten):

Tar bussen, sammen med datter, to eritreiske flyktninger – og en dame av generasjonen for hvem kvinnelige sjåfører var en uhyrlighet.
Tar bussen, sammen med datter, to eritreiske flyktninger – og en dame av generasjonen for hvem kvinnelige sjåfører var en uhyrlighet (og som dermed er henvist til … gisp … buss).

Og slik pleier det å være. Ikke så rent sjelden har jeg bussen helt for meg selv.

Skal man ha et tilbud, får man pinadø se til å benytte det. Makan!

Og det er det jo ingen som gjør.

Veteranbuss fra BOB (Bergen-Os Billag) i Våge.
Veteranbuss fra BOB (Bergen-Os Billag) i Våge.

Eventuelt kunne man jo starte et lokalt busselskap. Problemet er at det trolig ville gå med tap. Og det kan vi jo ikke ha, siden tap, som vi vet, fortrinnsvis skal bæres av instanser utenfor kommunen – for anledningen fylkeskommunen eller staten.

Helt ærlig? Kommunevalget kunne ikke ha brydd meg mindre. Min stemme går ikke til lokalpolitikere som skyver ansvaret ut av kommunen, og hvis høyeste mål er å kryste statskassen for distriktsoverføringer.

Siden denne snyltermentaliteten etter hva jeg begriper omfatter samtlige lokale partier, levnes man, så langt jeg kan forstå, ingen alternativer.

Spesielt når saken er at vi kunne hatt et utmerket kollektivtilbud, dersom velgerne og politikerne selv benyttet det. For helt ærlig: Vi har et dårlig kollektivtilbud, ikke fordi vi er for få (skjønt vi er få), men fordi vi sverger til privatbilismen.

Dermed får vi kollektivtilbud som fortjent. Hvor vanskelig kan det egentlig være?

Men mye vil, som bekjent, ha mer.

P.S. Dersom noen har kjennskap til Tysnes-partier som ikke har til hensikt å velte våre lokale utfordringer over på resten av landet, ville jeg satt pris på et hint i kommentarfeltet, så jeg får gitt dem min stemme. Men jeg holder vel kanskje ikke pusten.

Nok en milepæl

Du fant dem overalt langs landeveien, før om årene – milepælene. I dag passerte vi én, fruen og jeg, etter seksten år i hymens lenker.

Den observante leser vil imidlertid ha registrert at det er så som så med kollektivtrafikken her omkring, hva nå det måtte ha med saken å bestille. Vel, det har seg ganske enkelt slik:

Fruen arbeidet til klokken 18 i dag, én mil hjemmefra, uten den minste mulighet for hjemtransport. Siden været er som bestilt for en bryllupsdag, ble vi begge enig om å gå, og møtes på halvveien.

En i ekteskapelig forstand så episk metafor, at jeg rent ble svimmel! Jeg rakk imidlertid å skyte disse bildene, innen jeg segnet om.

Egentlig var det jo tanken å knipse fruen i det fjerne, men tror De ikke hun hadde ordnet skyss?

Vi møttes likevel på halvveien, og tilbrakte innpå én times retur på livets landevei.

Men milepæler så vi ikke.

Utover vår egen.

— Scener fra et ekte skap

Kollektivtrafikkale utkant-problemer

Man følger avkommet til kjeveortopeden kommende torsdag, som innebærer visse utfordringer for bilfrie utkant-innbyggere, av hvilke man i farten ikke kommer på andre enn oss selv, idet det eneste kollektivtilbudet består av skolebusser – og en og annen pendlerbuss.

«Jeg kan ikke fatte at det kun går busser gjennom skoleåret, som om andre ikke trenger buss», sa han, og tilføyde, for seg selv: Eller som om skolebarna selv ikke trenger dem i feriene.

«Jo, men det er jo skolebusser», repliserte hun kjapt – som alltid, var for husbondens flengende kritikk av bygdelivets «fortrinnligheter».

«Jeg klandrer ikke skolen, men Ruter … jeg mener Skyss», svarte han, seks år etter at familien forlot hovedstads-egnen, til fordel for den vindfulle skjærgården i vest. Gamle venner er i visshet vonde å vanne (beviselig, ettersom bloggeren ikke lenger husker uttrykkets egentlige ordlyd).

I virkeligheten klandret han dem som, av egen og fri vilje, ordner seg slik at det ikke fins noen tilbud, hvor de enn snur seg. Ære være dem for det, altså, men han mislikte sterkt å regne seg til dem. Det kunne han rimeligvis ikke si. Tross alt var det fødebygden hennes det var snakk om.

Selv i skoleåret er lørdagene bussfrie, ettersom det også er skolefri. Men det går en pendlerbuss på søndagskvelden, det skal de ha!

Enden på visen blir nok én mils sykkeltur – og det er første etappe – til fergen, hvorefter en busstur venter, om de nå går, hinsides fjorden. Og tilbake. Det vil vi uansett ha godt av, om oppholdsværet, under sterk tvil, holder til torsdag. Teksten avrundes under bildet.

Motorfergen «Selbjørnsfjord», som normalt trafikkerer strekningen Våge–Halhjem. Bloggers foto
Motorfergen «Selbjørnsfjord», som normalt trafikkerer strekningen Våge–Halhjem, om den ikke ligger under for et av sine hyppige havarier (bloggers foto).

Kollektivtilbudet stinker med andre ord på adskillige mils hold – som ett av tilbudene man normalt lokker med, når tilflyttere er in demand (noe de i høyeste grad er).

Eller hva hadde De sagt, om en hel arbeidsdag gikk med, for en halvtime i, eller som tilfellet er, ved tannlegestolen?

Man har med andre ord en viss forståelse for privatbilismen – i den grad man anser bidrag til verdens undergang ens forståelse verdig, vel at bemærke.

Japps, man er virkelig ubebilet, på den ytterste nøkne ø. Det er noe ved det å predike miljøvern, kontra å handle deretter. Jeg mener … Hvem er vi, egentlig? Gunhild og Petter Stordalen?

Toppfoto: Skyss-buss, knipset i suburbane Os kommune, hvortil torsdagens ekspedisjon for øvrig går (bloggers foto).

English: A tram at John Collett's square in Os...

Bloggposten, lest i sitt rette perspektiv: Inseratet er begått av en som er vant til at du kan stå på Nationaltheatret trikke-holdeplass, hvor hver av trikkelinjene passerer hvert femte minutt – mer enn dobbelt så ofte, om flere av linjene går gjennom reiseruten din, med mindre du like godt hopper på en passerende buss, eller tar T-banen fra Nationaltheatret stasjon (hvor NSBs lokaltog, tillikemed Flytoget, til alt overmål også stopper) – bare fordi du har lyst. Rett nok suser drosjene forbi, i en evig strøm, men så var det dette miljøet igjen. Det er bare det at faen i helvete (og neste gang jeg hører bæringene sutre over buss for tog, smeller det!).

Solbjørgs kollektivtrafikkale velsignelser

Like frå Osøyro og heim, fekk ho skyss, ho Solbjørg …

… av Skyss, kan du skjøna.

«Da», sa Solbjørg, «kalla eg servise».

Og det kan vi vel ikke fortenke henne i.

Selv skal man ha skyss til nærmeste fergeleie – noe som involverer betydelig venting, på buss, ferge og atter buss, respektive. For de går så sjelden at du må påregne en hel dags tråkking, venting og reise, for femten minutter i en tannlegestol hinsides fjorden.

Men omsider kommer man da halvveis.

«Ja, da va kaffi og svela», hører jeg bak meg på fergen.

«Kaffi og svela, ja», svarer kioskdamen, som sporenstreks planter svelen i disken. Jeg er sikker på at det var Solbjørg, for jeg sverger på at jeg hørte «Da kalla eg servise!».

Nesten sikker, iallfall.

Å, velstand, velstand …

P.S. Bloggposten ble knotet ned på en mobil, en route (med Skyss), noe som formodentlig forklarer sproglige tilkortkommenheter, sviktende syntaks og usammenhengende budskap. Se i nåde.

Tviler på banestart – Nyheter – Budstikka

Fornebuporten

– Jeg er pensjonist den dagen Fornebubanen kommer, tror Jan Fredrik Wasa (38).

via Tviler på banestart – Nyheter – Budstikka.

Animert JarleMen stakkar, da! Skal jeg fortelle litt om kollektivtrafikken her omkring?

Jeg gjør trolig klokt i å la det være, så jeg slipper beskyldninger om å fare med tøv og lutter fanteri. Skjønt det er fristende. Er det sant at ett bilde sier mer enn tusen ord, sier jeg det med dette. ☛

 

Venstre: Økt kollektivtrafikk gjennom økte billettpriser (gah…)

Oslo Flexi 2009

Som de fleste vil vite, profilerer Venstre seg som ett av våre fremste miljøpartier, sammen med SV og Miljøpartiet De Grønne (Sp er det vel ingen som anser grønt, om vi et øyeblikk ignorerer partifargen, Felleskjøpet og medlemmenes fortrinnsvis grønne, landlige element) – en erkjennelse som brått må ha demret for samferdselsbyråd Ola Elvestuen (V), da han nektet Ruter (selv foretrekker jeg fortsatt Sporveien, jeg, da) de økte bevilgningene selskapet sårt trengte, for å opprettholde et godt kollektivtilbud i hovedstaden.

English: Norwegian politian representing Venst...

Både Ruter og Elvestuen (t.h.) er nok enig om at en økning i kollektivtrafikken er det som trengs, om man vil den kvelende privatbilismen til livs, hvilket naturligvis er Elvestuens viktigste beveggrunn for å trumfe gjennom en prisøkning på enkeltbilletter, til 50 fete kroner, om man, fra og med 1. februar 2012, kjøper billetten ombord – samtidig som man ser til at billettautomatene gjøres så utilgjengelig som overhodet mulig. Det gjør kollektivbillettene i Oslo til verdens dyreste, med en prisøkning på 66 prosent, siden 2003.

I Bergen koster enkeltbillettene kr 27,- (i sone 1 og 2), i Trondheim kr 30,-

Det er mulig jeg tar feil, men så vidt jeg husker, kostet enkeltbillettene noe mellom 15 og 18 kroner, da jeg begynte å bruke Oslos kollektivtilbud på permanent basis, på midten av 1980-tallet.

Redusert privatbilisme og økt bruk av kollektivtilbudet? Yessireebaba, slik skal det gjøres!

Jeg vet at jeg muligens kan ha gitt inntrykk av kommunalpolitisk idioti er noe som er forbeholdt landsbygda, men byrådets logikk i denne saken må vel kunne betegnes tilnærmet uslåelig, eller hva?

P.S. Flexikortet for oven, som etter mitt syn var en glimrende oppfinnelse, den gang det ble introdusert (og i mange påfølgende år), er angivelig forsvunnet fra billettutvalget.