Honning eller melk? Ja takk, begge deler!

Man berørte visst de lokale godtroendes jubalong her om dagen, etter at statsministeren noe prematurt innledet valgkampen, med fagre løfter om bane, vei og bro i regionen man bebor, mens tilsvarende løfter haglet, både i hytt, vær, øst og vest, ytterst bokstavelig talt – og ante i bunn og grunn at siste ord neppe var sagt.

Er det valgår, så er det. Løftene sitter gjerne løsere enn ellers da, selv om man personlig tenkte det fikk være måte på å overby hverandre, i iveren etter å tømme Oljefondet. Så feil skulle man imidlertid ta.

Ved en inkurie skulle man nemlig komme til å slå på husets TV-apparat, hvor man umiddelbart møttes av følgende syn:

NRK-skjermdump fra Regjeringens pressekonferanse om jernbanesatsingen på Østlandet, torsdag 2. mars 2017.
NRK-skjermdump fra regjeringens pressekonferanse om jernbanesatsingen på Østlandet, torsdag 2. mars 2017.

Kone pone ble varslet om nyheten, og vi ble fort enig om at dette var en pressekonferanse som hastig var blitt sammenkalt, etter en fuktig natt med gjengen (ikke for Knut Arild, da).

Men jo, det er helt sant! «Det største togløftet siden Bergensbanen», sier de, med løfter om å brenne av 52 milliarder på jernbane – og ett tusen milliarder norske penger på transport som sådan.

Hadde jeg vært like blåøyd som mine optimistiske sambygdinger, ville jeg ha jublet, jeg også, for gudene vet at jernbanesatsingen trengs (selv om jeg finner 52 mrd i slappeste laget). Ulikt dem, er jeg imidlertid pinlig oppmerksom på at det er valgår det er – og at løftene utvilsomt blir fagrere, jo nærmere valgdagen vi kommer.

Men for all del, håpet er lysegrønt, og fins det dem som tar valgflesk for god fisk, skal jeg ikke stå i veien.

Vi fikk oss i alle fall en god latter.

VALGÅR: Ærre her det er party? Faksimile fra VG Nett torsdag 2. mars 2017.
VALGÅR: Ærre her det er party? Faksimile fra VG Nett torsdag 2. mars 2017.

Toppfoto: Raumabanen. Foto fra NSB.

Bedre bygde-kollektivtilbud da, kanskje?

Man registrerer Bygde-Norges innvendinger mot økte kostnader ved bruk av privatbil.

Omkvedet later til at det er lett å være miljøverner i byene, hvor en kan hoppe på en buss eller trikk på annethvert hjørne, men at det ikke er fullt så enkelt her på landet.

Løsningen på problemet er imidlertid ikke å gjøre det billigere å bruke privatbil på bygda.

Løsningen er et bedre kollektivtilbud på bygda.

Skjønt vi vel er smertelig oppmerksom på at bygda ikke er liv laga, og at befolkningskonsentrasjon – til byene – er den beste løsningen på det meste (man ironiserer for ordens skyld ikke).

Dersom atte, hvis om atte

Hadde vi hatt busskur med display her omkring, hadde tidene sett slik ut, skulle vi slumpe til å miste 12.25-bussen:

Holdeplass-display buss kollektivtrafikk
240 minutter til neste buss. Bloggers grafikk.

Men det har vi ikke, så jeg måtte tegne et selv. Vi får være glad vi overhodet har skur. Just det er ikke alle holdeplasser i egnen forunt, ser De.

Det står ikke til å nekte at det fortsatt, etter syv år, kanskje oppleves litt stusselig, når du er vant til slike budskap på taket av trikkeskurene:

Fem minutter Oslotrikken trikk
Fem minutter mellom hver trikk. Bloggers grafikk – om enn med feil typografi (skulle nok ha vært Frutiger).

For øvrig går det overhodet ingen på lørdagene. Men det stopper ikke der.

Så om jeg hører noen klage over hovedstadens kollektivtilbud nå, tør jeg ikke svare for egne handlinger.

Tviler på banestart – Nyheter – Budstikka

Fornebuporten

– Jeg er pensjonist den dagen Fornebubanen kommer, tror Jan Fredrik Wasa (38).

via Tviler på banestart – Nyheter – Budstikka.

Animert JarleMen stakkar, da! Skal jeg fortelle litt om kollektivtrafikken her omkring?

Jeg gjør trolig klokt i å la det være, så jeg slipper beskyldninger om å fare med tøv og lutter fanteri. Skjønt det er fristende. Er det sant at ett bilde sier mer enn tusen ord, sier jeg det med dette. ☛

 

The Urban Water Shuttle

Hvorfor ikke?

20131204-092216.jpg
Bare fordi. Og – dagen før – fordi. Bildet derimot, tok jeg i mai.

Må leie vrak for for 22 millioner – Oslopuls.no

Jeg syns for det første det er perverst at disse vognene overhodet er skrotet. Det er ikke mange år siden jeg anså dem et nyvinnende, friskt pust i den hjemlige kollektivtrafikken.

Resten av historien er ikke mindre utrolig:

Må leie vrak for for 22 millioner – Oslopuls.no.

Kolsåsbanen i drift igjen – nesten

Majorstuen t-banestasjon

Gamle Ringeriksvei, Bekkestua in Bærum, Norway
Image via Wikipedia

Over fem år skulle det gå, siden det var mulig å ta banen fra Bekkestua til sentrum, men i går ble traseen mellom Bekkestua og Oslo sentrum gjenåpnet, ifølge Budstikka (bildet over er, for ordens skyld, fra Majorstuen stasjon, foto fra Ruter. Det til høyre derimot…).

Å gjenoppta betegnelsen Kolsåsbanen derimot, er muligens en smule optimistisk, ettersom det ennå vil gå noe tid før banen går så langt. Men Gjønnes stasjon burde være innen rekkevidde, om ikke for brått.

Stasjonen var vår nærmeste, da vi bodde på Høvik, like ved rundkjøringen i skjæringspunktet  Høvikveien/Gamle Drammensvei, og bringer meg i tanker om denne posten, for en fire års tid siden, da skinnegang og perronger på Gjønnes stasjon slo noen ordentlige kollbøtter:

Berg- og dalbane på Gjønnes stasjon

Hvorom alt og intet: En stor gratulasjon til gamle naboer. Dette var jammen meg på tide!

En sporvogn til begjær

Nationaltheatret stasjon anno 1927/28. Wikipedia

Fillern, der gikk 10.09-trikken til Blindern. Vel, strengt tatt Linje 4, den såkalte Ringen-banen. Men Petterson er ikke tapt bak en sporvogn. Han har omsider installert denne på mobilen, nemlig (teksten fortsetter under bildet):

Trafikanten Sanntid

Trafikanten Sanntid… som forteller at Linje 3 til Sognsvann (pleide ikke det å være Linje 5, da?), som også passerer Blindern stasjon, går fra Nationaltheatret fire minutter senere, klokken 10.13, mens Linje 5 til Storo, som også passerer Blindern, går etter fire nye minutter, klokken 10.17.

Og så videre og så videre.

Men bevares, visst kunne jeg vel spankulert gjennom Slottsparken, krysset Parkveien, fulgt Hegdehaugsveien og Bogstadveien like til Apalveien, og vips. En halvtime à tre kvarter, avhengig av antallet stopp underveis. Eller Akersgata, Ullevålsveien, over Kirkeveien, inn Blindernveien, og v…

Tross alt er det stort sett vær for gatelangs flanerier (hør hjertet skrike).

Av og til Som regel er hovedstadslivet simpelthen fantastisk. Men det fins én hake:

Jeg befinner meg til enhver tid på øya Tysnes, omtrent midt mellom Bergen og Haugesund, hvor bussrutene ser slik ut, om man skulle få lyst på en bytur (som i tillegg involverer ferge og to busser til, på den andre siden av fjorden):

Buss til Våge

07.35 (bare på skoledager og i sommerferien)
09.05
12.25
16.35
17.17
18.45 (ikke i sommerferien)

Noe som skulle dekke den første etappen, én mils busstur til fergeleiet, hvor man må vente rundt 45 minutter på fergen, som bruker en halvtime over fjorden, etterfulgt av 45 nye minutter, i to påfølgende busser (med eventuelt tillegg for ventetid ved bussbyttet).

Siden kundene mine, hele fagmiljøet mitt, gamle venner og kolleger, og familie, befinner seg i Oslo, skulle man jo tro det stod hyppige osloturer på tapetet – som ville involvere en nattlig togreise fra Bergen – og tilbake – i tillegg (fly er naturligvis, av miljøhensyn, helt utelukket). Du kan jo tenke deg hva det innebærer av tapt arbeidstid – og kostnader, som ligger langt utenfor en ussel frilansers økonomiske rekkevidde.

I markedsføringen av bygda vår, skryter vi av at den kun befinner seg én times båttur fra Bergen sentrum, men unnlater behendig å nevne at man må ta statssubsidiert taxi til den dyre hurtigbåten (under) først – og at den kun har tre daglige avganger, mellom 07.15 og 19.05. På hverdager, vel å merke. Og vi viker ikke for å inkludere tilbudet på hele øya (som er 255,17 km² stor, tilsvarende hele Oslo, Marka inkludert) i beskrivelsen av nærmiljøets fasiliteter. Faktisk har vi vært like ved å ta med attraksjoner langt inn i Hardangerfjorden. Når alt kommer til alt, ville det ikke være direkte løgn, kun et spørsmål om hvor langt du er villig til å dra. For eksempel er det nesten kortere vei til London enn til Oslo, hurtigbåten til flyplassen tatt i betraktning.

MS Rygerfonn ved Malkenes kai

Så kanskje man ikke skal fortenke meg i at jeg installerer Trafikanten-app på mobilen, som middel til dagsvermerier og virtuell trainspotting. Når man bor som oss, er eskapisme et absolutt must.

Skulle du likevel ha lyst til å flytte hit, finner du det du behøver av informasjon her.

Jada, overskriften er resirkulert, ikke bare fra fra Tennessee Williams’ A Streetcar Named Desire, men også fra denne posten, begått for rundt halvannet år siden.

Jeg tror sannelig jeg skal være litt vovet, og inkludere en smule porno, helt på tampen. Til alt overmål filmet ett år før vi forlot paradiset:

Aaahhh…

Toppfoto: Nationaltheatret stasjon anno 1927/28. Du kjenner deg (litt) igjen, senere modifiseringer til tross, ikke sant? Selv hadde jeg kjent den igjen på lukten alene, overbrakt på flaske eller.no (Foto fra Wikipedia)


Bloggposten er skrevet under devisen «Når livet gir deg sitroner, lag sitronsaft gi det cyanid.»

Les også: