Angivelig korrupt politimann snakker med Dagbladet om «Mine verste dager» (for abonnenter).

Hør, jeg sier ikke at Jensen er skyldig, men at det, frem til det foreligger en dom, alltid vil være en distinkt mulighet for at han er det – og at det ikke er pressens ansvar å farge domstolens beslutning med kosemose-fjas av dette slaget. Det viser en klar intensjon om å påvirke domsutfallet med irrelevanser.

Skamme seg, Dagbladet.

Illustrasjon: Eirik Jensen. Akvarell fremstilt ved hjelp av Waterlogue.

Det virkelig interessante ved Eirik Jensen-saken, er omfanget norsk presse gir den, heller enn hva som har og ikke har skjedd.

Hele Bergen frifunnet

I hele Bergen lyder i dag et lettelsens sukk, etter at tiltalen mot byens tidligere ordfører Trude Drevland frafalles etter bevisets stilling, som det heter, til muntre gratulasjoner alle vegne. I Bergen, vel å merke.

I landet for øvrig stiller man seg nok noe mer undrende, uten at jeg dermed skal ha sagt noe som helst om skyldspørsmålet. Derimot lurer jeg på om en henleggelse etter bevisets stilling er jevngodt med frifinnelse, for med slike begrunnelser vil mistanken alltid hefte ved en, vil den ikke?

Jeg var fristet til å spørre noen advokatvenner, var det ikke for at de fleste advokater jeg kjenner er bergensere – bergensere som, slik bildet over illustrerer, stiller seg bak sine egne, i alle fall når resten av landet forholder seg kritisk. Så det lot jeg være.

Hele Bergen ser ut til å ha brutt ut i en slags unison jubel, så det er ikke fritt for at du går litt WTF, men kanskje jubelen har noe med denne forsiden, sist lørdag, å gjøre?

skandale Trude Drevland korrupsjon
Skandalejubel i Bergensavisen lørdag 10. desember 2016.

«Drit i Norge, leve Toten» er et fyndord som tilskrives totningene, og kanskje er det universelt? «Drit i loven, leve Bergen», iallfall.

Selv Dagsrevyen syntes ivrig etter å frikjenne, med Aftenpostens politiske redaktør, Trine Eilertsen fra Bergen i studio, som selvfølgelig også anså frifinnelsen selvskreven, som bergenseren hun engang er.

Med alt det sagt, har jeg ingen interesse av å rope om blod. Presseviraken har vært så intens mens det hele har stått på, at straffen for lengst er å anse ferdigsonet, skulle hun likevel være skyldig.

At Bergen trekker et lettelsens sukk, er det imidlertid ingen tvil om. Utenbys anklager mot byens ordfører er nemlig jevngodt med anklager rettet mot hver og én av byens innbyggere.

I dag derimot, er det en hel by som er frifunnet. For øvrig:

https://nedtegnelser.com/2016/11/14/hva-er-det-med-bergen/

Toppfoto: Tidligere bergensordfører Trude Drevland (H). Fotograf: Nina Aldin Thune/Wikimedia Commons.

Skandale!

Men hei, om det gavner Bergen …

OL for de bemidlede – også i Norge

De som har fulgt denne bloggen over noen år, vil være kjent med at bloggeren selv ikke er synderlig opptatt av olympiske goings on, eller idrett i det store og hele. Med unntak av det uhyrlige i at korrupte organisasjoner, som IOC, overhodet får arrangere sine jevnlige arrangementer, med støtte fra alle som anser underholdning viktigere enn moral og etikk.

Når «vi» engang likevel støtter opp om faenskapen, er det et tankekors at nettopp de nøkkelordene, altså moral og etikk, forlater oss helt, også i formidlingen av forbryterorganisasjonens arrangementer, ved å ordne oss slik at den som skal få «glede» av dem, må betale den kommersielle kanalen TV 2, i form av et TV 2 Sumo-abonnement, som sikkert er en stor trøst for dem som sliter med å få endene til å møtes.

På den annen side er premissen at slike mennesker ikke fins i kongeriket.

Ser vi bort fra det enkle faktum at De olympiske leker ikke burde formidles overhodet, er det all grunn til å kritisere at full uttelling kun innrømmes dem som har råd til, eller ser seg råd til, å betale for det. Skjønt alle i utgangspunktet betaler, i form av reklamepausene vi lar oss eksponere for.

Om det offentlige Norge mener at landet fortsatt skal støtte opp om forbrytersyndikatet, må det også se til at «godet» tilfaller de ubemidlede, ved å bidra til at den eneste egentlige allmennkringkasteren, NRK, blir høystbydende i kampen om senderettighetene (en ordning som for øvrig sier alt om hvilke interesser vi har med å bestille).

Nok sagt.

Bukker, havresekker, skatteflukt og statseierskap

Det er klart DNB har svin på skogen, inntil adskillige, får vi tro, så jeg klandrer ikke konsernsjef Rune Bjerke for den nervøse fremtoningen han for tiden gir for dagen. Men det betyr ikke at jeg er videre komfortabel med det som nå fremstår som en veritabel hekseprosess.

Jeg er ikke i ett øyeblikks tvil om at bankens konsernledelse har mye å svare for, og om at de holder godt tett om det meste, men de er altså ikke alene, og grumset i delvis statseide DNB, Statoil, Telenor, Kongsberg-gruppen, Hydro og Yara, er bare toppen av isfjellet.

Fordi de drives etter en praksis som er knesatt i norske foretak av en viss størrelse, hvor Rune Bjerke ingenlunde skiller seg ut. Teksten fortsetter under illustrasjonen.

VIP banking by DNB. Bloggers manipulasjon.
VIP banking by DNB. Bloggers manipulasjon.

Nå er det selvfølgelig kritikkverdig nok at en forretningsbank legger til rette for skatteunndragelser i stor skala, om ikke også staten skal kompromitteres, som eier – og dermed delaktig. Men det er ikke mitt eneste argument for avhendelse av statens aksjer, for staten skal strengt tatt kun ha én bank; sentralbanken, vanligvis omtalt som Norges Bank.

Ikke dermed sagt at vi skal blottes for forvaltningsbedrifter. Det fins områder hvor statlig eierskap ikke bare er ønskelig, men en forutsetning for statens eksistens, selveste – som infrastruktur, helse, sosial, justis, forsvar og annen beredskap.

Av samme grunn mener jeg statlig telekomeierskap, med hvilket jeg mener 100 prosent eierskap, er et avgjørende kriterium. Delprivatiseringen av Televerket var med andre ord en formidabel tabbe, som bør korrigeres ved første og beste anledning. Teksten fortsetter under illustrasjonen.

Televerket
Televerket-logo, vektorisert av blogger.

I stedet har vi en delprivatisert telekomgigant, som er involvert i globalt – og, utvilsomt, hjemlig – snusk av ypperste merke.

Skulle staten velge å selge seg ut (noe det er på høy tid at den gjør!), gir det selvfølgelig ingen av de da helprivate konsernene fripass til å fortsette med skurkestrekene, men staten vil i det minste ikke være involvert.

Og så blir det kanskje lettere å gå dem etter i sømmene?

Som vi vet, er det sjelden smart å sette bukken til havresekken. For skal vi først være ærlig: Er det ikke det vi gjør?

Men bare så lenge staten forblir delaktig – noe den granngivelig er.

Foruten, selvfølgelig, at staten strengt tatt ikke skal opptre som spekulant. Da er det ikke så rart at vi får new public management, det er jo ikke det.

Toppillustrasjon: Pengene flyr! Bloggers egen montasje, basert på kart fra Cliparts.co

Pussy Riot: CHAIKA, 2016

Ny video fra Pussy Riot, om korrupsjon i Putin-regimet.

Da bærer det vel fluksens i buret igjen, da?

Den olympiske idé: Fortært av ukultur

Vi er visst på full fart inn i de siste fasene av en olympiade (de fire årene som går mellom to olympiske leker), etter hva de forteller, idet de neste lekene går av stabelen i Rio de Janeiro i august – og alle hjerter gleder seg.

Jeg unner dem noe å se frem til, men skulle kanskje ønske at de så frem til en begivenhet som ikke er så pill råtten, gjennompolitisert og korrupt som leker organisert av et kriminelt kartell, som formodentlig er den beste betegnelsen på Den internasjonale olympiske komité.

De olympiske leker er, slik vi kjenner dem i nyere tid, blant annet tuftet på tanken om at

[ … ] idretten skal tjene en harmonisk utvikling av mennesket og underbygge utviklingen av et fredelig samfunn som er opptatt av å ivareta den menneskelige verdighet. Dette skal gjøres gjennom utdanning av ungdom gjennom idrett som praktiseres uten noen form for diskriminering, og gjensidig forståelse og vennskap, solidaritet og fair play.

Er det imidlertid noe Den internasjonale olympiske komité, og dens leker, har bidratt til, er det stridigheter, doping, korrupsjon og diskriminering. Det siste gjennom å gi arrangøransvaret til land som utnytter fattige fremmedarbeidere, til de stuper av utmattelse, eller i døden, usikret, og fra svimlende høyder. For en slikk og en absolutt ingenting.

Legger vi så til at de olympiske lekene anvendes som propagandaverktøy, i hendene på umenneskelige despoter, kan vi trygt fastslå at den olympiske bevegelsen befinner seg milevidt unna ideen Pierre de Coubertin la til grunn, da han tok initiativet til det som er blitt den moderne utgaven av oldtids-grekernes noble kappestrid.

Denne bloggeren har år om annet tatt skarp avstand fra leker arrangert i Kina og Russland, som befinner seg lysår unna alt vi forbinder med menneskerettigheter, men også fra tanken om Norge som vertsland – simpelthen fordi enhver befatning med den olympiske bevegelsen, i sin nåværende inkarnasjon, utgjør en besudling av enhver som innlater seg med kartellet.

Selv om det fins nok å kritisere årets vertsland, Brasil, for, fremstår landet uskyldsrent, sammenlignet med mange av de senere års arrangører.

Det gir denne bloggeren alt han behøver av rasjonale for å ignorere også årets leker, ikke Rio 2016 spesifikt, men Den internasjonale olympiske komité, i sin grelle alminnelighet.

Let the games begin. See if I care.

(I rettferdighetens navn bør det muligens anføres at sportsinteressen uansett er måtelig, hvem og hva arrangørene nå måtte være. Det gjør selvfølgelig min avstandstagen desto lettere å leve med.)

Hva illustrasjonen betreffer, er man ikke den stødigste udi latinen, men var jeg noenlunde heldig, skal sitatet i den bety «raskere, høyere, kast/skrot», med forbehold om at «abicio» burde veket plass for «ecfundo», «effundo» eller «excutio», som, så langt man har evnet bringe på det rene, betyr noe av det samme.

Tormod Hermansen

Så fire telenortopper «fristilles». Hvor er Hermansen, når du trenger ham?

Fifa-skandalen og publikums stilltiende aksept

Fifa world cup org
Fifa world cup org (Photo credit: Wikipedia)

Ville du si at de arresterte Fifa-pampene kun er toppen av et formidabelt isfjell, og utelukkende representanter for en kultur som gjennomsyrer hele idretten?

Hvis nei, er du formodentlig grenseløst naiv – eller blant dem som, med viten og vilje, lukker øynene for svineriet, så lenge det er underholdning å få.

Var det ryggrad i noen av oss, hadde vi latt sporten – og andre idretter som holder seg med snusk og snask – seile sin egen sjø, helt uten vår stilltiende støtte.

Skjønt ryggrader, i ryggesløse samfunn, muligens er mye forlangt.

Bill.mrk. Holier than thou.

P.S. Egen likegyldighet til idretten, bunner helt og holdent i dens ubeskrivelige tåpelighet, dog. Rett skal være rett.