Det blir ikke vakrere

Det ble en smule fotoblogging etter søndagens bergensekskursjon, det står jo ikke til å nekte. Men – og det begynner sakte å synke inn – man er, etter nesten syv år i det vestenfjelske, helt enkelt ikke bortskjemt med sol og blåskjær fra oven, så det er jo ikke fritt for at man springer en tanke fra konseptene.

Nu bebor man imidlertid ikke Bergen, skjønt været som regel er i Bergen, som her og vice-versa, men det blir engang de samme motivene, om og i evinnelige om igjen (selv om også Bergen har sine klare begrensninger):

Måker eller tjeld (spør aldri en ihuga bygutt om slikt) på Bjørnefjorden.
Måker eller tjeld (spør aldri en ihuga bygutt om slikt) på Bjørnefjorden.

La det likevel ikke være noen tvil: Det blir sjelden vakrere enn Vestlandet i mai, fremfor alt i Bergen. Det som er litt dumt, er imidlertid at også denne landsdelen har tolv måneder (som rett nok har det med å slettes fra innvånernes hukommelse). Der har De en utfordring.

Det får bli nok værobservasjoner for nå. Her overveies hjemmekontor på terrassen, var det ikke for at sol og digital billedbehandling er så fryktelige sengekamerater, men det finns granngivelig andre oppgaver.

Terrasse it is, then.

Jazz bom bø

Karl Johansgate, Oslo - Norway

Jentungen (9) så en russ i forgårs, med russebukser på(!), og har knapt snakket om annet siden.

Hun savner russen, hevder hun, som rundhåndet øste av sine russekort-bunker, slik at hun etter hvert besatt en respektabel kolleksjon. Den ble borte noensteds, før, etter eller under forflytningen fra det østenfjellske hin år (i 2009, for å være presis).

Og det er rart med det, jeg savner spetakkelet deres på sene maikvelder, jeg med. Det hører liksom måneden til, den dundrende musikken fra passerende russebusser nattestid, som en feiring av våren, ja selve livet, men antar at det hele er en vanesak (skjønt denne, som så mye annet, skal bli vond å vende). For dem som er oppvokst på landet derimot, er det sikkert stikk motsatt. Det vil si: Jeg er temmelig sikker på at det er motsatt, som en ung kvinne herfra, og som nå – pussig nok – bor i kommunen vi flyttet fra, skriver:

https://twitter.com/#!/HelenFroyseth/status/202509796677660673

Som sagt: Det må være en vanesak. Som hun skriver, er det ingen av «urinnvånerne» som later til å reagere. Quad erat demonstrandum.

En liten russehilsen til bondestanden, i anledning nasjonaldagen, syns jeg dog vi skal koste på oss:

Julekake, julekake, hjemmebakt brød!

For jaggu blir det ikke pølsebrød på nasjonaldagen lell.