Nyt utlandet

De seneste dagene har jeg flere ganger blitt eksponert for lenker som forteller om europeiske bønder og matprodusenters nær kriminelle virksomhet, til forskjell fra de uskyldsrene norske. Jeg husker ikke avsender, men vi har altså en kampanje gående, som rakker ned på norske bønders kolleger utenfor riksgrensene (jeg skal passe på å legge inn et eksempel, neste gang de popper opp i Facebook-feeden min).

Så, i dag, så jeg denne lastebilen:

Kronros på jobb.
«Kronros på jobb», som formildende pryd på et eksosspyende monster (klikk for større gjengivelse).

Det er ingen tvil om at det er slik både Tine og det øvrige Landbrukssamvirket ønsker å fremstille norsk melkeproduksjon, ikke med bilder av norske kuer på bås, i norske fjøs, drøvtyggende kraftfor fra trau. Nei, Kronros skal gresse i den rene luften, høyt over de rene, norske fjelltoppene. Et bedrag hinsides all tenkelig fatteevne, selvfølgelig, men ikke desto mindre bildet de maler.

Uredeligheten lukter lang lei, som den gjorde da Matmerk kjørte sine Godt norsk-kampanjer på 1990-tallet, også som del av EU-kampen, og nå er de pinadø i gang igjen.

Man kunne selvfølgelig forstå tiltaket, om det var et tilsvar på ufin kritikk fra europeisk hold, men slik er det visst ikke.

Brussel er i gang med kampanjen «Enjoy, it’s from Europe» eller Nyt Europa om du vil. 16,8 milliarder ligger i propagandapotten. Det gir ekstra lyst til å yppe seg som norsk matpatriot.

– Nina Sundby, adm. dir. i Matmerk, i Landbruksbloggen (Nationen/Norsk Landbrukssamvirke), 5. mai 2016

Europeiske bønder har altså ikke flydd i strupen på sine norske kolleger, men de har, ulikt norske bønder (?), våget impertinensen å skryte av seg og sitt. Hørt slikt!?

Kanskje verdens fineste melk
– på vei til deg

Hva?

For norsk landbruks argument er ikke utelukkende at norske landbruksprodukter er så gode (selv om vi kjenner sannheten), men også at EU-bøndenes er tilsvarende forferdelige. Jeg skjemmes og vemmes, og som mer europisk- enn norsksinnet, er det ikke fritt for at jeg kjenner jeg tar personlig anstøt – på mitt eget Europas vegne.

Rett nok hender det at jeg kjøper matvarer med dette merket:

Nyt Norge

For vi skulle vel ikke ha en krig, skulle vi? Men fins det alternativer, lover jeg, dyrt og hellig, å velge dem, så langt det er mulig. Bare så synd at vi ikke får europeisk melk i butikkene.

«[…] For da vet vi at maten er sunn og frisk», min fot … Det er i slike øyeblikk man skulle ønske man hadde notert alle gangene man har kjøpt shitty norske landbruksprodukter. Det har man altså ikke husket, men det nærmer seg dessverre snart regelen, heller enn unntaket.

Alt sammen koker ned til at en næring ønsker å ivareta sine egne interesser (og f*ck the rest), som selvfølgelig er en ærlig, om ikke videre aktverdig, sak. Det er først når midlene blir uærlige, noe landbrukets til enhver tid er, jeg finner grunn til anskrik.

Nytt liv til nazimelk-teoriene

Det var ikke få som var sysselsatt i Joseph Goebbels’ propaganda-apparat – ikke minst innen plakat- og brosjyrekunsten, som tross alt var tidens fremste formidlingsform, utover radio og avis (som også ble utnyttet, for alt hva de var verdt). Ikke så underlig, da, at det en gang Tredje rike besatt et lite overskudd av plakattegnere etter krigen. For du må medgi at streken, av 1958, har et umiskjennelig preg av je ne sais quoi:

Täglich Milch

Men at de skulle finne veien til gamle Noreg, det hadde vi kanskje ikke ventet:

Heil

Oppdagelsen er ingenlunde ny (som det fremgår av denne bebloggelsen – og denne), men sammenhengen må da være mer enn ren tilfeldighet?

Mållaget med langsiktig slagplan

20131111-141913.jpg

Som jeg var inne på annensteds, i mai 2012, ble all lettmelk vestenfor vannskillet i løpet av fjor sommer erstattet av lettmjølk, mens helmelkjen (shit, men klandrer du en stakkars jævel for å gå helt i ball?) fortsatt skulle få bli både hel og melk, skjønt vi tidvis har sett eksempler på det motsatte:

Heilmjølk
Sieg heil, fadderi og fadderulandei.

Hvorfor det skal være slik, er meg sant å si en liten gåte, all den tid fylket vårt, for eksempel, består av 499.710 individer, hvorav 268.926 – altså godt over halvparten – i bokmålstalende Bergen, pluss bokmålsbrukerne i tilstøtende kommuner (denne bloggeren i all beskjedenhet inkludert).

På den annen side bygger vel språkstriden mer på hjerte og bygdemakt enn egentlig fornuft. Spørsmålet er likevel om ikke Mållaget her har begått en liten genistrek, riktig nok på sikt, men lell – en mistanke jeg vil belegge med følgende tenkte scenarium, hentet fra fylkeslaget av Noregs mållag:

«Høyr, gutar: If you can’t beat them, beat them!»

«Kva!?»

«Jau, sjå til at den sunne lettmjølka vert merkt «Lettmjølk», slik at nynorskfolkje vert sunnare og sunnare, medan heilmjølka fortsatt vert merkt «Helmelk»! På det viset syt me for at bokmålsfolkje kjenner seg tvinga til å drikka usunn mjølk, som gradvis, generasjon for generasjon, bidreg til at dei heilt enkelt døyr ut – av åreforkalking og fedme … orsak, feitme … orsak, fettme. Overvekt, for Zlatan!»

«Og me har all the time in the world. Fyrst tek me Bergen, then we take Beijing!»

Om det var just slik det gikk til, skal ærlig talt være usagt, men jeg har sett disse lusekofte-behengte Dag og Tid-folkene på kloss hold, og kjenner en lus når jeg ser den på gangen – eller hvor det nå skulle være.

Men det er von i hangande snøre (og det er her jeg ser de fem bokstavene H.J.E.L.P. tre frem, som et utslett over overkroppen, slik vi gjentatte ganger har sett det skje besatte, i Eksorsisten og lignende), i form av Q-meierienes Q Melk (merk: ikke Q Mjølk!), som til alt overmål er blottet for proteksjonistisk NYT NORGE-merking, brakte jeg i erfaring i dag:

Ansvarlige borgere kjenner formodentlig sin bespøkelsestid!

TineMelk

Medgi at det er komisk. Fra sommeren vil all lettmelk på Vestlandet selges som lettmjølk, med nynorsk kartongtekst, mens helmelken forblir helmelk – på bokmål. Men hva med varemerket? Tine ASA, tidligere kjent som Norske Meierier BA, markedsfører melkeproduktene under varemerket TineMelk.

Som vi vet, fins det ingen regler for navn. Vi får likevel tro at målfolket også har fremmet krav om navnebytte – formodentlig til TineMjølk, med alt hva parallelle varemerker på ens produkt innebærer av økte markedsføringskostnader. Men hva gjør man ikke for å stritte imot det uunngåelige?

Her er det, som jeg illustrerer for oven, tale om å flytte ringen over to a-er, fra «fra gårder» til «frå garder» – foruten varemerket, seff. Og en masse liten tekst ingen likevel leser. La oss likevel anta at kravet er fremmet av folk som har slikt å gjøre.

Rettelse: Ettersom gårder er hankjønnsord, både på bokmål og nynorsk, skal det rimeligvis lyde: «[…] frå gardar på Vestlandet». Stor forglemmelse. Like forbannet hviler det et relativt komisk skjær over det hele. For å si det mildt.

Pålitelig forskning

melk.no skal det, etter hva jeg forstår, være mulig å teste egen frokost, for å se om den innfrir kravene til nødvendig TINE-omsetning.