Har Snowden grunn til å frykte amerikansk rettsvesen?

Kontroversene rundt den amerikanske avhopperen Edward Snowden blaffet en anelse opp i helgen, i kjølvannet av The Sunday Times’ angivelige avsløring av MI6′ agentforflytning, som følge av at russisk og kinesisk etterretning knekket krypteringen av Snowdens stjålne dokumenter. Dokumenter jeg for øvrig er sikker på har vært i FSBs ukrypterte besittelse en stund.

Hvis det fins det minste hold i Glenn Greenwalds umiddelbare respons, ikke minst om at en ikke kan feste lit til «ikke-navngitte regjeringskilder», er det heller ingen grunn til å tro at britisk etterretning har gjennomført slike omdisponeringer – som om det skulle gjøre noen forskjell.

Det faktum at en forbrytelses verst tenkelige utfall forblir umaterialisert, hvorom vi forresten veldig lite vet, kan da umulig tas til forbrytelsens inntekt?

Russisk omsorg?

Emblem of the russian FSB, the successor of th...

Personlig er jeg imidlertid av den oppfatning at Russlands FSB satte sine klør i de stjålne dokumentene, i det øyeblikk Edward Snowden fikk innvilget sitt omstridte asyl – eller hva det nå er avhopperne får. Til forskjell fra mine meningsmotstandere, ville jeg ikke drømme om å presentere mine udokumenterte påstander som fakta, slik de nesten uten unntak har for vane. De er og blir mine antagelser, som jeg ganske enkelt anser mer sannsynlig – enn at Kreml, Putin og FSB uegennyttig verner om Snowdens personlige sikkerhet, på bakgrunn av sitt humanitære sinnelag (hørte jeg noen fnise?).

Det reneste sludder, naturligvis. Vi har en informasjons- og propagandakrig gående, og det jeg kan dokumentere, som en ugjendrivelig kjensgjerning, er at Edward Snowden virker som viljeløs(?) marionett i Vladimir Putins tjeneste (teksten fortsetter under videoen):

Hvor straffbart det er å springe fiendens ærend på den måten, vet jeg selvfølgelig ikke, men patriotisk (som Snowden hevder han er), det er det vel knappast.

English: Vladimir Putin in KGB uniform Deutsch...
Russlands president Vladimir Putin i KGB-uniform. (Photo credit: Wikipedia)

Det hverken snowdenkritikere eller -tilhengere derimot kan hevde for sikkert, er hvorvidt de stjålne dokumentene er overlevert russisk etterretning.

Som allerede nevnt, betviler jeg at russiske myndigheter har Snowdens sikkerhet for øye, når de – inspirert av sitt ømme hjertelag – tar mannen under sine vernende vinger. At Snowden-tilhengerne ikke ser hvem de egentlig forsvarer, er meg i sannhet en gåte, men vi lever, i motsetning til Snowden, i et fritt land, så værsågod.

Fakta på bordet

Når Snowden-vennene påberoper seg fakta, er det med bakgrunn i at heller ikke kritikerne evner å presentere slike – som selvfølgelig er en ytterst besynderlig omgang med virkeligheten. Det fins én ting som kan bidra til å gi oss et omtrentlig bilde av hva som har og ikke har foregått: En grundig og rettslig gjennomgang. Hadde det bidratt til de paranoide konspirasjonsteoretikernes sjelefred, kunne en slik rettslig gjennomgang ha blitt gjennomført på russisk jord, for min del, for eksempel under Den internasjonale straffedomstolens (ICC) administrasjon, skjønt den normalt ikke befatter seg med spionasje, og hverken USA eller Russland har ratifisert dens overnasjonalitet.

Nei, jeg er redd mannen må til USA, hvilket selvfølgelig er hva skeptikerne frykter. For rett skal være rett: Landet har en tvilsom historie, i sin rettslige omgang med etterretningsorganisasjonenes fullmakter og rettigheter.

Til internasjonal spott og spe

Hvilket grunnlag har vi imidlertid for å forvente en parodisk og summarisk rettergang, i en sak av så skjellsettende betydning? Om USA ikke ønsker å fremstå som en rettsløs fasciststat: Overhodet intet. En prosess av dette omfanget, vil bli fulgt med argusøyne, av verdens skarpeste jussprofessores, tillikemed menneskerettighetsorganisasjoner og, ikke minst, verdenspressen, som – fordi Snowden velvillig delte noen av hemmelighetene med den, står i en slags takknemlighetsgjeld, som vi de siste årene har sett følgene av (hvilken avis ville vel dessforuten ikke bejuble et lass gratis – ellers hinsides fatteevne kostbar – «gravejournalistikk», rett i fanget?).

Og helt seriøst, dere: Både Russland og USA har sine mangler, den ene muligens betydelig flere enn den andre, men hvem stoler du mest på? La meg omformulere den: Hvem stoler du minst på?

Det fins ingen grunn til å betvile en rettferdig rettergang, som, for alt jeg vet, vil avdekke at Edward Snowden ikke har foretatt seg andre klanderverdige ting, enn å opptre som Kremls gallionsfigur. Det jeg derimot vet, er at det kun fins én måte å få fakta på bordet på: En grundig, uhildet og internasjonalt overvåket rettssak.

Så kan de konspirasjonsteoretiserende fusentastene hamre sine «ugjendrivelige fakta» i bordet, så mye de bare lyster. Min overbevisning baserer seg på en magefølelse, simpelthen fordi kjensgjerningene foreløpig uteblir.

Det hadde ikke gjort noe om motparten vedgikk det samme.

I mellomtiden får vi se å få unnagjort Snowdens in absentia Bjørnsonpris-tildeling. Og siden vi er i gang: Har noen luftet en posthum fredspris til Kim Philby ennå?

P.S. Umiddelbart etter publisering av denne bloggposten, ble jeg på Twitter – nokså hissig – konfrontert med at det er USA, ikke Russland, som overvåker sine borgere. Jeg vet ikke hva man skal svare til slikt, og ber om forståelse for at jeg ikke lenker til tråden. Det har aldri vært min intensjon å henge ut – eller æreskjelle noen.

Avsløring: E-tjenesten på Lutvann avlyttet David Cameron

Forsvarets etterretningstjeneste, E-tjenesten, har i en årrekke overvåket den elektroniske kommunikasjonen til Storbritannias statsminister David Cameron, og en rekke andre statsledere, eller politikere og tjenestemenn i deres umiddelbare omgivelser – allierte, så vel som andre.

Denne avsløringen kommer i erkjennelse av at det er slik de internasjonale etterretningsorganisasjonene alltid har operert – og fortsatt opererer.

Mer sjokkerende er det kanskje at brtiske SIS (Secret Intelligence Service, som inkluderer MI6), og resten av det internasjonale etterretningssamfunnet, fortløpende bestreber seg på å komme så tett innpå Erna Solberg som overhodet mulig.

Edward Snowden
Den amerikanskfødte avhopperen Edward Snowden, som i fjor overleverte store mengder hemmelige dokumenter til russisk etterretning. Bloggerens egen illustrasjon.

Noen ble muligens overrasket, da den russiske spionen Edward Snowden lekket informasjon som kunne tyde på at amerikansk etterretning, ved NSA, sågar overvåker all elektronisk kommunikasjon, som formidles via web, e-post og SMS, men har begått den deduktive feilslutningen at det dreier seg om detaljert analyse. Og det betyr jo ingenlunde at russerne, Gud forby, bedriver det samme. For det har Vladimir Putin lovet, som det fremgår av dette ugjendrivelige beviset. Og det er ikke tull engang!

Overvåkningen NSA, og andre etterretningsorganisasjoner, utfører, baserer seg på utvalgte trigger-ord, fra rett nok store databaser, som utløser et såkalt «rødt flagg», dersom avsender og/eller mottager er klassifisert som risikofaktor – eller hittil ukjent.

Når jeg, som formodentlig alt er sjekket og klarert, nå bruker utløserord, som «bombebelte» og «Allahu akbar», i kombinasjon med et sted og et tidspunkt, er det med andre ord minimal risiko for at det trigger røde flagg, hverken her eller der.

Tross alt kjenner de sine pappenheimere, enten det nå er deg eller meg.

Hvorvidt det har lykkes E-tjenesten å komme helt innpå David Cameron (eller noen av de andre statslederne), slik jeg hevder i overskrift og ingress, skal jeg ærlig talt ikke ha sagt. Men det jeg kan love, er at det hverken står på forsøkene eller på viljen – og at det (trommevirvel) er slikt de bedriver.

Big effing deal, boys and girls.

Photo of KGB agent Robert Hanssen who started ...
Den amerikanske KGB-agenten Robert Hanssen. (Photo credit: Wikipedia)

Men alle gode argumenter er bortkastet, for partene har bestemt seg for lengst, hovedsakelig til støtte for en spion som ga massene innsyn i deler av informasjonen han formidlet til russerne. Vi er ikke så storforlangende, nemlig, bare vi får følelsen av å bety noe.

Det var et sjakktrekk fra Snowdens side, som den tidligere FBI-agenten Robert Hanssen kunne tatt lærdom av (om han ikke hadde vært først). Han soner nå en livstidsdom, for å ha sprunget rett til KGB og FSB med de amerikanske statshemmelighetene – uten å dele med resten av oss.

Vart du skræmt no?

Slapp helt av. Overvåkningen har alltid, og til enhver tid, gått så langt som det er teknisk mulig. Det eneste som er nytt, er at vi åpenbart ikke har skjønt det – før nå. Til alt hell er den heller ikke så farlig.

Toppfoto: Storbritannias statsminister David Cameron i Downing Street 10. Fotograf: Paul Shaw/Downing Street 10/Flickr