Vår sårbare infrastruktur

Det fins mange grunner for min sterke skepsis til privatisering av en rekke samfunnskritiske tjenester, hvori innbefattet telekommunikasjon, men jeg nøyer meg med å fastslå at jeg, siden tretiden i går, har vært telefonisk utilgjengelig for forretningsforbindelser, så vel som familie og venner.

Noe jeg oppdaget akkurat idet jeg skulle gjennomføre et viktig telefonmøte, i forbindelse med et kritisk prosjekt, som skal være ferdigstilt over helgen, og som betinger fortløpende kommunikasjon gjennom den.

Til min store lykke har jeg imidlertid ikke bredbånd hos samme leverandør (underforstått: hos Telenor), slik at jeg faktisk får arbeidet (og publisert denne bloggposten) gjennom helgen. Mange her omkring, hvorav de fleste næringsvirksomhetene, er ikke like heldig.

Til mine forbindelser: Det har liten hensikt å ringe, men under de rådende omstendigheter, følger jeg e-posten, selv om det er helg, og andre digitale kanaler.

Teknikkens vidunderlige verden?

Noen ganger føles det som om den teknologiske utviklingen snegler seg avgårde. Det er lenge siden jeg publiserte min første bloggpost fra en mobil. Faktisk husker jeg det som det var i dag, men det er 13 år siden jeg satt i en minibuss, på vei til HV-øvelse i Rena leir, med en Sony Ericsson-mobil i lanken, og postet bloggposter via e-post. Skjønt litt har skjedd siden da. Som da Apples digitale assistent, Siri, for noen år siden muliggjorde styring av enheter, så vel som diktering, som det fremgår av dette gamle videoklippet:

Jeg har fortsatt den nå fem år gamle mobilen, og burde nok ha tatt steget ut i nyere utvikling for lengst, men det er rart med det, har man først satt seg fore å refse samfunnet for dets himmelropende forbruk, bør man kanskje putte pengene hvor en har munnen, om De tilgir anglisismen. Men nå synger den på siste verset, altså, og jeg bruker engang dingsene mine i mitt daglige virke (den forbedrede kamerakvaliteten er grunn nok alene), så vel som oppdrag på fritiden – som de regelmessige referatene fra datters håndballkamper, på oppdrag fra foreldrekollegiet.

Etter gårsdagens kamper besluttet jeg derfor å bruke den håndholdte og antikverte teknologien for alt den er verdt. Følgelig bærer det følgende kampreferatet unektelig preg av å være diktert til Siri, ved hjelp av Notater-verktøyet på en femårig mobil, synkronisert mot en Mac, hvor renskrivingen fant sted. For det trengs, når Siri tolker «målvakt» som «morgenvakt» (!) og sånn, men i det store og hele likevel forenklende. Bildene er også knipset med samme oldtids-mobil. Så here goes:


Firedobbelt tysnestap

Tysnes-Bønes 01
Tysnes jenter 15 tapte 18-35 mot Bønes.

I denne artikkelen får du se flere bilder av offensive Tysnes-jenter, for offensive, det var de. Det er bare ett problem: Motstanderne var mer offensive, da håndballjenter fra Kvinnherad, Osterøy, Bønes, Vadmyra og Tysnes satte hverandre i stevne i Tysneshallen på lørdag.

TEKST OG FOTO: JARLE PETTERSON

Det var fem kamper fulle av driv og tempo som skulle prege denne dagen, men resultatene svarte trolig ikke helt til hjemmelagenes forventning.

Jenter 13, Tysnes-Kvinnherad

Tysnes-Kvinnherad
Malin Dalland prøver å parkere ballen i Kvinnherad-målet.

Denne kampen hadde Kvinnherad et klart overtak, men Tysnes kjempet tappert, selv om pauseresultatet skulle bli 2-8 i kvinnheradfavør. Kvinnherad-jentene ga for dagen en god kombinasjon av godt spill og en dyktig målvakt. Hjemmelaget hadde mange gode målsjanser, men var kanskje noe preget av angrepsvegring. Målvakt Emma Marie Brundtveit sto som en påle i mål, og har treffsikre skudd, som resulterte i to straffescoringer.

Takket være en scoring da det gjensto fire sekunder av kampen, ble sluttresultatet 6-14.

På tysneslaget, med mål i parentes: Emma Marie Brundtveit (2), Anette Christensen, Mia Jensen Nes (1), Annica Reimdal Vee (2), Malin Dalland, Elise Vermedal, Alida Tvedt Petterson, Siren Nilsen, Julia Rose Bautista Søreide (1), Kristine Pettersen Opdal, Hanna Langballe og Brita Nødland Austvik.

Trenere: Catrine Nilsen og Yvonne Kongsvik Eilertsen.

Jenter 14, Tysnes-Osterøy

Tysnes-Osterøy
Tysnes-jentene hadde mange gode målsjanser.

Denne kampen startet med en svak ledelse til Osterøy, men Tysnes utlignet snart. Etter elleve minutter viste tavla 5-5, men da satte Osterøy fart. Resultatet ved pause var 6-11, en målforskjell som bare skulle øke i andre omgang. For Tysnes skulle kampen endte 10-22.

På tysneslaget, med mål i parentes: Synne Malkenes, Ida Lie Solheim (1), Malene Skår Hagen, Marita Fagerbakk Lunde, Nathalie Dalland, Oda S. Årbakke (1), Mari Meland, Karoline Hauge Hansen, Sarah F. Lavik (3), Anni E. Dalland (5) og Ida Lie Solheim.

Trener: Yvonne Kongsvik Eilertsen.

Jenter 15, Tysnes-Bønes

Tysnes-Bønes 02
Tross stor målforskjell, var tysnesjentene ukuelige.

Også i denne kampen så det ut til at tysnesjentene møtte sine overkvinner, selv om det ikke skortet på innsatsen. Et seiersultent bøneslag drev Tysnes i hyppig forsvar, med litt for mange bønesmål til følge. Pauseresultatet var 10-18. Tysnes skulle imidlertid ikke miste motet av at målforskjellen økte. Kampen var preget av høyt tempo og dristige angrep til siste slutt, og endte 18-35.

På tysneslaget, med mål i parentes: Emma Elgsås, Petra Sløgedal, Emma van Schaik (1), Norunn Ebbesvik (2), Signe Pettersen Oppdal (1), Julie Bakke (5), Ingeborg Flakke (1), Maria L. Hagen (7), Hannah Halvorsen, Anni Elise Dalland (1) og Malene Skår Hagen.

Trenere: Øystein Bakke, Øystein Flakke, Sveinung Halvorsen og Terje Sløgedal.

Jenter 13, Tysnes-Vadmyra

Tysnes-Vadmyra
Julia Rose Bautista Søreide gjør et forsøk på å plante ballen i Vadmyra-nettet.

Etter tre strake tap, var det nok mange som hadde forhåpninger til den siste kampen, mellom Tysnes og Vadmyra jenter 13. Så var det også helt andre takter på åpningen i denne kampen, som etter få minutter viste 6-5 i tysnesfavør. Det skulle imidlertid snu, men ikke verre enn at førsteomgangen endte 9-11. En rekke aggressive angrep i starten av andre omgang, skulle vise seg å ikke bære frukter. Tvert om økte Vadmyra avstanden. Og økte avstanden, til tavla viste 11-22 ved fullgodt løp.

På tysneslaget, med mål i parentes: Synne Malkenes, Marita Fagerbakk Lunde, Nathalie Dalland, Mia Jensen Nes (2), Annica Reimdal Vee (3), Malin Dalland, Julia Rose Bautista Søreide (2), Annette Christensen, Brita Nødland Austvik (1), Kristine Pettersen Opdal og Emma Marie Elgsås Bruntveit (3).

Trenere: Henriette Vevatne Lunde og Yvonne Kongvik Eilertsen.

Kvinnherad jenter 13 slo for øvrig Vadmyra 17-13. Dommer i samtlige kamper: Rune Kausland.


Joda, litt stivt språk ble det nok, som følge av at jeg ikke har for vane å diktere, og fremdeles føler at formuleringene flyter bedre over et tastatur. Så er også teknologien forholdsvis ufullkommen, men på god vei, og helt ærlig: Er jeg ute og i farta, hender det at jeg dikterer en SMS til Siri, spesielt om den rommer mer enn en håndfull setninger.

Gi utviklingen noen år til, og dette går veien. Erfaringen jeg kan trekke fra eksperimentet over, er at jobben definitivt ble forenklet. Språk og stil derimot, blir nok i overkant oppstyltet. Moro lell, for oss litt tastetrette, som en gang i verden begynte med skrivemaskin.

Dessuten, med mulighet for i tillegg å ta opp og publisere både audio- og både videoklipp on the fly, er det klart mulighetene er legio.

Toppillustrasjon: Apples digitale assistent, Siri – til glede og besvær. To år gammel tegning, begått av blogger, som altså har en svigerinne ved navn Siri.

Mobil-incommunicado nochmal

Orkanen Tor gjorde ikke rare inntrykket her omkring.

Det blåste, som det pleier, og so what? Ja, og så var vi uten mobildekning, fra fredag ettermiddag, til søndag ettermiddag, da. Også det helt som det skal være i egnen. Men det var iallfall helg, slik at arbeidet ikke måtte unngjelde.

Så ikke i dag, som atter byr på:

Til alt hell er man like fullt på nett, slik at man nås på alle tenkelige nettbaserte måter, iMessage, Facetime og Skype inkludert.

Det er bare sånn det er på landet. I alle fall på Vestlandet.

P.S. Forbindelsen er på plass igjen, for gudene må vite hvor lenge. Tusen takk, Telenor.

DeLorean in progress

Back To The FutureMan kunne ikke unngå å merke seg at onsdagen, 21. oktober 2015 (av mange omtalt som the back to the future day), var dagen Doc Brown, Marty McFly og Jennifer Parker ankommer fremtiden, fra 26. oktober 1985.

Inspirert av tildragelsen, ga man seg til å tegne en DeLorean. Ikke Emmet Browns tidsmaskin, riktig nok, men en DeLorean, like fullt.

Problemet er bare at man bestemte seg for å tegne ordentlig, denne gangen, i stedet for fort, som regelen er. Følgelig gjenstår både dekk, grill, frontlys og støtfanger, før jeg kan si meg fornøyd – med bilen. For den er nok ikke ferdig, selv da. Denne gangen ender det nok med at jeg tegner omgivelser til motivet, mens jeg først er i gang. Ulempen er at det vil ta tid.

Over ses i alle høver det ytterst foreløpige resultatet. Stor moro.

Katta i sekken?

Vi er ikke så bortskjemt med telekommunikasjonene, her i utkanten. Intet nytt der, altså, men når Telenor ber oss gå til vivilha4G.no, for å konkurrere om det vi alt betaler for, er det en viss mulighet for at det er hold i overskriften.

Det er det, sant?

Post-iOS 9-utfordringer

Som iPhone-eiere flest, får vi tro, lot man seg i går aftes overbevise om at oppdatering til iOS 9 sikkert er en god ting – spesielt nå som Siri til alt overmål snakker vårt mål – altså norsk. Men det er selvfølgelig ikke alt. Det siste er at man ikke lenger skal måtte betrykke Hjem-knappen, for å aktivere den selvsamme damen. Et lite «Hei, Siri» er alt som skal til, og hennes forekommende «Hva kan jeg gjøre for deg?» lyder fra mobilhøyttaleren.

Normalt anser man det ingen umiddelbar fordel av svigerinnen, som altså er den digitale assistentens navnesøster, holder hus hinsides Atlanteren, men det spørs likevel om det ikke bidrar til å forhindre en pinlig episode eller to.

Det må medgis at jeg ennå ikke har sjekket Siris norskferdigheter. Tross alt tar det seg ikke videre ut å kvekke kommandoer til mobilen, i alle fall i andres påsyn og -hør (min datter hadde antagelig drept meg). Jeg forholder meg tvilende til at hun begriper seg stort på mitt polerte bergensk, men vi får se …

For øvrig finner man ytterst lite oppsiktsvekkende ved OS-et, i sin aller aller siste inkarnasjon. Som sist, i og for seg.

På den annen side: Hva hadde jeg ventet av en tre og et halvt år gammel mobil?

Tomt for elbil-skilter – et godt tegn?

Buddy, electric car, developed by Elbil Norge ...
Good ol’ Buddy. (Photo credit: Wikipedia)

Folk skryter av Norge, der ute i verden, nærmere bestemt av vår imponerende evne til å befolke bilparken med elektrisk drevne biler.

Det de selvfølgelig ikke vet, er at det slett ikke er hensynet til klima og miljø som driver verdens rikeste land, men, som i livets samtlige fasetter for øvrig, hensynet til oss selv og egen lommebok.

Ett er at man kan snike i trafikken, et annet, selvfølgelig, at man innvilges vanvittige avgiftskutt – og fri ferge, så vel som bompassering. Det er sånn du appellerer til en ekte nordmann, noe myndighetene ellers har lykkes med, i så stor grad at det nu nærmer seg tomt for bilskilt av EL-serien.

(Ellers kjenner vi vel alle historiene om dem som, etter det nye kollektivfelt-kravet, om minst to reisende, tar au pairen med til byen, for så å sette henne på første tog tilbake til Asker eller Bærum. Alternativet, en oppblåsbar Barbara, har ikke slått fullt så godt an, men observeres, tid om annen.)

Som Aftenposten skriver:

I 2015 er det så langt registrert rundt 17.000 elbiler, ifølge tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).  Dermed går det mot et salg på rundt 25.000, og en elbilbestand på mellom 65.000 og 70.000 ved utgangen av året, mener elbilforeningen.

Selv er man, med utgangspunkt i betraktningene for oven, lettere ambivalent. Føyer vi til at det ikke fins noen steds å gjøre av batteriene, når de en vakker dag er oppbrukt (utover forgjengelige deponier, selvfølgelig), og at fremstillingen av dem heller ikke er helt uten miljømessige konsekvenser, er veien relativt kort fra ambivalens til regulær vemmelse.

Man ser med andre ord – og som sedvanlig – lite grunn til jubel.

Skiltet oppi toppen er for øvrig bloggers hastige kreasjon, men lån for all del.

Vi er alle under mistanke

Det later til å råde en slags oppfatning av at overvåkningen av det kollektive Internett-samfunnet, tillikemed enhver mobiltelefonerende verdensborger, bidrar til at vi alle er å anse mistenkte.

Hvis det er å være mistenkt, kan jeg ikke hevde meg annet enn svært komfortabel med mistanken.

Så er jeg da også en svært enkel gutt på landet.

Det får bli dagens konklusjon, etter en heftig Twitter-disputt over emnet, som levner meg med en gryende frykt for at jeg kan ha satset på feil hest, om Vladimir Putins verdensherredømme noen gang skulle bli en realitet.

Foto: TV-overvåkningskameraer. Fra Wikimedia Commons/Bree~Commonswiki

To whom it may concern

Etter noen timers landlig isolasjon, er far atter communicado:

IMG_0157.JPG

Månedens nedetid

Telenor-brudd

Mobil nedestid
Ingen tjeneste.

Og DER kom denne månedens brudd på mobilforbindelsen, litt senere enn vanlig, denne måneden, men alt annet enn uventet.

Vi imøteser månedens strømbrudd, med den aller største forventning.

Det skjer ikke så ofte, mener fruen, men jeg lider nok ikke av samme behov for å forsvare vestlandsværet.

Skulle De med andre ord være i behov av å få herværende blogger i tale, er nok FaceTime og -book, Twitter, iMessage eller e-post metoden, med mindre også strømmen, med tilhørende Internett, også takker for seg igjen.

Slik har vi det her.