Salgstallene til Rema fortsetter å falle – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio

Salgstallene til Rema 1000 gikk tilbake med 7,1 prosent i mars, ifølge VG. Nedgangen kommer parallelt med at kjedens omdømme har falt kraftig.

Ifølge avisa viser den nyeste bransjestatistikken fra analyseselskapet Nielsen at Rema 1000 har hatt nedgang i salget i årets tre første måneder. I januar var nedgangen på 3,2 prosent, mens den var på 3,6 prosent i februar.

– Dette er kraftig kost for Rema. Det er sjeldent at de opplever slik nedgang over flere måneder og å tape over sju prosent når konkurrenten Coop Extra stiger like mye, det svir nok for Reitan, sier dagligvareekspert Reidar Molthe til avisa.

Kilde: Salgstallene til Rema fortsetter å falle – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio

You don’t say?

En (svært hastig) grafisk manipulasjon man for øvrig begikk i vinter:

 

Oslo kommune kjøper hele Hafslund – NRK Østlandssendingen – Lokale nyheter, TV og radio

Avtalen innebærer den største krafttransaksjonen som noen gang er gjennomført i Norge. Verdier for rundt 20 mrd. kroner blir stokket om.

Oslo kommune og Fortum Energi er blitt enige om at de sammen skal kjøpe de resterende aksjene i Hafslund og ta selskapet av børs. Deretter deles selskapet opp. Det kommer frem i en børsmelding onsdag morgen.

Byrådsleder Raymond Johansen kalte inn til pressekonferanse klokken 09.00 på Oslo rådhus. Der redegjorde han og byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad, for avtalen.

Kilde: Oslo kommune kjøper hele Hafslund – NRK Østlandssendingen – Lokale nyheter, TV og radio

Et eksempel til nasjonal etterfølgelse. Samfunnskritisk infrastruktur, forsvar, politi, beredskap, helse, energi, utdannelse og eldreomsorg er ikke, og har aldri vært, et næringslivs-ansvar.

La oss ta det ansvaret tilbake.

Bare en strøtanke, mens man arbeider, som jeg tenkte jeg kunne lufte for statsminister Erna Solberg (siden damen engang følger meg på Twitter), for øyeblikket på besøk for å smiske for kinesiske øvrighetspersoner:

Fins det en mulighet – om aldri så mikroskopisk – for at norsk næringsliv kan gjøre business med andre enn Kina?

Purpose er alt

Det er virkelig ikke meningen å henge noen ut, men bransjen disse tilhører … Der har du en gjeng:

Eller som jeg har sett andre bemerke: Lykke til med å parodiere denne.

Brexit* i det stille

Bæsjelår
Bachelor eller bæsjelår … Du skal være bra skrivekyndig for å kjenne staveforskjellen.

Som folk flest, gjorde denne bloggeren seg morsom på konsernsjef Sigve Brekkes bekostning, da skandalene rundt Telenor toppet seg, med konsernsjefens CV-juks i høst. Som det fremgår av tegningen til høyre.

Egentlig er det ikke så morsomt lenger (og da tenker jeg ikke på at denne bloggeren, med sambygdinger, nyss var uten mobilforbindelse en halvuke), spesielt når konsernsjefen, i det som normalt er en fremskutt posisjon, går under jorden, slik Sigve Brekke har gjort, siden det blåste som verst, etter å ha levert de ubehjelpeligste bortforklaringer som tenkes kan.

Ikke at det er så nøye med den selv-innvilgede bacheloren, for, som jeg skrev hin november:

[ … ] Faktum er vel snarere at konsernet kunne være tjent med å bli styrt av en leder uten bachelor, spesielt nå som «akademiker» og «lettvekter» på det nærmeste er synonymt. Desto mindre grunn, selvfølgelig, til å skryte på seg en.

Men du juger nå likevel ikke på deg en, som styregrossist og næringslivs-veteran Inge K. Hansen understreker på VG Nett i dag:

[ … ] Det som sto på CVen hadde sannsynligvis liten relevans for denne jobben. Men det at han har jukset med det, reiser naturligvis spørsmål ved hans integritet. Du jukser ikke med CVen din! Du vet hva en bachelor er, sorry, men det vet du. Hans håndtering av det var katastrofal. Den oste av dårlig samvittighet.

Og:

[ … ] Men også at han stikker dolken i ryggen på sin tidligere leder, Jon Fredrik Baksaas, ikke minst gjennom sin opptreden på Dagsrevyen, hvor han ble spurt om han har tillit til Baksaas. Da hadde han virkelig hatt muligheten til å fortelle om det samarbeidet de har hatt i mange år. Og så vegrer han seg, ved å trekke seg unna og mest mulig unngå å svare på spørsmålet.

Sier han, blant mye annet, og konkluderer med at Brekke må gå.

Det tror jeg Hansen kan ta med knusende ro, for er det mon ikke derfor det er så stille rundt mannen? Er det virkelig ingen som har tenkt den tanken? Vi må i alla fulla fall ha som utgangspunkt at tilliten til konsernets øverste leder er tynnslitt, ikke bare i Telenors umiddelbare omgivelser, men også internt. Kan man lyve om noe som er stillingen så uvesentlig, kan man også lyve om annet. Den tanken må ha streifet styret, resten av konsernets ledergruppe, og de ansatte for øvrig.

Slik er det ingen næringsvirksomheter som kan ha det. Derfor er også Sigve Brekke instruert om å holde lav profil.

Til etterfølgeren er på plass.

Skjønt jeg har tatt feil før.

Hva Telenor for øvrig betreffer, er jeg av følgende, urokkelige oppfatning:

Selg hele dritten.

tele-logo3

Toppfoto: Telenors konsernsjef Sigve Brekke, i et pressefoto fra Telenor-gruppen.

*Ikke å forveksle med britenes eventuelle EU-exit, förstås.

Nok PR-fristelser nå

En gammel
En gammel «morsomhet» fra denne bloggers hånd, i anledning tidligere First House-skandale.

Pressen har virkelig fått blod på mølla, i kjølvannet av den siste i serien av utallige First House-avsløringer, men det holder nå, for så unikt er dette altså ikke i konsulentnæringene. Kanskje heller regelen.

Ikke at det unnskylder noen av dem, altså, men at fristelser, av slaget vi nyss fikk rapportert, er noe som først og fremst kjennetegner hakkekyllingen Frist … Unnskyld, First House, den må dere altså lenger ut på landet med (og jeg er ganske langt uti der!).

Det er uansett ikke fritt for at fornemmelsen for noe ekstremt provinsielt, melder seg. Hallo pølser og softis?

Frist meg i alle høver ikke inn i ledelse. I førstehuset, i ethvert fall.

P.S. Man brukte en Bodoni i manipulasjonen av Frist House-logoen. Ikke helt korrekt, men jeg husker bare ikke navnet på den korrekte typen (enda jeg vet utmerket godt vet hvilken det er).

Store foretak har færre kvinnelige toppledere enn menn ved navn John (formodentlig CEO-John-er), ifølge The New York Times, som imidlertid utelater én ting …

ceo-john

Stock-foto fra DigitalVision, manipulert av bloggeren.

Så enkelt, og likevel så vanskelig, Wetland

 

Kjære Morten Wetland. Jeg er så enig med deg, at jeg knapt vet hvordan jeg skal uttrykke det. Da nobelkomiteen fant det opportunt å tildele USAs nytiltrådte president fredsprisen, før han hadde rukket å utrette det grann, syntes jeg det var så pinlig, at jeg tror jeg kunne ha sunket i jorden.

At han fortsatt ikke har utrettet noe som tilsier at han burde bli æren til del, gjør i bunn og grunn ikke saken bedre.

Som hos deg, var min umiddelbare innskytelse at noen ville tekkes storebror, og besørge storfint oslobesøk i prosessen. Herregud, så små vi gjør oss, tenkte jeg – mens verden formodentlig tenkte langs de samme banene. Ikke minst amerikanerne selv, som du så treffende beskrev det i din kronikk.

Som du skjønner, kunne det like gjerne ha vært jeg som skrev den kronikken i Dagens Næringsliv hin uke, skjønt det vel er best å overlate slikt til dem som har ordet – og litt til – i sin makt.

Men hadde jeg vært en like dyktig skribent, til alt overmål en samfunnstopper og opinionen lånte sitt øre, er det nok ett spørsmål jeg hadde stilt, før jeg klikket på e-postklientens send-knapp:

Er mitt daglige virke av en slik karakter at det kan sås tvil om motivene for å gå ut med dette? Inkluderer mitt virke arbeid for oppdragsgivere som, direkte eller indirekte, kan være tjent med å stille nobelkomiteen i forlegenhet, for eksempel ved at de dermed fremstår som Kinas beste venner og medløpere på norsk jord?

For min egen del vet jeg selvfølgelig at så ikke er tilfellet, Morten, men skulle det, helt hypotetisk, likevel forholde seg slik, tror jeg jaggu jeg hadde utstyrt inseratet med følgende presisering:

Kronikøren har løpende oppdrag for næringslivsaktører som har interesse av å stå på god fot med kinesisk næringsliv og kinesiske myndigheter, og har dermed en viss forståelse for at kronikken kan tas til deres inntekt. Innholdet er imidlertid et uttrykk for forfatterens private engasjement, i erkjennelse av at det kan oppfattes annerledes.

Vanskelige formuleringer, syns du? Pytt, du har skrevet bedre ting enn det!

Nå er det jo ikke sikkert at First House dermed hadde holdt sin sti ren, men det hadde i alle fall du, som til syvende og sist er sakens springende punkt.

Én ting kan jeg i alle fall love deg: Du hadde ikke kavet rundt i denne picklesen, om du tilgir anglisismen, og Stanghelle, stakkar, hadde sluppet å ta munnen så full. For det er du selv som har viklet deg inn i suppedasen, vet du – ikke Stanghelle.

Jeg kan vel ikke akkurat trekkes for PFU, men slep meg gjerne for en domstol. Det tar vel ikke lang tid før ytringsfriheten, tillikemed det meste, lever under kinesiske kår, dersom landets innflytelse på våre breddegrader blir som den har vært, så langt i år.

Om dere guttaboys får det som dere vil, da.

Foto: First House-lobbyist og tidligere FN-ambassadør Morten Wetland. Fotograf: Cia Pak/Norden.org

Pinlig halloi i Hanoi

DD.KK.HH. Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette-Marit. Fotograf: Sølve Sundsbø/Det kongelige hoff
DD.KK.HH. Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette-Marit. Fotograf: Sølve Sundsbø/Det kongelige hoff

Krompen og Krompa er på offisielt besøk i Vietnam. På tapetet står:

  1. Representasjon til fremme av norske næringsinteresser
  2. Vietnamesiske brudd på menneskerettighetene vil ikke bli berørt, siden det ville være i konflikt med pkt 1

Det er vel bare er slikt land vi er blitt – noe vi granngivelig også ser utallige eksempler på. Ikke er det mange som reagerer heller. For det er altså et slikt land vi er blitt, like til den berømmelige grasrota.

P.S. Æres den som æres skal: Overskriften er kone pones fortjeneste. #raushet #fina

Luftfartskrisen: Snipp snapp snute

Det er ikke vanskelig å sympatisere med flyselskapenes dilemma for tiden. Kutt kostnadene eller dø, lyder omkvedet, som nok har mye ved seg.

For er det én ting som er sikkert, er det at vi har altfor mange flyselskaper. Altfor mange. Det er en kjensgjerning som får andre kjensgjerninger til å slå inn, for full musikk:

Selve grunnstenen i all næringsvirksomhet, tilbud versus etterspørsel. Her kan det selvsagt innvendes at det store tilbudet naturligvis ikke reduserer etterspørselen, men det – altså tilbudet – er nå engang større. Enn etterspørselen.

Og konsekvensen? Shake-out. Vedtatte sannheter, gamle som sivilisasjonen selv.

To be or not to be

English: Björn Kjos, CEO of Norwegian Air Shuttle
Have a cigar, Kjos. Før det er for sent. (Photo credit: Wikipedia)

Bjørn Kjos kan selvfølgelig argumentere for at han må kutte kostnader, for å hindre at selskapet skal dø. Det er helt avgjørende for Norwegians eksistens, men det resten av oss later til å glemme, er at den eksistensen hverken er avgjørende for landet – eller for verden for øvrig. Tvert om vil verden være tjent med at Norwegian, og en endeløs rekke selskaper, forsvinner.

På den måten kan vi skape leve- og vekstvilkår for dem som blir igjen.

At verden hadde vært tjent med at samtlige flyselskaper forsvant, se det er en skål vi får ta en gang klimaproblematikken er på tapetet.

I mellomtiden forblir sosial dumping ingen løsning. Noe Norwegian-passasjerene, som dermed inntar rollen som utbyttere, kanskje skulle legge seg på minnet.

Og legg nå for Guds skyld patriotismen til side for en stund. Det tok ikke så mange årene før det ble klart at Norwegian ikke var så Norwegian, after all.

P.S. Jeg registrerer ellers, til min relative fornøyelse, at mange av markedskreftenes varmeste tilhengere, tar avstand fra de samme kreftenes naturlige konsekvens. Trolig fordi de har slik sans for midlene. Lønns- og kostnadskutt.