Nettavisen og Aftenposten måler krefter med Facebook. Bloggers tegning.

Stavrum og Hansen eller Facebook. Hvem er sterkest?

Har de egentlig forstått hva Facebook er?

I uken som gikk, ble forfatter Tom Egeland utsatt for det de fleste av oss nok anså utidig sensur, etter å ha lagt ut det ikoniske bildet av vietnamesiske Kim Phúck, tatt mens Vietnamkrigen var på sitt mest opphetede (i samtlige av ordet betydninger). Når jeg unnlater å dele det her, er det av hensyn til opphavsretten, ikke til Facebooks sensibilitet.

Det skulle imidlertid ikke stoppe med fotosensuren. Noen hos Facebook mente åpenbart at kritikken også måtte slettes, hvorpå Egelands konto simpelthen ble suspendert i 24 timer. Det er klart noen hver lot seg ryste, denne bloggeren inkludert:

Jeg mener fortsatt slettingen var urimelig, men det unndrar hverken Egeland eller meg aksepten av Facebooks brukerbetingelser, som vi «signerte» ved opprettelsen av våre brukerkonti – eller senere justeringer derav.

Det er betingelser både du, jeg, virksomheter og mediehus har underskrevet. I går kveld bet jeg meg derfor spesielt godt merke i dette:

Som temmelig umiddelbart avstedkom følgende tweet fra herværende blogger:

Man kan nemlig mene hva man vil om Gunnar Stavrum, men ingen kan ta fra ham evnen til å skape blest om seg og sitt, en kunst han tross alt behersker til fulle.

I formiddag ble det klart at også Stavrums Facebook-konto ble suspendert, og at han høster støtte fra Redaktørforeningen (og, utvilsomt, Stavrums kone, Kjersti Løken Stavrum i Presseforbundet):

Det er en liten verden, nemlig, selv om jeg deler det som tilsynelatende er deres intense ønske om et fritt Internett. Spørsmålet er bare om de har forstått hva Facebook er. Teksten fortsetter under bildet.

Nettavisens ansvarlige redaktør Gunnar Stavrum under Nordiske Mediedager i Bergen, 12. mai 2016. Fotograf: Freddy Foss/NMD.
Nettavisens ansvarlige redaktør Gunnar Stavrum under Nordiske Mediedager i Bergen, 12. mai 2016. Fotograf: Freddy Foss/NMD.

Det bør ikke legges beskrankninger på hva vi, innenfor lovens rammer, ytrer på Internett – et nett bestående av svært mange komponenter, deriblant Nettavisen, hvor Gunnar Stavrum er i sin fulle rett til å øve sitt redaktøransvar, tillikemed Facebook, hvor Mark Zuckerberg og hans deputerte har den samme retten – og allehånde medier, som bruker nettet.

Det faktum at Nettavisen har kommentarfelt til lesernes disposisjon, er ingenlunde ensbetydende med at Stavrum fritas for redaktøransvaret, som kollega Zuckerberg (eller hans geliker) nå benytter seg av, av hensyn til ytterst varierende bluferdighet, i landene det sosiale mediet betjener.

Så kan man saktens hevde vettskremte Kim Phúck, som er naken, fordi klær og hud sto i brann etter et napalmangrep … naken. Man kan også spørre seg hvordan noen hos Facebook kan få seg til å finne noe usømmelig ved bildet, på andre måter enn at det sier litt om amerikansk sømmelighet i Vietnam anno 1972.

(Sen tilføyelse: Og hvor var napalmbildet i 1972? Definitivt ikke i Aftenposten!)

Jeg støtter med andre ord redaktørenes syn på saken, så vel som Facebooks selvskrevne rett til å gjøre alt vi har gitt dem rett til, i henhold til brukerbetingelsene.

Vi har kort sagt ingenting å sutre over. Men vi kan jo, som for lengst antydet, forlate skuta helt? Denne bloggeren ville antagelig ikke anse det rare savnet.

Heller det, enn å tøffe seg med bilder de likevel fjerner:

Charles Bronson som Paul Kersey i "Death Wish/Nådeløs by" 2 eller 3.
Charles Bronson som Paul Kersey i «Death Wish/Nådeløs by» 2 eller 3. Eller Gunnar Stavrum?

Jeg har sett folk spørre hvor lenge pressen skal akseptere at Facebook opptrer som redaktør. Men svaret er, alle sammen: Så lenge man velger å bruke Facebook.

Så vanskelig og så enkelt.

Toppillustrasjon: Har Mark Zuckerberg overtatt Aftenposten? Bloggers egen montasje.

Bloggerne slår tilbake – og kives innbyrdes

Fotballfrue

Den nettbaserte økonomiavisen E24 har satt seg fore å gå bloggerne nærmere på klingen, i en serie artikler om umerket tekstreklame og økonomisk samrøre av det ymseste slag.

I dag kan Journalisten.no derimot fortelle at «Bloggerne slår tilbake«, i det som viser seg å være én bloggers, ovenikjøpet en rosabloggers ilske reaksjoner. Følgende er sakset fra den aktuelle bloggerens egen post:

E24 prøver å ta meg. Ring så mye dere vil, jeg har ikke gjort noe galt. Jeg er faen ikke født i går, og selv hvor mye dere prøver å grave med den jævla journalistspaden deres, kommer jeg ikke til å sladre på noen heller. At Norges største økonomi-nettavis oppfører seg som fuckings «Se og Hør» gjør meg bare jævlig flau, og framfor å grave i meg, hadde jeg heller dratt hjem og gravd meg selv ned i hagen.

Den bolde journalist ba om å få se kontrakten hun hadde med Nettavisen (nærmere bestemt Side 2):

– Jeg har den ikke.
– Hva, har du den ikke? Er ikke det litt dumt da, spør han dumt.
Det er klart jeg har den jævla kontrakten, jeg har bare ikke lyst til å dele den med de skitne journalistfingrene dine så du kan klistre den utover den stygge avisen din!!!
– Jeg har den på papir i regnskapsmappene mine, sier jeg.
– Har du scanner?

For det første har jeg ikke regnskapsmapper, for det andre har jeg ikke scanner, og for det tredje kan du putte hodet ditt i toalettet og skylle ned.

Og så videre. Greit nok. Ingen av delene kommer strengt tatt som noen bombe, og opptar meg ærlig talt heller ikke, men som blogger vil jeg nødig slås i hartkorn med denne gjengen, med samlende overskrifter, som «Bloggerne slår tilbake». Ikke et vondt ord om rosabloggerne, altså. De er så søte atte. Har startet rosablogg selv, jeg. Den ser kanskje ikke så rosa ut, men har en veldig rosa sjel. Muligens ikke deilig, men veldig dum og enkel.

Den er skrevet på engelsk, og heter The Calculable, fordi du kan regne med den. Klokken åtte hver morgen.

Brann i rosaenes leir

(Næmmen så tabloid vi er blitt, da, Petterson!)

Gulltaggen 2010
Image by nrkbeta via Flickr

Det er i det hele tatt ikke grenser for rosa bloggoppmerksomhet om dagen. Parallelt med E24s imponerende gravejournalistikk, slåss det dessuten så fillene fyker, om Thomas Moens (bildet t.h.) nye forsøk på å lansere bloggplakaten sin.

Det har satt sinnene i kok i den seriøse, muligens noe pretensiøse enden av bloggskalaen, som vil ha seg frabedt å få retningslinjer trædd nedover hodene, fra aktørene i den angivelig useriøse enden.

Men kjære alle sammen, kan de ikke bare få lov til å holde på med denne bloggplakaten sin, da? Ingensteds i lovverket fins det hjemler som gir noen, noen, instans rett til å sanksjonere mot frie ytringer (er det en ekvivalent til tekstreklameplakaten man ønsker, er den forsåvidt dekket inn i lovverket, som kan konsulteres når som helst). Hvis Moen & co vil pusle med slikt, så la dem da, for Guds skyld.

Og alle er sinte på Trine Grung. Fint å være uenig, men maken til den massive uthengningen vi har sett i det siste, kan jeg ærlig talt ikke med. Enkelttilfeller av harselas, ja visst, men dette forekommer meg noe overveldende. For all del, jeg har alltid ment at hun er på sykkeltur, jeg, men mistenker altså at hun er et menneske av kjøtt og blod, som formodentlig ikke er helt usårbar (noe hun forsåvidt alt har vist).

Unger, altså.

Dessuten er det ingen som skal fortelle meg at rosabloggerne bare befatter seg med klær, fest og sminke. De kan nemlig ta opp seriøse emner, de også, for tenk:

Og la oss nå være ærlige mot hverandre: Vi var kanskje ikke de skarpeste knivene i skuffen i tenårene, noen av oss, så hvorfor bry oss med dem som kommer etter?

De sosiale mediene er i det hele tatt en underlig sfære, hvor man mildest talt kommer ut for mye rart. Som da jeg, etter mislykket Google-jakt på det rette YouTube-klippet (det over ble en brukbar, om ikke fullgod, erstatning), stilte følgende spørsmål på Twitter:

http://twitter.com/#!/JarlePetterson/status/7401051711868929

med påfølgende dialog:

(Jaha?)

P.S. Noen ganger føles det ekstra deilig å stå på utsiden av «det etablerte» Blogg-Norge.