Norwegian asylum for @Snowden – now

The American born defector/Russian spy Edward Snowden was invited today, to attend the award ceremony for the Norwegian PEN‘s Ossietsky prize, rewarded to him, but remains in his principals’ custody in Moscow, unable to leave Russia, for fear of apprehension by western law enforcement agencies or intelligence, but also, I suspect, because the Kremlin probably is reluctant to let go of a highly valuable asset.

Needless to say this blogger has been convinced of Snowden’s treason all along, advocating an extradition I’ve known the FSB wasn’t very likely to agree to, in order to see justice done. Text continued below drawing.

Edward Snowden en route to Kremlin with a huge pile of secret U.S. documents. Blogger's own drawing.

Edward Snowden leaving Fort Meade, en route to Kremlin with a huge pile of secret U.S. documents. Blogger’s own drawing.

A reasonable request, provided the American judicial system can be trusted, which I am confident that it still can, at least up until Donald Trump’s inauguration on 20 January 2017, after which any traitor to the American state with all probability is met with a very meagre chance of even appearing in front of a proper court.

Which is why I urge Norway – or any other country – to provide Edward Snowden with a safe haven – until law and order has been restored in the United States of America, hopefully within 2021.

The incontestable fact that Snowden remains a Russian spy in no way justifies an extradition to a system soon to be highly volatile.

Having said that, should decent countries offer such protection, on a temporary basis, of course, the chances of Russia providing free passage are in any event very slim.

Putting us all firmly back in square one, despite our good intentions, unless, of course, the Putin-Trump bromance obliterates all Russo-American antagonism.

As for the Ossietsky prize, you have to wonder what motivates an otherwise serious organisation to hand out prizes to an enemy of the entire west. But that’s the thing: Unlike the country for which Edward Snowden carried out his espionage, we remain free to award whom ever we like.

Rendering his treason all the more grave.

Top illustration: American born defector Edward Snowden. Blogger’s illustration.

Spies like us

I think I’ve made it abundantly clear, for years on end, what I think of popular heroes Julian Assange and Edward Snowden, but would, for the record, like to reiterate that I have always considered them henchmen of this here fellow (with documents appropriately reflected in his shades):

Russlands president Vladimir Putin. Bloggers egen illustrasjon
Russia’s president Vladimir Putin. Blogger’s own drawing (to the best of his ability).

For which I expect we will see further proof in times to come. Not about to stoop to Donald Trump’s level, by reminding you that I told you so (even though I indeed told you so), I content myself with the knowledge that those who have objected will have to reconsider. Unless, of course, they actually knew all along.

And yes, I did see the cinematic Assange tribute Underground: The Julian Assange story (2012), which did little to change my mind. Granted he started out a regular punk, perhaps even with the best of intentions, but far be it from me to claim that his humble beginnings in any way acquits him of the damages he later came to bring upon us.

Same thing, of course, goes for infamous defector Snowden. I have yet to stumble over arguments convincing me that landing in Russia (!) with a huge pile of U.S. intel was a freak accident.

Edward Snowden en route to Kremlin with a huge pile of secret U.S. documents. Blogger's own drawing.
Edward Snowden leaving Fort Meade, en route to the Kremlin with a huge pile of secret U.S. documents. Blogger’s own drawing.

So yes, I do hate to say that I told you so.

But I did, didn’t I?

Top photo montage: Julian Assange and Edward Snowden. Sources: David G. Silvers/Flickr and Wikipedia. Montage: Blogger.

P.S. The post title, of course, serves more as caption for top photograph, than as a content headline.

Ikke bare bare å flytte papir

Jeg burde selvfølgelig vite bedre enn å gi for dagen mitt besyv på Edward Snowden igjen, men som privat ventil for egne betraktninger, anser man likevel denne anonyme bloggen en relativt trygg arena. Det hindret ikke reaksjoner i de sosiale mediene, så vel som ad elektroniske brev.

Et inntrykk som har festet seg, er imidlertid den utbredte oppfatningen at Snowden stjal de hemmeligstemplede dokumentene i fysisk forstand – altså i form av cellulosebasert papir, i digitaliseringens tidsalder, for så å anbringe de 1,7 millioner dokumentene i pressens trygge forvaring. Det blir en solid bunke, det!

Hertil må det kanskje anføres at kun 200.000 av dem ble lekket til journalistene han møtte i Hongkong. Fortsatt en pen bunke kofferter – eller paller, vil jeg tro.

Gudene må vite hvordan han fikk smuglet dem forbi skiltvakten utenfor Fort Meade. Ikke å forglemme kopisjefens hevede øyenbryn, ved synet av det økte papirforbruket.

Men så var de vel heller ikke papirer, de 200.000 smulene han delte med pressen (og som ga hele operasjonen slikt et forsonende trekk), som skulle tjene som garanti for hans sikkerhet, men dekrypterte, elektroniske dokumenter, som ingenlunde står som garanti, når de resterende 1,5 millionene dokumenter befinner seg annensteds, under betryggende lås og slå.

Hvor, vites ikke, men Lubjanka (FSBs hovedkvarter i Moskva) er vel gjetning god som noen?

Men nu lar vi Snowden være Snowden for en stund. Tross alt kunne man strengt tatt ikke bry seg mindre – om selve saken, vel å merke. Den samstemte lovprisningen derimot, har vært et selsomt skue, som også har motivert mitt beskjedne engasjement. Men det er også alt.

En stor takk går til alle som har insinuert personlige CIA-kontakter og sådant mere, og dermed gitt en sølle blogger skinn av geopolitisk verdi.

Det hjalp på selvbildet!

Vi er alle under mistanke

Det later til å råde en slags oppfatning av at overvåkningen av det kollektive Internett-samfunnet, tillikemed enhver mobiltelefonerende verdensborger, bidrar til at vi alle er å anse mistenkte.

Hvis det er å være mistenkt, kan jeg ikke hevde meg annet enn svært komfortabel med mistanken.

Så er jeg da også en svært enkel gutt på landet.

Det får bli dagens konklusjon, etter en heftig Twitter-disputt over emnet, som levner meg med en gryende frykt for at jeg kan ha satset på feil hest, om Vladimir Putins verdensherredømme noen gang skulle bli en realitet.

Foto: TV-overvåkningskameraer. Fra Wikimedia Commons/Bree~Commonswiki

Angstbitersk egosentrering

FORT OG GÆLI: Når man ser hvor mange som engstes over britisk og amerikansk etterretnings datainnbrudd hos den nederlandske simkort-produsenten Gemaltos, må en jo undres hvilke selvbilder som får dem til å frykte NSA og GCHQs interesse.

Mobiltelefon og stetoskop

1984 – 30 år senere

Jeg tror det var på høsten 1979, muligens våren 1980. Vi gikk i alle fall i andre gym, da klassen tok for seg Orwells 1984 på originalspråket, som en ytterst sympatisk form for engelskundervisning, mente – og mener – jeg.

Med retningen den teknologiske utviklingen siden har tatt, burde man antagelig vende tilbake til den, med jevne mellomrom. Om ikke annet, så for å få bekreftet hvor rett Orwell skulle få – eller hvor feil han eventuelt tok. Teksten fortsetter etter bildet.

George Orwells "1984"

Personlig er jeg nok av den oppfatning at han var usedvanlig presis, hva den teknologiske utviklingen betraff. Kanskje også når vi ser på hvordan myndighetene bruker de teknologiske mulighetene. Et Oceania har vi vel likevel neppe. Eurasia derimot, kan se ut til å ha manifestert seg, med Vladimir Putin som en slags ny-bolsjeviksk despot (interessant nok inkluderte Orwell Skandinavia og det europeiske kontinentet i denne statsdannelsen).

Jeg hadde blinket meg ut boken, som jeg fant i bokhyllen her i høst (bildet øverst), men så viser det seg altså at NRK kjører den som radioteater, på NRK P2 klokken 15.00 i dag. Et familieselskap gjør at jeg nok må ta den igjen på nett – noe du også kan.

Stykket gjøres tilgjengelig på denne adressen.

Så får vi se, da – hvor rett vi syns han hadde.

Snowden rundlurt

Den amerikanske varsleren Edward Snowden har fått forlenget oppholdstillatelsen i Russland med tre år, ifølge advokaten Anatolij Kutsjerena.

Emblem of the KGB Deutsch: Emblem des KGB Ital...
KGBs våpenskjold. (Photo credit: Wikipedia)

Det skriver Dagbladet, og formodentlig resten av verdenspressen, i dag, og du kan ikke hjelpe fornemmelsen for at Snowden må føle seg grundig lurt av russiske myndigheter, som er blitt enorme mengder amerikanske statshemmeligheter til del, i kjølvannet av asylet de ga ham hin år.

Om Sovjetunionen ikke hadde praksis for å ta så godt vare på spionene sine, innrømmet de dem i det minste statsborgerskap. Det er ikke vanskelig å forestille seg at Snowden forventet noe av det samme.

Ender det med disse tre årene, vil han om noen år igjen være fritt vilt for amerikanske spionjegere. Med rette, vil nok mange mene, men ikke desto mindre:

Fy skam, Russland. Det blir ikke enkelt å rekruttere flere spioner på den måten.

Toppillustrasjonen er bloggerens egen.

Stuck in Moscow? Snowden hadde flere valg

Hvis du leser denne bloggen med ujevne mellomrom, vil du sannsynligvis ha registrert en viss bestyrtelse, etter at norske krefter hin uke tok til orde for Edward Snowdens fredspris-kandidatur.

I kontroversene som fulgte, ble jeg gang på gang møtt med påstander om at Snowden ikke hadde andre valg enn å bli i Russland – til hvilket det bare er å replisere at mannen hadde stående asyltilbud fra Bolivia, Nicaragua og Venezuela.

Per 6. juli 2013, da Snowden alt befant seg «i transitt», på flyplassen i Moskva, var det også allment kjent at ytterligere seks land hadde asylsøknaden hans til behandling – en behandling som var rimelig bortkastet, etter at russisk etterretning hadde satt sine klør i avhopperen. Teksten fortsetter under kartet.

Snowdens asylmuligheter per juli 2013.
Snowdens asylmuligheter per juli 2013.

Det er videre blitt hevdet at Edward Snowden ikke kunne dra noensteds, etter at USA inndro passet hans, mens han satt på flyplassen i Moskva. Som de fleste imidlertid vil vite, ville enhver asyltilbyder kunne utstyre sine asylanter med nødvendige reisedokumenter.

Var det noen som holdt Edward Snowden tilbake, er det rimelig å anta at det var russisk etterretning.

(Jeg mener … Hadde du gitt slipp på en sånn gullgruve?)

Jeg mangler dessverre en oppdatert liste over eventuelle asyltilbydere, men kan i det minste erklære påstandene om Snowdens fraværende valgmuligheter, døde og maktesløse.

At det har befestet seg en generell overbevisning om at russerne er good guys, og amerikanerne bad, er det vel ellers lite noen av oss kan gjøre noe med. Har folk først bestemt seg, blir det nok slik.

Virkeligheten holder for meg

Fra å leve i en virkelighet som anså The Terminator ren fiksjon, befinner vi oss i en som anser motstandsbevegelser, à la den som ble anført av Sarah Connor, den aller største selvfølge.

Men jeg skjemmes altså ikke over at paranoiaen ennå ikke har festet grep.

Virkeligheten holder for meg.

I’ll be back.

Sagt på en annen måte – og ifølge opinionen: Aldri hadde vel ytringsfriheten trangere kår (noe jeg formoder denne bloggen, sosiale medier og de bloggende skarer for øvrig, står som levende bevis på). Og skulle jeg slumpe til å mene noe annet enn jeg gjør, hadde de rimeligvis buret meg inne.

Shock and awe

Sann mine ord! Vent litt, det er noen utenfor døren …

……………………………………………

……………………………………………

……………………………………………

……………………………………………

……………………………………………

Avsløring: E-tjenesten på Lutvann avlyttet David Cameron

Forsvarets etterretningstjeneste, E-tjenesten, har i en årrekke overvåket den elektroniske kommunikasjonen til Storbritannias statsminister David Cameron, og en rekke andre statsledere, eller politikere og tjenestemenn i deres umiddelbare omgivelser – allierte, så vel som andre.

Denne avsløringen kommer i erkjennelse av at det er slik de internasjonale etterretningsorganisasjonene alltid har operert – og fortsatt opererer.

Mer sjokkerende er det kanskje at brtiske SIS (Secret Intelligence Service, som inkluderer MI6), og resten av det internasjonale etterretningssamfunnet, fortløpende bestreber seg på å komme så tett innpå Erna Solberg som overhodet mulig.

Edward Snowden
Den amerikanskfødte avhopperen Edward Snowden, som i fjor overleverte store mengder hemmelige dokumenter til russisk etterretning. Bloggerens egen illustrasjon.

Noen ble muligens overrasket, da den russiske spionen Edward Snowden lekket informasjon som kunne tyde på at amerikansk etterretning, ved NSA, sågar overvåker all elektronisk kommunikasjon, som formidles via web, e-post og SMS, men har begått den deduktive feilslutningen at det dreier seg om detaljert analyse. Og det betyr jo ingenlunde at russerne, Gud forby, bedriver det samme. For det har Vladimir Putin lovet, som det fremgår av dette ugjendrivelige beviset. Og det er ikke tull engang!

Overvåkningen NSA, og andre etterretningsorganisasjoner, utfører, baserer seg på utvalgte trigger-ord, fra rett nok store databaser, som utløser et såkalt «rødt flagg», dersom avsender og/eller mottager er klassifisert som risikofaktor – eller hittil ukjent.

Når jeg, som formodentlig alt er sjekket og klarert, nå bruker utløserord, som «bombebelte» og «Allahu akbar», i kombinasjon med et sted og et tidspunkt, er det med andre ord minimal risiko for at det trigger røde flagg, hverken her eller der.

Tross alt kjenner de sine pappenheimere, enten det nå er deg eller meg.

Hvorvidt det har lykkes E-tjenesten å komme helt innpå David Cameron (eller noen av de andre statslederne), slik jeg hevder i overskrift og ingress, skal jeg ærlig talt ikke ha sagt. Men det jeg kan love, er at det hverken står på forsøkene eller på viljen – og at det (trommevirvel) er slikt de bedriver.

Big effing deal, boys and girls.

Photo of KGB agent Robert Hanssen who started ...
Den amerikanske KGB-agenten Robert Hanssen. (Photo credit: Wikipedia)

Men alle gode argumenter er bortkastet, for partene har bestemt seg for lengst, hovedsakelig til støtte for en spion som ga massene innsyn i deler av informasjonen han formidlet til russerne. Vi er ikke så storforlangende, nemlig, bare vi får følelsen av å bety noe.

Det var et sjakktrekk fra Snowdens side, som den tidligere FBI-agenten Robert Hanssen kunne tatt lærdom av (om han ikke hadde vært først). Han soner nå en livstidsdom, for å ha sprunget rett til KGB og FSB med de amerikanske statshemmelighetene – uten å dele med resten av oss.

Vart du skræmt no?

Slapp helt av. Overvåkningen har alltid, og til enhver tid, gått så langt som det er teknisk mulig. Det eneste som er nytt, er at vi åpenbart ikke har skjønt det – før nå. Til alt hell er den heller ikke så farlig.

Toppfoto: Storbritannias statsminister David Cameron i Downing Street 10. Fotograf: Paul Shaw/Downing Street 10/Flickr