Ny vår for KKK

Kven Kva Kvor 2012

Noen av mine lesere vil muligens ha registrert at det stunder mot jul igjen. Same procedure as every year, James, naturligvis, som i mange hjem er ensbetydende med minst ett eksemplar at Hvem Hva Hvor under treet.

Den siste uken har målbevegelsen rast over mangelen på nynorskbøker i bokhandlene. «Heller lågkarbo enn nynorsk», heter det blant annet i denne artikkelen. Og som om ikke dét var nok, viser det seg sannelig at man etterlyser «nynorske lågkarbobøker» også.

Som selvfølgelig brakte meg i tanker om at Hvem Hva Hvor, en bok som til de grader har vært institusjonell, og som utvilsomt også havner under adskillige nynorsktrær, målformen til tross, aldri har vært utgitt på nettopp nynorsk. For å være ærlig, er jeg ikke sikker på om Schibsted noen gang har hatt nynorske utgivelser på samvittigheten. I sin tid ville det da også ha vært temmelig utenkelig. Men nu? Not so much, meg tykkes.

Skjønt Kven Kva Kor (om du tilgir det lille peket i faksimilen for oven, og at «kvar» ennå er gangbar nynorsk) kanskje mangler den originale schwungen. En nynorsk versjon av de berømte initialene, HHH, derimot, ville naturligvis ha blitt en bestselger i visse kretser (målmannen Heine Fjordland, som i høvet ville score full pott, rinner umiddelbart i hu).

Hvem Hva Hvor 1962Egen Hvem Hva Hvor-beholdning, fra yngre år, er dessverre tapt i tidens sluk noen steds, men jeg ble til del et eksemplar fra eget fødselsår (t.h.)  her om året. Det er da noe.

Tradisjonen overveies gjenopptatt, spesielt med tanke på snart niårig datter (som sikkert ikke hadde hatt vondt av en smule dannet bokmålskunnskap).

Om ikke vi ser et nynorskeksemplar i bokhandlerhyllene snart, da. Alternativt kan hun jo få noe om lågkarbo. Om galskapen skulle favne så vidt.

Nynorsksabotøren

Datter: Yay, jeg kan ringe [venninnens navn] om ti minutt!

Jeg: Det heter «ett minutt» og «ti minutter«.

Datter: Ja, men jeg [!] snakker nynorsk!

Jeg: Jaha?

Smaken er som baken

«Hun er i ferd med å bli en nynorskjente», fortalte læreren i utviklingssamtalen.

Og fikk det til å lyde som en god ting.

Tiddelibom

Bloggeren selv med favorittpublikasjonen, Riksmålsforbundets 'Ordet', i lankene

Sneen laver ned her på den ytterste nøkne. Den observante leser vil dessforuten har registrert et tiltagende innslag av riksmålsk sprogføring i de nedtegnede annaler – en allergisk reaksjon på målformen som praktiseres i den umiddelbare nærhet, inkludert dialektale abnormiteter. Riksmål it is, then, sa han, og ga seg Ordet (se billedet) i vold. Men den har sin pris, den riksmålske sneen, ikke minst i anledning den som for tiden laver:

Det sner, det sner – tiddelibom
Det er det det gjer – tiddelibom
Det sner så meget mer enn fer
Tiddelibom og huttemegtu

Nu og vel&vel. Det er en pris jeg er villig til å betale. For øvrig jages julen på dør, som det stakkarslige synet for neden vil vise. Det skal bli pokker så godt.

Juletre i netto'n

VG og Dabla på nynorsk

nynorskvg.no

Vel faen… Vil ikke tabloidene komme til Aasen, får vel saktens heller Aasen komme til tabloidene, må noen ha tenkt, med lanseringen av «ein maskinell omsetjing frå bokmål til nynorsk» – av vg.no (nynorskvg.no) og db.no (nynorskdb.no), etter samme prinsipp som 1990-tallets Odalizer, later det til.

No vert det jubel på landet, kan de tru!

P.S. Det siste utsagnet fordrer muligens forutgående kjennskap til mitt syn på tabloidene.