Er det noe med trønderne, rett og slett?

Salgstallene til Rema fortsetter å falle – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio

Salgstallene til Rema 1000 gikk tilbake med 7,1 prosent i mars, ifølge VG. Nedgangen kommer parallelt med at kjedens omdømme har falt kraftig.

Ifølge avisa viser den nyeste bransjestatistikken fra analyseselskapet Nielsen at Rema 1000 har hatt nedgang i salget i årets tre første måneder. I januar var nedgangen på 3,2 prosent, mens den var på 3,6 prosent i februar.

– Dette er kraftig kost for Rema. Det er sjeldent at de opplever slik nedgang over flere måneder og å tape over sju prosent når konkurrenten Coop Extra stiger like mye, det svir nok for Reitan, sier dagligvareekspert Reidar Molthe til avisa.

Kilde: Salgstallene til Rema fortsetter å falle – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio

You don’t say?

En (svært hastig) grafisk manipulasjon man for øvrig begikk i vinter:

 

Når flagget følger fisken – Aftenposten

I Kina har Norge vært fremstilt som en angrende synder. Ikke så rart når Erna Solberg oppfører seg som nettopp det. Hun burde heller reist mer som seg selv.

Aldri tidligere har så mye norsk fintfolk lagt påskefeiringen til Beijing. Det er lett å forstå. Det har meget stor betydning for Norge at vi igjen er på talefot med et land som snart er verdens mektigste. I mellomtiden har vi lært en lekse om den asiatiske gigantmaktens nasjonale psyke, ofte på grunnleggende kollisjonskurs med vår egen.

I seks år er Norge blitt straffet for Nobelkomiteens uavhengige valg av den kinesiske dissidenten Liu Xioabo som fredsprisvinner. Det har det vært verdt å stå opp for. Børge Brendes desemberavtale var likevel en seier for politisk fornuft. Den var et vellykket kapittel i vår utenrikspolitiske forhandlingshistorie. Også fordi avtalen ikke representerer et knefall for uakseptable krav. Det vet vi fordi den i sin helhet var åpen, også det et viktig trekk.

Kilde: Når flagget følger fisken – Aftenposten

Spot on, Stanghelle!

Hvordan kunne jeg ikke?

Kjærkommen inntektssvikt

Norske lønninger har hatt den laveste nominelle veksten siden siste verdenskrig, skal vi tro Dagsrevyen. Noe som er en god ting, såfremt inntektssvikten gjør seg gjeldende rund baut, i alle lag av befolkningen, og bidrar til at kostnadsnivået, som engang påvirkes av inntektsnivået, ramler tilsvarende.

For at vi under ett tjener uforholdsmessig mye, sammenlignet med våre internasjonale omgivelser, se det kan det da umulig herske tvil om.

Denne bloggeren ønsker en slik utvikling velkommen – og håper det ikke medfører skjerpede krav i lønnsoppgjøret.

200 kroner-seddel, tegnet av blogger.
200 kroner-seddel, tegnet av blogger.

En forutsetning er naturligvis at også de rikeste renonserer på levekårene, for la oss like godt fjese det: Vi lever over evne – alle mann alle.

– Norsk stein verdt 8000 milliarder kroner – Klimatrusselen – VG

Umiddelbar innskytelse? At det må være mulig å basere vår økonomiske fremtid på tjenester og produkter som ikke er tuftet på utarming av uerstattelige naturressurser, kanskje?

Men det er meg, da.

En rapport NHO presenterer, viser at den norske steinrøysa har verdier som kan gi 8000 milliarder kroner i inntekter.

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har laget rapporten «Mineraler for det grønne skiftet» i forbindelse med NHOs årskonferanse på nyåret.

Den viser at påviste og antatte ressurser i bakken representerer verdier for 2500 milliarder kroner.

Kilde: – Norsk stein verdt 8000 milliarder kroner – Klimatrusselen – VG

Men seriøst, hva er det med Norge og kullsviertroen på at enhver fremtid på kloden er uløselig forbundet med rasering av den?

Alt avhengig av hvilken avis man leser, förstås.

Imponerende layout-harmoni, dog.

Wear shades

Det var, ifølge sjefsøkonomene, så mye lys i enden av tunnelen, at jeg faktisk var i ferd med å bli snøblind – eller å utvikle tunnelsyn. Antagelig begge deler.

– N.N.

Det eneste som er sikkert ved bobler, er at de sprekker

De siste tiårene har vært gode mot mor Norge, velsignet med den muligens mest ettertraktede handelsvaren den fossilt drivstoffdrevne kloden vet om, skjønt både elbiler, og annen satsing på fornybar energi, utvilsomt får fremtiden, enn si nåtiden, til å fortone seg dyster – for nær sagt alle andre enn dem som har hus, dyrere enn gjelda, til salgs. Inntil videre.

Selv om eiendomsmeglere utvilsomt vil bestride at vi snakker om en boble (noe de også må, skal de ha håp om å fortsette galeien), kommer vi ikke forbi det enkle faktum at Verdens pengefond (IMF) alt for flere år siden betegnet det norske boligmarkedet som verdens største boble. Verdens største. En advarsel fondet gjentar, hvert eneste år, om enn for døve ører.

Bobler kan være vakre de, bevares, men forskningen har ennå til gode å finne materiale av uendelig tøyelighet. Følgelig vil enhver ekspanderende boble, bestående av kjent materiale, før eller siden gå:

Boble som sprekker bubble burst
Boble som sprekker. Fotograf: Marco Hamersma/Flickr

Mens dyre boliglån praktisk talt går opp i røyk.

Det lyder som spekulasjon, jeg vet, men her snakkes av en viss erfaring. Ikke av det bitre slaget, siden jeg var førstegangskjøper sist noe lignende skjedde, i kjølvannet av Den svarte mandagen™, som avstedkom børskrakk over den ganske klode, med masseoppsigelser, bankkollaps og stupende boligpriser til følge. Etter at prisene først hadde eksplodert, om ikke på langt nær så voldomt som i våre dager (noe som får meg til å mistenke at smellet, og bakrusen, blir langt verre denne gangen). «Bankkrisen», kalte vi de følgende årene her hjemme, den gang Staten nullet DnCs aksjer ut, som betingelse for å skyte inn nødvendig kapital – helt uberettiget, skulle det siden vise seg.

Min ekskone og jeg må ha vært rundt 25, om ennå ikke gift, på jakt etter vårt første selveide rede, da prisene raste, raste, raste og raste. Vi var pinlig klar over at bunnen ikke var nådd, og bestemte oss for å ha rikelig is i magen, til vi, ved overgangen 1980–1990-tallet fant at prisfall på hundretusener etter hundretusener simpelthen ikke kunne fortsette, til nivåer som var lavere enn de perverst lave prisene vi da så. Det var da vi slo til, bare for å erfare at boligprisene skulle fortsette å rase, i enda noen år.

Da vi igjen solgte, var den i utgangspunktet perverst lave kjøpssummen halvert. Til alt hell hadde det samme skjedd med neste kjøpsobjekt.

Jeg ser at SVs Snorre Valen i dag lufter sin bekymring over at boligpris-eksplosjonen har gjort situasjonen uholdbar for etablerere, men det er jo ikke slik at ikke også denne boblen sprekker – med et smell. For den gjør jo det. Den er en boble.

Når det skjer, er det ikke etablererne, som brått kan velge og vrake i boliger til spottpris*, det er synd på, men dem som skal selge. Ikke fordi de ønsker å flytte, men fordi de har lånt til pipa og har mistet oljejobben, med alt det innebærer av gjeldsbetjenings-problemer. Mens atter andre blir sittende med boliglån på mange ganger boligens verdi. De som fløy høyt på oppgangstidene og bankenes milde «gaver».

Is i magen, kjære etablerer. Is i magen.

Dere andre burde muligens overveie salg – før vi kommer dit (og mens det ennå fins kjøpere som får så uanstendige lån).

*Realistiske priser.

Illustrasjon: Brennende pengehus. Bloggers montasje.