Sound of Lundegrend

I forrige post ble det slått relativt ettertrykkelig fast at man ikke akter seg på årets lokale Oktoberfest. Det betyr selvfølgelig ingenlunde at man unnslipper, som lyden fra terrassen bærer bud om:


Men nu, film med jentungen (The Hunger Games-parodien The Starving Games, som later til å være helt i avkommets gate, etter latterkulene å dømme).

Dog uten sånn:

Tyrolerhatt

Oans, zwoa, g’sufa!

I kveld er det duket for seidelbesvingelser, Dirndln, Lederhosen og, hvem vet, Schuhplattler-opptredener (?) i bygda, idet stedets femte Oktoberfest går av stabelen.

Skulle De befinne Dem innen en timils-radius av dette …

… er det strengt tatt bare å rive med seg tyrolerhatten, og kaste seg i nærmeste fremkomstmiddel, for det er ennå tid. Halloien tar, som det fremgår av denne plakaten, til klokken 20.00:

Tysnes Oktoberfest 2015

Denne bloggeren kommer imidlertid til å stå over, for første gang på fem år. Man følte nok, som opphav til hele ideen, en viss forpliktelse, de første årene, men det er greit med en pause, dann og vann – blant annet fordi dagen derpå skal egnes arbeidet. For tro meg, du ønsker ikke å arbeide dagen etter en hel kvelds intens begersvinging – og besyngelse av Bayerische Trinklieder. Det er klart man kjenner det røske litt i samvittigheten, men skal man først feste, bør det fortrinnsvis ikke være av plikt.

Familien vil imidlertid være representert, ved fruen (dirndlkledd, wie immer), som i kraft av sitt styreverv i det lokale ungdomslaget, ikke kan påberope seg husbondens berettigede unnfallenhet.

Man skal nok vite å hygge seg lell. Man vet jo aldri. Kanskje man finner denne karen på Youtube:

Derrick

For resten av dere fins det imidlertid ingen pardon.

Ein Prosit der Gemütlichkeit!

P.S. Den ovenfor nevnte pliktfølelsen medførte de første par årene også visse dokumentasjons-forpliktelser, som dessverre har avtatt noe med årene. Videoen i toppen er derfor den siste man begikk, tillikemed oktoberfestens eget nettsted, som også har vært gjenstand for en heller stefaderlig behandling, de seneste årene. Man kan selvfølgelig bare beklage.

IMG_0264.JPG

IMG_1664.JPG

I aften braker det løs. Oktoberfest i bygda, her ved et veldig up close and personal utsnitt, før start – dog ikke av Andres Serranos Piss Christ (1987):

Piss Christ, Andres Serrano

Tysnes – Stockholm: 1-0

Det er ingen hemmelighet at jeg er urbanist på min hals, men dette tok meg fullstendig på senga. Sjekk selv. Først Stockholm Oktoberfest 2011, så Tysnes Oktoberfest 2011. Det er ingen tvil om hvilken som er best – og det skyldes ikke lengden på videoklippene:

Ein Prosit der Gemütlichkeit

Man har mekket spilleliste til årets lokale Oktoberfest. Syv samfulle timer med pausemusikk, for avspilling mellom tyrolerorkesterets live-opptredener – og til langt ut i de sene timer, husker jeg fjorårets tildragelser rett.

Festlighetene går av stabelen om en to ukers tid, som det fremgår av denne:

Poster for Oktoberfest 2012

Og teksten går omtrent slik (for dem som vil legge seg i trening):

Ein Prosit, ein Prosit 
Der Gemütlichkeit 
Ein Prosit, ein Prosit 
Der Gemütlichkeit.

OANS, ZWOA, DREI! G’SUFFA!

(Eventuelt Einz, zwei, drei! G’Sufa!)

Bygda kaller – wie gewöhnlich

Oktoberfest 2011

Det nærmer seg tid for bygdas Oktoberfest igjen, og det begynner å bli én hel måned siden siste dugnadsøkt for lokalsamfunnet, om vi ser bort fra allehånde oppdateringer av bygdas nettsider – og Facebook-side. Da er det bare å trå til igjen!

Denne ganger er det plakater det gjelder. Jeg laget tre utkast til Oktoberfesten i fjor (hvorav én vist som nummer to under), men det virker som om arrangørene ønsker å beholde det tentative tyrolerpreget i sin egen fjorårsplakat (øverst), så vi lander formodentlig på et kompromiss (begge er klikkbare for detaljert visning):

Oktoberfestposter

Oktoberfestposter-skisse 3

Alt i et forsøk på en slags visuell helhet, som det fremgår av sommerens brosjyre, om typografien, tillikemed fargene, er smått justert (bak- og forside):

Brosjyrens utside (t.v.: side 4, t.h.: side 1). Klikk for full pdf

Men oppdragsgiver (eller hva man nå skal kalle bygda) bestemmer. For øyeblikket er konsentrasjonen fokusert på utforming av en tyrolerhatt.

Dermed må de løpende oversettelsene legges på is en liten stund, men det later ikke til å plage forlaget.

Det eksisterer ingen egen nettside for Oktoberfesten, men interesserte kan holde seg oppdatert på bygdeportalen – eller bygdas Facebook-side. Hvis du er usikker på hva du går glipp av, skal du få et raskt utdrag fra fjorårets:

Den som venter på noe godt…

Drivhuset i Lundegrend

For noen år siden, nærmere bestemt to (straks etter at familien vår flyttet til øya den for tiden bebor), ble det snakket lenge og varmt om hvordan det lokale drivhuset, som lenge har stått tomt, kunne komme til bedre anvendelse. «Hva med en Oktoberfest, i god og tysk tradisjon?» ymtet jeg for bygdas primus motor, som nikket litt skeptisk, til å begynne med. Selv syns jeg fortsatt det var en glimrende idé, med en fuktig aften i noen av Münchens livlige øltelt ennå friskt i minnet. Siden har både kona og jeg ymtet og ymtet, overbevist om at initiativet ville bli mottatt med all tenkelig jubel.

Så, med ett, for nogle uker siden, etter to års modning, så det brått ut til at forslaget omsider hadde vunnet gehør, som jeg skrev her om dagen, selv om det rett nok tillegges de opprinnelige skeptikerne (for skeptisk må de vel ha vært, så lang tid som det tok), skal vi tro dagens utgave av lokalavisen:

Oktoberfest i Lundegrend

TyrolerkvinneNeijassåskulleruhasett (sa visst Reodor Felgen, ved synet at Blodstupmoens revolusjonerende forgasser eller.no)… Men fest blir det lell, med tyrolerorkester og allting. Og seidel! Ittno’ plastkrus-knussel her, nei! Og så «serveringsdamer i spesialtinga kostymer», da! Det alene må da være grunn nok til å stille? Men ærlig talt, Bladet «Tysnes»: Én idé, den ideen! Det siste kjemisk fritt for aksenter. Hvorom alt og inkje, frydes alle hjerter. Selv har jeg faktisk alt lagt meg i hårdtrening:

Oktoberfest i bygda!

 

Om to uker braker det løs, med Oktoberfest etter alle kunstens tradisjonelle regler, i bygda vår. Siden fruen leder det lokale ungdomslaget, som er medarrangør, gjorde jeg regning med at jeg igjen ville bli bedt om å mekke plakat. Så denne gangen ville jeg være føre var, med ferdig skisse alt ved forespørsel.

Til min lettelse ser det likevel ut til at noen alt har mekket den første A3-plakaten i rekken under. De tre neste er variasjoner over 50×70 cm-skissen min, som er rundt dobbelt så store (alle er klikkbare, for bedre detaljvisning):

Den hadde jeg ikke regnet med! På den annen side slapp jeg jo fryktelig billig unna denne gangen, da, men det er klart: Hvis bygde- og ungdomslaget gjerne vil ha de tre fargeklattene, kan de selvfølgelig det (you know where to find me).

Om du er i nærheten, bør du så avgjort vurdere å kjøpe billett. Er du derimot ikke i nærheten, er det kanskje en reise verdt? Det er i alle fall ikke like langt som til München!