Du vet du har forsømt din indre tabloidblogger, når du begår en bloggpost om landsens homser og øl, under overskriften «Storm i et ølglass» – og kunne ha skrevet «Gay på landet».

Disgusted by the blogosphere, blogger reverts to … blogging. Blogger's elf portrait.
Herværende blogger.

Storm i et ølglass

Det har vakt en viss lokal oppstandelse at egnens restauratør og hotellvert par excellence, Torstein Hatlevik, høster nasjonal bestyrtelse for sitt eget brygg, Haaheim Gaard Blonde Ale, som angivelig skal sømme seg ekstra godt for kvinner og homofile.

Vi som kjenner Torstein, har ingen problemer med å se vår homofile venns selvironiske motiver (og en smule kremmersans, Torstein?). At selvironien er tapt for alle som er ukjent med avsenders personlige legning, får vi anta må ha streifet ham.

På den annen side har vi ikke så meget som gir oss oppslag i rikspressen. Må vi ty til slike ting som oppfattes sexistiske og krenkende, ja, so be it, sier nå jeg – eller Haaheim Gaard, da.

K for Kort fortalt

And then some. Plenty of some, om enn i ytterst ordnede former.

I morgen befinner man seg atter på en ø i den vestnorske skjærgården, som etter sigende skal være velsignet med halvparten så bra vær.

Det rekker plenty.

Sen tilføyelse

– Det er jo helt vilt. Øl må være det billigste du får kjøpt her omkring, sa han.

– Ja, det er ikke klokt, repliserte hun. Tenk på alle barnefamiliene.

– Ja, det er helt forferdelig, svarte han, vendte hodet den andre veien, og tilføyde et stille «Skål», helt for seg selv.

When in Prague 4

Javel, da.

Til tross for det engelske «So no beer blogging today»-løftet i natt. Men det var da.

Jeg husker i farten ikke hva det skal forestille, men det ble mer Pilsner Urquell på far i dag med. Blant annet.

Mer, for øvrig, om skulptøren David Černý, også omtalt i samme bepostelse, senere.

When in Prague 3

Fjerde dag i Praha, noe som rimeligvis innebærer mer øl. Jeg mener … When in Prague, be pragmatic. Eller noe. Øl har de i alle fall i fleng. Flere varianter enn jeg kommer på, langt mindr (og se der begynte man å droppe konsonantene også, sikkert på grunn av den tsjekkiske påvirkningen) evner å uttale. Så jeg ber om øl, i relativ forvissning om at det vanker nye merker hver gang.

Smaken skal jeg ikke ha uttalt meg om, ettersom de er like leskende i sommervarmen, alle som én. Ikke dermed sagt at man dermed unndrar seg annen kultur. I dag, for eksempel, og siden resten av reisefølget tilhører spinnesiden; Alfons Mucha-museet:

Reiser man med kvinner, er det bare ikke til å unngå, og rett skal granngivelig være rett: Verden består av mer enn øl, noe som ikke burde komme overraskende, ettersom man i det daglige ikke anser seg en ølhund.

I Tsjekkia derimot, betrakter jeg ølkonsumet en kulturell gest – en utstrakt hånd til tsjekkernes selvbilde, som ambassadør for resten av dere.

At oppgaven til alt overmål er behagelig, tar jeg som en bonus.

Mer følger, utvilsomt. Følg med!

Edruelig drukkenskap

«Det lukter øl!», proklamerte jentungen, da hun kom hjem fra overnatting hos mormor og morfar i dag, etter mor og fars ni timers festivaløkt.

Bartenderen Lloyd i Stanley Kubricks 'Ondskapens hotell', 1980.
What will you be drinking, sir? Bartenderen Lloyd i Stanley Kubricks ‘Ondskapens hotell’, 1980.

Kvelden skulle nemlig ikke forløpe helt som man hadde tenkt. Strengt tatt var vel tanken at jeg skulle stå ulastelig antrukket bak bardisken, og inspirere klientellet til å dra hjem og knerte sine respektive familier, men endte med å tappe øl, som jeg aldri før har tappet.

Merkelig nok sitter vi her, både fru og herr, med en underlig dagen derpå-fornemmelse.

Det må bero på de intoksikerende odørene, får vi tro.

Om ikke annet, fikk vi høre Carola synge i regnet. Halleluja (hun sang det også)!

Toppbildet er bloggerens eget. Bare ta!

20140722-195605-71765851.jpg

Tenk om Puddefjordens vann var av øl, du // Ja, då ville eg så gjerne vært en ål (en ål, en ål) // Tenk å ligge der på bunnen og få Hansa øl i munnen // Ja, då ville eg så gjerne vært en ål (en ål, en ål)

Denne befant seg imidlertid på bunnen av vårt lokale tjern, Fiskevatnet. Uten øl i munn, arme ål.

Det fins en gud

VG må bare hoste opp så mange orgasmetips de orker, men trenger vi dem?

– 40 000 arbeidere har ikke fått lønn i Sotsji – sport – Dagbladet.no

La oss dra til Sotsji og feire regimet over alle regimer:

Tusenvis av arbeidere har ikke fått utbetalt lønn under forberedelsene til OL i Sotsji, ifølge en ny dokumentar fra SVT.

«Uppdrag granskning» avslører i onsdagens program at Sotsji-arbeiderne er blitt systematisk utnyttet som billig eller gratis arbeidskraft før de er sendt tilbake til sine hjemland.

via – 40 000 arbeidere har ikke fått lønn i Sotsji – sport – Dagbladet.no.

OMOH

Siden vi er så servile overfor det menneskefiendtlige Putin-regimet, at vi sender både utøvere og dignitærer til vinterlekene i Sotsji, tenkte jeg at muligens én nordmann i det minste kan peke nese til Vladimir og hans geliker, med en tegning mine russiske gjester (tro meg, noen i Russland er innom bloggen på daglig basis, så jeg gjør ikke regning med å slippe inn i landet, så lenge det sittende regimet har makten, iallfall) neppe setter videre pris på – tillikemed det meste jeg poster om Russland.

Skriften, som egentlig lyder OMOH (eg. OMON, for den russiske politimilitsen Otrjad militsii osobogo naznatsjenija) er rimeligvis speilvendt i denne tegningen. Ironisk nok har disse styrkene gjentatte ganger blitt satt inn mot demonstranter som har protestert mot Putin-veldets umenneskelige behandling av homofile.

Russland burde skjemmes. Norge burde skjemmes. Alle land som sender sine utøvere – og sine øvrighetspersoner – til vinterlekene i Sotsji, burde skamme seg.

Men jeg lover å tie gjennom de 16 ugloriøse dagene.