«Nærmere en Oscar» – igjen

Neeei, vel?

Nedtegnelser

Igjen er en norsk film – Kongens nei denne gangen – i ferd med å nærme seg den forgjettede oscarprisen med stormskritt, og igjen tror jeg nok våre bolde kreatører må vende snuten hjem fra Hollywood, med halen mellom de nedre ekstremitetene.

Jeg er nok blant de få som ennå ikke har sett den, skjønt jeg nok skal, bare den en vakker dag også blir oss som bebor landsbygda til del, om ikke fordi den, objektivt sett, er god.

Likevel er jeg ikke i ett øyeblikks tvil om at den er det, betraktet gjennom norske briller, vel at bemærke. Det vi derimot sliter litt med å forstå, er at verden, ikke minst amerikanerne og The Academy of Motion Picture Arts and Sciences, ikke nødvendigvis ser det likedan.

Har de dog ikke hørt om Kongen og bjerken?

Animert Jarle

«Hvordan kan de ikke se det store i at noe norsk er stort – i…

Vis opprinnelig innlegg 76 ord igjen

«Nærmere en Oscar» – igjen

Igjen er en norsk film – Kongens nei denne gangen – i ferd med å nærme seg den forgjettede oscarprisen med stormskritt, og igjen tror jeg nok våre bolde kreatører må vende snuten hjem fra Hollywood, med halen mellom de nedre ekstremitetene.

Jeg er nok blant de få som ennå ikke har sett den, skjønt jeg nok skal, bare den en vakker dag også blir oss som bebor landsbygda til del, om ikke fordi den, objektivt sett, er god.

Likevel er jeg ikke i ett øyeblikks tvil om at den er det, betraktet gjennom norske briller, vel at bemærke. Det vi derimot sliter litt med å forstå, er at verden, ikke minst amerikanerne og The Academy of Motion Picture Arts and Sciences, ikke nødvendigvis ser det likedan.

Har de dog ikke hørt om Kongen og bjerken?

Animert Jarle

«Hvordan kan de ikke se det store i at noe norsk er stort – i kraft av sin norskhet», spør vi oss, og rister like oppgitt på hodene hver gang. Etter oscarfesten, riktig nok. Før den er vi, som alltid, like sikre på gullet, æren og berømmelsen våre deputerte haler hjem, til denne bloggerens (t.h.) vedvarende undring.

Men jeg skal se den, altså, om det nå, vanen tro, blir ett år eller mer på etterskudd.

Foto: En scene fra Erik Poppes Kongens nei – tre døgn i april. Fotograf: Agnete Brun.

Hvor norsk er The Look of Silence?

På hvilken måte er den danske, nå oscarnominerte, dokumentarfilmen The Look of Silence dansk-norsk – eller «delvis norskprodusert», som jeg ser noen skriver?

Spørsmålet er helt oppriktig, og stilles simpelthen fordi jeg ganske enkelt ikke vet, og er litt spent på hvor stor del av æren vi klarer å grafse til oss, nu som vi overhodet ingen egne nominerte har (som om det hadde avstedkommet statuetter).

Svar imøteses med den aller største forventning, i kommentarfeltet. På forhånd tusen takk.

Foto: The Look of Silence. Promobilde fra filmen.

Ingen norsk Oscar. Denne gangen heller.

Jeg må medgi at jeg er litt skuffet nå. For selv om Gåten Ragnarok, som ventet, ikke belønnes med gilde oscarstatuetter, hadde jeg sant å si gjort regning med at den skulle bli nominert. Om ikke annet, så for at verden skulle få gleden av å se Norge gå av hengslene i noen hektiske måneder. Mitt inntrykk er i alle fall at det har vært motivasjonen for å nominere norske filmer.

Men slik går det visst ikke denne gangen. De ni utenlandske filmene som nomineres 16. januar, av et utvalg på i alt 76, er:

  • The Broken Circle Breakdown (Belgia)
  • An Episode in the Life of an Iron Picker (Bosnia-Hercegovina)
  • The Missing Picture (Kambodsja)
  • The Hunt (Danmark)
  • The Grandmaster (Hongkong)
  • The Notebook (Ungarn)
  • The Great Beauty (Italia)
  • Omar (Palestina)
  • Zwei Leben (Tyskland)
Liv Ullmann, skuespiller
Liv Ullmann, skuespiller (Photo credit: Wikipedia)

Ifølge VG Nett, som nok kunne ha gjort seg umaken å grave frem original eller norsk tittel (de gjengitte er, så nær som Zwei Leben, engelske, som de rimeligvis blir , når man sakser uredigert fra Variety eller andre engelskspråklige kilder).

Og så vi som har begynt å Hollywood-tilpasse filmene våre, og allting. Og så er dette takken!

Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. I mangel av norske nominasjoner, kan vi saktens kalle Tysklands bidrag vårt, siden det har inntil flere norske skuespillere. Slik VG Nett gjør, under overskriften «Ullmann-film kan vinne Oscar». Men rett skal være rett: Handlingen er for en stor del lagt til Norge – og Liv Ullmann spiller faktisk en relativt sentral rolle i den. Likevel er det som det pleier: Vanker det ikke Oscar på oss, kan vi tross alt stjele litt av de andres glans.

Det er vi i alle fall flinke til. Noe de heller ikke kan ta fra oss.

Selv om tyskerne har innmeldt produksjonen som sin, kaller vi Zwei Leben tysk-norsk, med et rasjonale som gjør Kill Buljo 2 norsk-thailandsk.

Norsk film: Same old, same old

Så var vi i gang igjen: Hvileløst jagende filmens hellige gral, Oscar-statuetten, med den samme gamle formelen: (I norske øyne) spektakulære scener og en samling skuespillere som gjentatte ganger ikke har vist seg statuetten verdig (skjønt det siste i internasjonale øyne).

For at filmen er laget med Oscar for øye, det kan det vel ikke være mye tvil om, bygget, som den er, over det vi forestiller oss er en Oscar-lest, bemannet av the usual suspects.

Jeg mener … Om du nylig så en norsk film, kan vi vel nesten ta det for gitt at du så minst ett av disse fjesene (alfabetisert etter fornavn):

Agnes Kittelsen, Aksel Hennie, Anders Baasmo Christiansen, Ane Dahl Torp, Bjørn Sundquist, Gard B. Eidsvold, Jakob Oftebro, Janne Formoe, Jon Øigarden, Knut Joner, Kristofer Hivju, Kristoffer Joner, Line Verndal, Lisa Tønne, Mads Ousdal, Maria Bonnevie, Morten Faldaas, Nicolai Cleve Broch, Petronella Barker, Pia Tjelta, Pål Sverre Valheim Hagen, Sven Nordin, Thomas Giertsen, Trond Espen Seim, Viktoria Winge.

Eller?

Men altså, en pen slump av dem har fått prøve seg på Oscar før, så da prøver vi den samme formelen igjen, sant?

Skjønt ett nytt navn står på plakaten: Sofia Helin, som kommer fra nabolandet. Verden går med andre ord videre.

Uansett vil vi se de norske Oscar-forventningene skrudd til værs. Som alltid. Og uansett kommer de tomhendt tilbake.

Som alltid.

For den blir nok nominert, skjønner du. Jeg tror noen i Oscar-akademiet frydes over hvor hektiske vi nordmenn blir, når vi har en runner up.