Et spennende oversettingsprosjekt

En god ting kan angivelig ikke sies for ofte. Følgelig …

Skjermbilde 2015-09-02 kl. 08.50.53

For svingende, ja! Hvorfor i all verden skjøt han ikke?

P.S. Det hender, oftere og oftere, faktisk, at man kjenner på behovet for å utstyre bepostelsene med merking som angir utlegningenes ironiske eller retoriske beskaffenhet, som tilfellet for anledningen altså er (om man skulle forledes til å tro annet). Man tiltror imidlertid hovedbølet av leserne større dømmekraft enn som så.

Gaza: Ondt versus godt?

English: Benjamin Netanyahu, Israeli politician
Israels statsminister Benjamin Netanyahu. (Photo credit: Wikipedia)

Det kan ikke påstås at jeg på noe tidspunkt har hatt forhåpninger til Hamas – eller andre ytterliggående islamister. Det samme går for israelske bosettere og ekstreme sionister, når sant først skal sies.

Den israelske stat, Midtøstens angivelige fyrtårn for høye demokratiske og etiske standarder, har jeg derimot hatt de største forventninger til – i alle fall langt større enn de to foran nevnte gruppene.

Slik er det kanskje med de fleste av oss?

Da skal man kanskje ikke fortenke noen av oss i å reagere med stor skuffelse. Høye forventninger avler nå engang slikt – når de ikke innfris.

La oss ikke forveksle begrepene, for det ligger ingenlunde noe hat mot arabere eller jøder deri.

Men noen vil jo ikke høre på det øret, for en konflikt må jo ha én god side (og da fortrinnsvis den man selv sympatiserer med, om grunnene enn er andre), og én som er ond, ikke sant?

Mon det.

Israelsk logikk?

Som vi alle vet, presenterte FN i 1947 en delingsplan for Palestina, som ville frata palestinerne halvparten av deres hjemland, til fordel for tilflyttede og tilflyttende jøder.

Det hadde vel ikke vært så urimelig om jødene fikk et hjemland ved og nær de største helligdommene sine, men hadde FN gjort noe lignende med Norge, er det vel grunn til å forvente at planen ville blitt forkastet – av nordmenn, vel å merke, om ikke av de tilflyttende.

Palestinernes uvilje mot å godta en så pass rå «handel», har åpenbart fått staten Israel til å oppfatte det slik at palestinernes protester innebar et avkall på alt sammen, og handlet deretter.

Resultatet, det ser vi nå.

This Land Is Mine

Kommentar overflødig.