Tower of wisdom

Prague’s central library harbours a little treasure, on top of shelf upon shelf of literature, namely this tower of books, found in the library’s lobby:

You can have a quick peek inside, too, and get a glimpse of infinity, provided by the mirrored floor and ceiling:

We never quite got around to visit the «biblical» main attraction, though, the Clementimum, which will have to wait until next time (according to our daughter there will be one).

FUN FACT: There are more libraries than grammar schools in the Czech republic, as many as one per 1,971 Czech citizens, adding up to a total of 6,019 libraries. Czechs visiting libraries also buy more books than most; in fact 11 books a year, on average, according to the New York Times.

So much to see, so little time

Found, of course, across the entire former east bloc, but there simply wasn’t time for my primary target (alongside the KGB museum), ironically located above a McDonald’s restaurant.

Will have to make a certain Robocop’s words my own, then:

I’ll be back.

OK, so I promised my vacation blogging days were over, but there’s still a picture or two to be posted, so bear with me.

K for Kort fortalt

And then some. Plenty of some, om enn i ytterst ordnede former.

I morgen befinner man seg atter på en ø i den vestnorske skjærgården, som etter sigende skal være velsignet med halvparten så bra vær.

Det rekker plenty.

Sen tilføyelse

– Det er jo helt vilt. Øl må være det billigste du får kjøpt her omkring, sa han.

– Ja, det er ikke klokt, repliserte hun. Tenk på alle barnefamiliene.

– Ja, det er helt forferdelig, svarte han, vendte hodet den andre veien, og tilføyde et stille «Skål», helt for seg selv.

When in Prague 4

Javel, da.

Til tross for det engelske «So no beer blogging today»-løftet i natt. Men det var da.

Jeg husker i farten ikke hva det skal forestille, men det ble mer Pilsner Urquell på far i dag med. Blant annet.

Mer, for øvrig, om skulptøren David Černý, også omtalt i samme bepostelse, senere.

When in Prague 3

Fjerde dag i Praha, noe som rimeligvis innebærer mer øl. Jeg mener … When in Prague, be pragmatic. Eller noe. Øl har de i alle fall i fleng. Flere varianter enn jeg kommer på, langt mindr (og se der begynte man å droppe konsonantene også, sikkert på grunn av den tsjekkiske påvirkningen) evner å uttale. Så jeg ber om øl, i relativ forvissning om at det vanker nye merker hver gang.

Smaken skal jeg ikke ha uttalt meg om, ettersom de er like leskende i sommervarmen, alle som én. Ikke dermed sagt at man dermed unndrar seg annen kultur. I dag, for eksempel, og siden resten av reisefølget tilhører spinnesiden; Alfons Mucha-museet:

Reiser man med kvinner, er det bare ikke til å unngå, og rett skal granngivelig være rett: Verden består av mer enn øl, noe som ikke burde komme overraskende, ettersom man i det daglige ikke anser seg en ølhund.

I Tsjekkia derimot, betrakter jeg ølkonsumet en kulturell gest – en utstrakt hånd til tsjekkernes selvbilde, som ambassadør for resten av dere.

At oppgaven til alt overmål er behagelig, tar jeg som en bonus.

Mer følger, utvilsomt. Følg med!

When in Prague 2

Når man ferierer, er det fra alt som ellers måtte oppta en, verdens viderverdigheter innbefattet, men med desto større anledning til å prøvesmake tsjekkisk øl, selv om man rimeligvis ikke stopper der. Som dagens, inntatt ved Vltavas bredd, like ved Karlsbroen; Černá Hora, som smakte utmerket i solsteken, i og for seg, om navnet voldte aldri så små fnis, der man satt hinsides øyen Kampa, som fikk en til å undres om tsjekkerne har en greie for a-endelser. Det skulle jo ha tatt seg ut om haugen mellom Tøyen og Jordal benevntes Kampa, som i «kampa, kåra og krava». Til det slo en at «Černá Horen» neppe hadde klinget stort bedre.

Ferie, altså, fra verdens generelle elendighet, skjønt man ingenlunde går klar, som utenfor franskmennnenes ambassade til Praha, i kjølvannet av forrige ukes grusomheter i Nice:

«You may», som de sier, «run, but you cannot hide».

Det er en liten verden, og ingen skal fortenke en i trangen til å drukne sorgene i Černá Hora, og andre tsjekkiske spesialiteter.

Nocturnal Prague

Nocturnal, perhaps, being something of a mouthful. Please forgive the maybe not too crispy snaps, shot with an ancient mobile, by an ancient, perhaps not too steady photographer – at very slow shutter speeds. All pictures shot at about 10 pm – at which point it is considerably darker than it seems.