Bilfritt sentrum FTW

I noen og tyve år holdt denne bloggeren hus i periferien av, og, i noen år, straks utenfor Oslo. Uten bil.

Det var imidlertid i sentrum man tjente til livets opphold, handlet både husgeråd, gaver og allehånde forbruksartikler – og nøt ute- og kulturlivet.

En drøm, med et så velutbygget kollektivtilbud som byen engang kan smykke seg med. For eksempel bruker toget skarve tolv minutter fra Høvik til Nationaltheatret stasjon (skjønt både T-bane og buss går på samme strekning).

Det eneste skåret i gleden, var sant å si sentrumstrafikken.

Den kunne jeg ha klart meg uten. Nå som man bebor et øysamfunn i havgapet, kunne man sant å si ikke bry seg mindre, muligens.

Undring over de iherdige protestene derimot, kan man saktens unne seg.