For å si det sånn: Jeg ville ikke ha hevet noen øyenbryn over at noen i fylla ytrer, svært direkte, det de ellers pakker omhyggelig inn i bomull.

Nettroll
Nettrollet var så sint, så sint, at han nesten så rødt. Bloggers tegning.

Trenger vi etnisk opprydding?

Jeg må medgi at jeg ikke har fulgt så godt med på Asle Tojes etniske dissens, og hva Anne Holt eller Hege Ulstein mener eller ikke mener om hva som kvalifiserer for hedersbetegnelsen (?) etnisk norsk – eller hvorvidt det overhodet er behov for å gjøre slike distinksjoner.

Likevel har jeg jo sett tvitrere spørre hva som menes med begrepet, for, om mulig, å fremtvinge en innrømmelse av at det dreier seg om hvite nordmenn, til hvilket undertegnede ikke har andre merknader enn:

Men så hørte jeg Christian Tybring-Gjedde prøve å forklare begrepet på Dagsnytt 18. En sammensausing av 17. mai, religion, landslaget og hva det nå var, alt sammen.

Dersom støtte til landslaget – det fremgikk ikke hvilken idrett det var tale om – er et kriterium, kan jeg kort og relativt kontant fastslå at jeg ikke er etnisk norsk. Det er en konklusjon mange nok vil støtte, med bakgrunn i mine svenske tipp-tippoldeforeldre, og skal jeg nå først være ærlig, føler jeg meg likevel mer europeisk enn norsk. Som bringer meg tilbake til Gjedda:

For vi reiser jo, ifølge ham, hverken til EU eller til FN. Vi reiser til Frankrike, Tyskland eller Italia, med klare forventninger om hva vi får.

Så det er hensynet til turistene som nødvendiggjør avklaringen …

Vet De, det går ikke langt mellom hver gang jeg snubler over tøvete debatter. Dette er intet unntak. Det er én ting som nødvendiggjør etnisk renskning opprydding, og det er behovet for å tydeliggjøre skillene. Et tegn i tiden, i og for seg, men et jeg tror vi er tjent med å motarbeide med alle lovlige midler.

Vi vet hvem som forfekter de identitære ideene. Det burde heller ikke forbause noen at det er de samme som etterlyser denne avklaringen.

Den syns jeg hverken de fortjener eller bør få tvinge gjennom.

Forvirringen er total

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne …

Så gir like godt ordet til ELO:

Fartsblind sniknazifisering

De færreste ville bestride at 2016 har vært et underlig, de fleste ville vel si på mange måter smertefullt, år, som har utfordret vår tro på politikere og religioner, så vel som menneskeheten under ett. Men la oss glemme terrorismen et øyeblikk, siden den engang er blitt så hyppig og omfangsrik, at det ikke lenger er mulig å følge med, og nøye oss med å fastslå at dramatiske tider, som historien tross alt har vist, ofte påkaller dramatiske tiltak, for eksempel i form av revolusjon.

Så er det da heller ikke vanskelig å betegne ytre høyre-fremmarsj alle vegne en slags stille revolusjon, enten den manifesterer seg som britisk EU-exit, amerikansk Alt-right-seier, «sterke menn», som Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdoğan, eller kvinner, som Marine Le Pen, uten dermed å renvaske oss selv helt, som for tre år siden og egenhendig sikret en regjering lengre ute på høyrefløyen enn noen gang – om vi holder NS-regjeringen 1940-45 utenfor regnestykket. Til vi, senest i går, sikret oss denne justisministeren:

Per-Willy tvitrer
Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) på Twitter.
Per-Willy på Face
Justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) på Facebook.

(Hva norske voldtektsofre betreffer, fikk vi en annen Frp-statsråd i samme momangen.)

Det er klart vi tøyer strikken, ett forsiktig steg av gangen, til uttalelser som disse kun blir stående som kjære, kanskje bare litt småfornøyelige minner:

Det er bare sånt som skjer når vi normaliserer ekstremismen, og inviterer den inn i husvarmen. For hvem ville vel i dag, tross kraftsalven i videoklippet, drømme om å betegne finansministeren ekstrem? Derfor lot jeg meg heller ikke forbause over at noen natt til i dag hadde funnet det opportunt å pryde Kristiansand sentrum med et hakekors-flagg, et symbol som ses stadig oftere i verdensbildet, skjønt symbolet isolert sett ikke egner til å bekymre. Langt verre er det med alle som målbærer noen av verdiene hakekorset representerer – mens de tar sterk avstand, både fra symbolet og ismen det står for, for dem er det altså mange av.

Ikke desto mindre har hakekorset i Kristiansand vakt både vemmelse og både sinne, eller som Lars Hyberg, operasjonsleder i Agder politidistrikt uttrykker det:

Nazismen representerer et menneskesyn som ikke er forenlig med høytiden vi nå går inn i. Dette er virkelig ikke greit, og det er også grunnen til at vi tar slike saker på alvor.

Nåja, tenkte jeg, det kan jo være det avhenger av hva man legger i julen, noe som fremkalte noen bilder i denne bloggerens hode (ett av bildene inkluderer Adolf Hitlers kammertjener Heinz Linge, hvis memoarer denne bloggeren oversatte til norsk ved et høve):

For visst feiret vel nazistene jul, selv om de, uten å nøle, erstattet Sankt Nikolas av Myra med vår norrøne Odin, om det nå var for å blidgjøre oss skandinaver eller ei. Men jeg betviler at det på noen måte hadde betydning for denne gjengen:

Odins soldater
Odins soldater marsjerer (eller «spaserer», som de helst kaller det). Bloggers tegning.

La det i alle fall ikke være tvil om at Adolf Hitler kunne sjarmere, slik visse ledere åpenbart er i stand til, også i dag. Det betyr imidlertid ikke at de har godt i sinne.

Faren er at vi er blitt så fartsblinde, og helt har svekket evnen til å se at ekstremisme ingenlunde fordrer ridestøvler, brune skjorter og norrøn runesymbolikk, som repetert inntil det kjedsommelige i denne bloggen. Som vi tvert om har sett, smyger den like gjerne langs regjeringskorridorene, iført Armani – eller, om de da ikke, eller fordi de, er helt historieløse, i en nyere habitt fra dette motehuset:

Hugo Boss' 1934-kolleksjon.
Hugo Boss’ 1934-kolleksjon.

Det er nesten som om jeg hører protestene fra anstendige Frp-ere allerede, for de fins, og de liker dårlig å bli slått i hartkorn med de verste utskuddene i egne rekker, noe man selvfølgelig kan forstå. Faktum er likevel, om vi tror det eller ei, at det fantes nazister av grunnleggende høy og god moral også, men de støttet opp om regimet like fullt – sikkert i ren uvitenhet om grusomhetene som utspant seg, og fordi de delte noen av nazistenes øvrige verdier, eller fordi de, som ethvert fornuftig menneske, var livredd kommunismen/bolsjevismen. Men ikke desto mindre …

Jeg kunne slutte med å ønske god jul, for jeg er ikke i tvil om at det blir en – såfremt vi fortsetter å lulle oss inn i forestillinger om at vi, som det europeiske landet med strengest innvandringspolitikk, ikke er nesten like ille som historiske referanser oppi bloggposten her – om enn i fåreklær. Skjønt hvem tror vi at vi lurer?

Skitt au, verden kan da umulig bestå utelukkende av «islamkritikere», så God jul!

Dette kan du ikke mene, Ingebrigt Steen Jensen!

Man må nesten gi Ingebrigt Steen Jensens kritikere rett i at nazistenes jødeforfølgelse og -deportasjon simpelthen ikke lar seg sammenligne med norske myndigheters forfølgelse – og deportasjon av flyktninger i den ytterste nød.

Omfanget er helt uten sammenligning. Vi har ennå langt igjen til seks millioner, men så er det heller ikke alt:

Til forskjell fra nazistene, begår vi nemlig ikke egenhendig folkemord, skjønt vi rett som det er returnerer flyktninger til den visse død. Men det er da visselig en helt annen historie – og dertil i en ganske annen størrelsesorden!?

Nazi-Tyskland var vår fiende under siste verdenskrig, dessforuten.

Vi æreskjeller, klandrer, stempler, diskriminerer og stigmatiserer heller ingen jøder, og fjerner dermed ethvert grunnlag for sammenligning med nazistene. Enhver med øyne i hodet, må da begripe at det er muslimene som er kilde til vår frykt, og for mange dermed også gjenstand for hat – og at vi begrenser oss til muslimforfølgelse? Som tross alt er en helt annen sak. Det skjønner de selv i barneskolen.

Det er, som man vil forstå, himmelropende forskjell på nazistene og Norges regjering anno 2016 – både når det kommer til omfang, behandling og skyteskive.

Så får det heller stå sin prøve at retorikken og de agitative metodene engang har et og annet fellestrekk (som, om man forstår Jensen rett, vel var hans anliggende).

Hvordan noen overhodet kan få seg til å sammenligne, er meg imidlertid en gåte.

Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.
Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.

For øvrig begikk jeg følgende inserat for over tre år siden, før siste stortingsvalg:

https://nedtegnelser.com/2013/06/15/den-som-speider-etter-brune-skjorter-og-ridestovler-i-jakten-pa-rasister-er-trolig-domt-til-a-mislykkes/

Så vel som denne, hin sommer:

https://nedtegnelser.com/2016/07/28/godwins-lov-er-landets-lov/

P.S. Jeg tror ellers det er ganske innlysende at Joseph Goebbels aldri ville ha slept TV-team med på SA- og Gestapo-raid, for å egge «gode tyskere» til handling. At det riktig nok beror på tidens mangelfulle TV-tilbud, er saken helt uvedkommende, meg tykkes. Nazistene. Gjorde. Simpelthen. Ikke. Som. Vår. Regjering.

Og omvendt, i og for seg. Quid erat demonstrandum og nok et punktum.

Ja, og så:

Toppfoto: Fra oppstanden i den jødiske ghettoen i Warszawa, mai 1943. Fotografen er ukjent, men bildet er med stor sannsynlighet tatt av en fotograf i tyske Propaganda Kompanie 689, tilgjengeliggjort for offentlig bruk, ad Wikimedia Commons.

Hvordan tyskerne kunne svelge nazistenes hatbudskap så ukritisk, spør De?

Det fins en side eller en gruppe for alle tenkelige interesser, noe ikke minst rabalderet rundt Mannegruppa Ottar de siste dagene har vist, med all tenkelig tydelighet, men det betyr jo ikke at alt er like jævlig.

Selv er jeg medlem av en rekke grupper, som har vært til stor nytte og glede. Som varm tilhenger av et sterkt forsvar, og minst like sterk motstander av å begå samme feil som forut for invasjonen av landet, 9. april 1940, er jeg også medlem av en rekke grupper, og følger flere sider, som berører tematikken. Deriblant Norsk Militærhistorisk Forening, som i det alt vesentligste har vært til glede og nytte, men som stadig oftere misbrukes av krefter som anser islams blotte eksistens en trussel mot vår (eksistens). Underforstått: Deri ligger Forsvarets største utfordring i dag. Ifølge disse menneskene, vel å merke.

Senest i dag, da Hege Storhaugs virkelighetsvrengende Human Rights Service ble ført som sannhetsvitne for ubekreftede «nyheter», om at Forsvaret er i ferd med å falle i muslimske hender. Lei, som jeg engang er, av å se slike påstander fremmes, i økende takt og omfang, måtte jeg selvfølgelig åpne kjeften (se diskusjonstråden):

https://www.facebook.com/groups/243840341664/permalink/10154531968181665/

Like lite som jeg kunne ha latt meg assosiere med verstingene i Mannegruppa Ottar, er et medlemskap i en Facebook-gruppe, der medlemmene sprer innvandrerfiendtlig materiale, forenlig med eget menneskesyn – eller, for den saks skyld, forhold til virkeligheten, slik jeg oppfatter den. Med en relativt ekspeditt utmeldelse til følge.

Mitt hovedanliggende er imidlertid ikke denne ene tildragelsen. Til det er den for uanselig og, skremmende nok, for moderat, til å hevde seg i flommen av hatefulle ytringer, som bringer meg til sakens kjerne. For påstander som denne, om muslimsk kupping av Forsvaret, er av det «snille» slaget, og derfor så uanselige som jeg nettopp antydet.

La oss se i øynene at hatet er så normalisert, at vi simpelthen ikke registrerer det. Så normalisert at vi, uten at vi engang merker det, gradvis leser oss så blinde, at vi til slutt anser påstandene sannhet – i fall De noen gang skulle spørre Dem hvordan tyskerne virkelig kunne svelge nazistenes hatbudskap så ukritisk.

Jevnfør i så fall Goebbels’ berømmelige devise:

Hvis en løgn gjentas ofte nok og lenge nok, vil den til slutt oppfattes som sannhet.

Mer hokus pokus er det jo ikke, og vi ser det utspille seg – i sanntid, så å si.

Som påpekt, ad nauseam, får vi tro, fordres hverken ridestøvler, brune skjorter eller bandolær.

antirasisten
Antirasisten. Bloggers tegning (resirkulert av ren og skjær latskap).

Og ja, jeg begynner snart å bli mektig lei av egen politiske korrekthet, jeg også, men slås, om og om igjen, av hvor viktig den tilsynelatende er, og av at man stadig oftere føler slektskapet med denne karen litt for påtrengende:

August Landmesser
August Landmesser (1910–1944), som nektet å hilse Adolf Hitler under åpningen av Den tyske krigsmarines treningssenter, Horst Wessel, sommeren 1936.

Det var i ale fall godt å bli utmeldt, selv om diskusjonen skulle vise at man heldigvis ikke stod fullt så alene som Landmesser. Inntil videre.

P.S. Før De kommer trekkende med Godwin, brunskvetting, hitling og reductio ad ditten datten, håper jeg De gir Dem tid til å lese dette.

Toppfoto: Tvitring på et nettbrett. Bloggers eget foto.

Religiøs eller konfeksjonell diskriminering?

Ikke uventet ble Bryne-frisøren Merete Hodne i dag dømt for diskriminering i Jæren tingrett.

Som jeg var inne på i en bepostelse hin uke, kan det ikke være mye tvil om at religion ofte er et vikarierende argument for reinspikka rasisme, ikke minst for store deler av Pegida og Norwegian Defence League, som den aktuelle frisøren er tilknyttet.

Det er imidlertid religiøs diskriminering hun nå er dømt for, fordi det er bekledningen, og religionen den representerer, hun har begrunnet diskrimineringen med. Samtidig er det klart at det kan finnes mennesker som forsvarer muslimenes rett til å tro på Allah, men som, lik Merete Hodne, sidestiller muslimsk bekledning med denne (designet av Hugo Boss, for dem som måtte føle seg kallet til å ile til nærmeste herrekonfeksjons-forretning):

Hugo Boss' 1934-kolleksjon.
Hugo Boss’ 1934-kolleksjon.

Man skal jo ikke fortenke frisører i å betakke seg for slike kunder, selv om de gladelig innrømmer dem retten å tro på nazismen. Det er det engang ingen som kan nekte noen. Peter N. Myhre, representant for et av våre regjeringspartier, synes i alle fall å mene at hijaben er å sammenligne med «nazikostymer».

Peter N. Myhre.
Spørsmålet er bare: Hvor smal? Tekstingen er innmontert av blogger, skjønt uttalelsen er ekte nok.

Joda, jeg tror dem. Kanskje ser de faktisk slike paralleller? Samtidig er det kanskje et problem at Bryne-frisøren derimot ikke har problemer med nazisme (og dermed neppe tilhørende bekledning).

Troverdigheten er det med andre ord så som så med, men dommen er i det minste avsagt – om enn på sviktende grunnlag. Tross alt handler dette om rasisme (om Malika Bayan er aldri så blendahvit). Å bevise det, når tiltalte påberoper seg andre motiver, er en svær prosess, som jeg forstår domstolens betenkeligheter ved.

Dermed skal vi ikke se bort fra at Hodne lykkes med en anke.

Akk …

Toppfoto: Bahrainsk skoleelev i hijab. Fotograf: Shane T. McCoy/Wikimedia Commons.

Patrioter, jeg tror dere!

Rett som det er, blir man forsøkt konfrontert av individer som hevder våre islamkritikere (her ved de staute representantene for oven) er feminister, hvis hovedanliggende er å beskytte muslimske kvinner mot undertrykkende … uniformering og sådant mere.

Ja, men hvis det er sånn det forholder seg, har jeg misforstått nesten alt sammen!

Animert Jarle

Right …

Toppfoto: Representanter for den nordiske «motstandsbevegelsen» marsjerer.

Er vi rasister om vi holder det for oss selv?

I løpet av helgen har historien om hijabkledde Malika Bayan, som ble nektet adgang til Merete Hodnes frisørsalong på Bryne, vakt et visst oppstuss på Twitter (på Facebook er ubehagelige emner ikke fullt så populære).

Rett nok er det visst en kjent sak at frisøren sogner til Pegida og andre innvandringsfiendtlige miljøer, men hvor vanlig er egentlig holdningene?

Ikke sjeldnere enn at Frps syvende far i huset, Carl Ivar Hagen, sporenstreks rykket ut til frisørens forsvar (ordrett sitert):

– Hun har valgt å gå med hijab, og da synes jeg at dersom hun ikke får klippet seg ett sted, får hun gå til en annen frisør. Jeg mener at hun må finne seg i at akkurat denne frisørsalongen reagerer på det religiøse, islamistiske symbol som innehaver mener at en hijab er, og da får man respektere at også innehaver får ha sine rettigheter, sier Hagen om hendelsen på TV 2 Nyhetskanalen.

Vi får tro det er en dårlig skjult hemmelighet at Hagen nyter støtte i relativt brede lag, også på dette punktet. Gledelig var det derfor at minervaredaktør Nils August Andresen i går publiserte kommentaren Nå er snart rasismen åpen, der han går i rette med Hagens elleville utspill, men «snart»? Den er vidåpen, og har vært det forholdsvis lenge.

Noen av oss er så gamle at vi er oppvokst i et homogent og hvitt Norge, hvor «neger» var en høyst passabel og nøytral betegnelse på mørkhudede av afrikansk opphav (noe jeg så vidt berørte i en bloggpost her om året), men vi ville jo ikke drømme om å bruke den i dagligtalen nå, hvor nøytral den enn måtte forekomme oss. Like fullt fins det nok av dem som gjør det, fordi de ikke anser den nøytral, tillikemed «svarting», «staner», «sotrør» og andre hedersbetegnelser. Selv den en gang nøytraliserende betegnelsen «våre nye landsmenn» ytres utelukkende med dårlig skjult forakt i stemmen.

Andre vet at de, selv om de er oppdratt til ikke å forbinde negerbetegnelsen med noe negativt, ganske enkelt ikke bruker den, med mindre man forsøker å formidle et poeng (som forhåpentligvis er hva jeg nå gjør).

Atter andre er ikke gamle nok til å ha opplevd det «raserene», homogene Norge, men bærer like fullt de nedarvede holdningene med seg, noe som selvfølgelig tjener som eksempel på just eksempelets makt, som foreldre engang forvalter.

Av samme grunn innrømmer jeg meg skinnhelligheten å påpeke at min datters bestis er muslim, og at jeg er stolt onkel til en liten pike som også er en. Kan hende gjør det meg ekstra ømskinnet, men jeg tror mine lesere vil se at min holdning til spørsmålet har vedvart, langt utover de par små årene de to nevnte forhold har eksistert. At jeg tar anstøt hver gang noen uten kjennskap til meg og mitt, snakker nedsettende om min fortryllende niese, kan De i alle fall ta Dem faen på.

Som en kuriositet må jeg nesten nevne at mine to voksne sønner vanket (og vanker) i så multikulturelle kretser, at de selv en periode snakket «kebabnorsk» over middagsbordet. Alt sammen sikkert egnet til å gi vann på mølla for dem som hevder snikislamiseringen et faktum. Men gjett hva: Det ble folk av dem også.

Fine folk.

Det ble virvlet opp mye grums i den nylige burkinihalloien, men det stopper jo ikke med det. Hijabnekten på Bryne utspilte seg i fjor, dessforuten. Og det er jo, som vi vet, ikke hijaben (som, nettopp under et frisørbesøk, garantert ville bli fjernet) som er problemet, men at slike som Malika Bayan overhodet fins i kongeriket. La oss nå likevel unne oss en nærmere kikk på hvem denne Hodne fra Bryne er, skal vi?

Rasismen lever uansett i beste velgående. Eller som en Twitter-forfølger tvitret her i går:

For nei, mesteparten av rasismen vi ser rundt oss, gir seg ikke nødvendigvis aggressive utslag. I land som liker å anse seg siviliserte, kan den være ytterst subtil, selv om man ikke skal være rare rakettforskeren for å gjennomskue den. Tvert om kan den komme til uttrykk med vennlig smil om munn. Folk kan være fryktelig infame noen ganger.

På den bakgrunnen våger jeg påstanden at et land som ikke lenger er i stand til å fornemme rasemotivert forskjellsbehandling, ikke er hakket bedre enn et som gjør det, og likevel opprettholder den, og at mange av oss som nekter å ta rasismebefengte ord i vår munn, nærer en viss uvilje mot «våre nye landsmenn» lell. Skulle rasismen likevel være så normalisert blitt, at vi simpelthen ikke ser den; desto verre.

Rasisme må ikke nødvendigvis uttales, vøtt. Dess vanskeligere, selvfølgelig, å få øye på den, men vi er jo ikke alle like ubehjelpelige som Carl I Hagen og frisøren på Bryne.

P.S. Etter nøye overveielse, er jeg kommet til at vi kan unne oss et eksempel på forna da’rs harmløse gladrasisme (som jeg, uten videre betenkeligheter, spilte for mine store, da de var små), for å illustrere noen av passusene oppi lia:

Illustrasjon: Antirasisten. Bloggers tegning (resirkulert, av ren og skjær latskap).

Ytringsfrihet under begrenset ytringsansvar

Aftenposten kunne i går fortelle om en Fetsund-mann i 30-årene, som er idømt en 12.000-kroners bot for Facebook-kommentaren «bare å ta ladegrep !!one shot one kill!», om muslimer som samlet seg til utendørs bønn i Fredrikstad. Ikke at kommentaren skiller seg så voldsomt fra annet vi daglig ser i sosiale medier og kommentarfeltene. Det nye er imidlertid at utsagnene kan straffe seg, som selvfølgelig er av det gode. Teksten fortsetter under denne oppbyggelige lesningen:

Rasisme i fri dressur (faksimile fra Facebook). Facebook Rasisme
Voldsforherligende rasisme i fri dressur (faksimile fra Facebook).

Hvorvidt politiet derimot har kapasitet til å følge dem opp, er selvfølgelig et annet spørsmål, hvis svar vi i bunn og grunn kan gjette oss til. Mange jeg kjenner, jeg vil tro de fleste jeg kjenner, vil imidlertid hevde at det er helt ok å gi uttrykk for hat, men tar sterk avstand idet hatet manifesterer seg som konkrete trusler.

Det er en holdning som likevel får noen av oss til å spørre om sannsynligheten for Anders Behring Breiviks og radikaliserte Isil-terroristers udåder, uten dem som foret dem med vrangforestillingene. Betydelig mindre enn med påvirkningen, ville jeg nok hevde, om overhodet.

Likevel vil nok også denne bloggeren forsvare enhvers rett til å gi uttrykk for antipatier, men la oss likevel leke oss med følgende tankespinn:

Rotwang Metropolis Fritz Lang
Rotwang i Fritz Langs «Metropolis», 1927.

La oss si at jeg var en spenna tussete, megaloman og narsissistisk vitenskapsmann (t.h.), som ønsket død over regjeringen som nektet meg midler til videre arbeid med mitt elleville massehypnose-prosjekt. Som galningen jeg engang er, ville jeg være dum om jeg lot meg stoppe av slike bagateller. Med sosiale medier og kommentarfelt til hjelp, behøver jeg ikke så mye som én krone, for å spre min hypnotiske gift til «massene», i den hensikt å hensette dem til en viljeløs tilstand. Sovende drapsmaskiner, som trekker våpen ved syn av selv den unnseligste politiker. Eller som salig Joseph Goebbels så treffende uttrykte det:

Hvis en løgn gjentas ofte nok og lenge nok, vil den til slutt oppfattes som sannhet.

Som selvfølgelig er et stykke unna den gale vitenskapsmannens eksperiment, men desto mer effektivt. Så kan vi, for å innlede eksperimentets neste fase, spørre oss om noen av disse, blant mange flere, kan tenkes å bedrive slik gjentatt og hvileløs terping av muslimer eller vantros ødeleggende effekt på de respektive sivilisasjoner:

Skulle vi konkludere at de driver med slikt, og hvis Goebbels’ metode er vel så effektiv som gale vitenskapsmenns massehypnose: Er ansvaret deres mindre enn en koko-hypnotisørers eventuelle eskapader?

For nu er vi ved kjernen av problemet. Kun noen ganske få av dem har tatt til orde for væpnet aksjon, og det er jo ikke dem selv som utfører dem. Hverken Listhaug, Rustad, Rotmo, Gjedda, Sandberg eller Storhaug, i motsetning til noen av de andre, oppfordrer til våpenbruk og drap. Det ingen av dem derimot kan løpe fra, er at de som er troende til å ta våpen fatt, gjør det i en slags overbevisning om at de har disse profilene i ryggen, så ofte som de engang terper på islam og muslimers katastrofale innvirkning på vår høyverdige kultur.

Supplert, selvfølgelig, av alle som faktisk oppfordrer til våpenbruk, som bringer oss tilbake til bloggpostens utgangspunkt. For også de mener seg nok støttet, av Listhaug, Rustad, Rotmo, Storhaug, Trump, Gjedda, Sandberg og Carl Ivar Hagen.

Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.
Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.

Det er en eksplosiv kombo, som før eller siden får et eller annet til å klikke i noens toppetasje.

Så kan vi kanskje utsette skyldfordelingen til etterpå, men jeg vil nok fortsatt hevde enhver ytring forbundet med et visst ansvar, om akkurat det ansvaret for tiden fører en heller kummerlig tilværelse.

Ett er i alle fall relativt sikkert: Jeg kommer fortsatt til å betrakte Facebook- og Twitter-bekjentskapers videre opptreden med den aller største interesse.

P.S. Det er ingenlunde meningen å gi innvandringskritikere, hverken blant politikere eller menigfolk, direkte ansvar for forkvaklede sjelers ugjerninger, men jeg håper også de kjenner konsekvensene av det de bedriver. Desto mer ubegripelig, selvfølgelig, om de gjør det.

Toppillustrasjon: Norges lover, malt av blogger.