Stor ståhei for inkje

Media flommer over, om De tilgir ordspillet, av halloi om uværet som visst nok herjer hvor vi bor.

Når denne bloggeren imidlertid ser liten grunn til å geberde seg, beror det nok på at været sant å si ikke skiller seg nevneverdig fra normalen.

Illustrasjon: Paraply. Bloggers tegning.

The rain in Spain stays mainly in Western Norway

<whining>We had the good fortune of seeing summer for a couple of early June weeks, later to be followed by the proverbial deluge.

In fact we’ve since had a downpour the likes of which haven’t been seen in some 46 odd years, which really doesn’t say much, as ours is a region breaking other regions’ records – every year.

And it just keeps coming, in impressive amounts, as it usually does, almost every summer – and during most of the year.

Luckily, however, our family secured a spot of sun, while visiting Prague the other week.</whining>

If, for some reason, you should feel the blog post’s title is lost on you, I just may be able to shed a little light:

Illustration: Umbrella, blogger’s own drawing.

Sommer

Egen vektorillustrasjon, publicerat förut.

Det varsles om ekstrembyger i sørøstlige deler av landet i dag. Like mye regn kommer på Vestlandet, men der varsles ikke folk i like stor grad. Årsak: De er mer vant til regn.

NRK.no

You can say that again.

Yay for Vestlandet

Et gløtt av sol, og vi går fullstendig av hengslene, og jeg er redd jeg ikke er noe unntak, etter mine nær fem år vestenfor vannskillet.

Far kastet seg i turtøyet streksenspor, og postet følgende i Fjøsboken, som vi kaller den, ved start:

Det virket jo så lovende (du skimter kanskje gløttet blott av blått selv?)!

Men jeg hadde åpenbart glemt hvor jeg var. Halvannen kilometer senere regnet det, forsiktig yr i førstningen, som gradvis tiltok i styrke. Men det stoppet ikke denne gutten, kledd, som jeg var, for blå himmel og sol (men åndsnærværende nok til å hive noe på hodet, i påkommende tilfeller).

Planen var å gå 13 km, men etter åtte, vendte jeg ansiktet mot den blygrå himmelen, og ropte, av mine lungers kraft:

20140323-152346.jpg

OK, jeg ropte ikke da jeg knipset bildet, men fakta faen, det er én av fordelene med å bo så isolert: Du kan oppføre deg fullstendig bananas, en mulighet mange i egnen også vet å benytte seg av, meg selv inkludert.

Jeg hater regn mer enn noe, så intenst at det neppe fins dekkende ord. Så jeg bør nok ikke fortenkes i at jeg går crazy bananas dann og vann, for her har vi rikelig av det.

Som om det ikke var nok, hadde Endomondo-faen slått seg av etter 2-300 meter, og snytt meg for innpå 2000! Den gjør slikt, om du skulle fristes til å knipse bilder mens den kjører. Husk det, piker og gutter.

I raushetens tegn (det er jo så comme-il-faut nu om dagen), må jeg nesten gi dem som foretrekker å bo her litt ros: Dere er jaggu tøffere enn dere er klar over!

Eller så liker dere det sånn. Jeg vet ikke hva jeg beundrer mest.

Raus, ja! Jeg kan når jeg vil!

Men med disse syv timenes vellyd på øret, overlever man det meste:

spotify:user:jarlepetterson:playlist:7AXJKqZivKBUqJLX3TmMdr

P.S. Siden vi nå er inne på Facebook, står jeg oppført med følgende politiske syn: Die-hard urbanist, og overveier samme oppføring under religiøs overbevisning (under premissen at det ikke fins byer her vest).

20140316-163028.jpg

Vanen tro, innbyr ikke været til ferdsel i det fri, men må man, så må man. I dag konkluderte man imidlertid at paraply er jevngodt med selvmord, for parapluien, i ethvert fall.

Følgelig gikk man for hatt, som det rett nok gjaldt å tviholde som bare faen, som det fremgår av sjølvie for oven.

Vestlandet. Hva gjorde vi uten?

Evinnelig øs pøs og storm i kastene, uke etter forbannet uke.

Var det bare lagt til rette for det, kunne vi løst den globale vannmangelen, helt og aldeles alene.

Vestlendingenes utholdenhet må derimot berømmes. De færreste av oss fatter at de gidder.

Dementi

20131216-143942.jpg

Jeg kom i skade for å gi Bergen det glatte lag, i en post jeg publiserte i dag tidlig (men skrev i går kveld), og kan ikke annet enn beklage.

Etter nok én dag i byen, kan jeg tross alt fastslå at det forholder seg langt verre enn først antatt, idet jeg helt glemte å nevne den konstante frykten for regn, som får bergenserne til, lutrygget og trassig, å iføre seg allværsjakker og regntøy, no matter what – og med god grunn.

Som en slags trøst, lager de kjærlige klengenavn på alt, som «regnmakerkaker» og slikt, vel å merke uten at jeg er kjent med slike kakers eksistens. Men du skjønner tegningen.

Og glem paraply. Paraply er en risikosport i så forblåste omgivelser. Pakk deg heller inn i noe vannbestandig, med dertil hørende hodeplagg.

Intet er med andre ord nytt under solen, hvis fravær for øvrig er permanent.

Ikke at det er bedre i omegnskommunene, som «min egen», altså – slik det fremgår av dette korte klippet, filmet i Våge (på Tysnes) i ettermiddag:

Yay for Bergen. Og omegn.

20131209-090307.jpg
Sneen som falt i forgårs, og dagen derfør.

Kubbelys på vann

Niks piks. Vi er på Vestlandet nå. Siste døgn, tenker jeg vi sier.