Actually, I did consider quit smoking.

Then again, who wants to be a quitter?

Illustration: Lucky Strike cigarette. Detail. Blogger’s own (four year old) drawing.

It takes a certain kind of skill

Røyking dreper, med én ekstra bokstav. Fremstilt av bloggeren.
Røyking dreper, med én ekstra bokstav. Fremstilt av bloggeren.

Fordi, kors på halsen, det er hva jeg trodde jeg leste på en sigarettpakke.

På Facebook i går aftes, for øvrig (dog ikke fremstilt av blogger):

Luckies

Når forkjølelsen har drevet deg til døgns utallige hostekuler, og du merker at det brenner i pusterøret for hvert sigarettdrag.

Det er da du kjenner at du lever.

Narkodrap: Men hva med kausaliteten?

Cannabis sativa plant
Cannabis sativa-plante (Photo credit: Wikipedia)

Jeg husker godt at det, da jeg hadde det daglige virket innen medisinsk journalistikk, ble lagt frem tall som viste at røykere var betraktelig mer tilbøyelig for selvmord enn befolkningen for øvrig. En helt ubestridt kjensgjerning, som lå til grunn for konklusjonen at det dermed (!) måtte være røykingen som var årsaken. En slutning det selvfølgelig ikke fins det fjerneste grunnlag for å trekke.

I dag ser vi den samme tenkningen ligge til grunn for raske konklusjoner, også fra folk som benevner seg rusforskere:

Det er anslått at opp mot 10 prosent av oss benytter illegale rusmidler. Likevel er cannabis involvert i hele 23 prosent av drapene som er begått av rusede personer. – Å si at cannabis er ufarlig, vil jeg ikke være med på, sier rusforsker Thomas Clausen.

NRK.no 16. juni 2014

Og du tar deg i å undres om kausalitet aldri foresvever disse menneskene. Jeg hevder ikke at cannabis er ufarlig, altså. For her er greia: Tillikemed forskerne, kjenner jeg hverken årsaken til at de dreper eller røyker cannabis, men som med røykerne, er det all grunn til å tro at det blant cannabisbrukerne fins en større andel, som alt fra barnsben er mer kriminelt disponert, som av utenforliggende årsaker har lettere for å havne på skråplanet, eller er mer disponert for selvmord (og røyking og cannabisbruk), enn sine ikke-røykende/brukende medmennesker.

Jeg mener … At røykere antakelig viser vilje til å ta større sjanser med eget (og dermed andres?) liv, er vel strengt tatt en no brainer, ikke?

For alt jeg vet, er det hold i de nye påstandene, men her lukter det altså kjappe konklusjoner, lang, lang lei.

På den annen side er ikke ytringen «Å si at cannabis er ufarlig, vil jeg ikke være med på» det samme som å hevde at cannabis er farlig, men vi er enkle å manipulere, vi som bruker nyhetsmediene, og det ligger visse antydninger i utsagnet, som vi enkle sjeler sluker rått.

Slik populisme er ikke forskningen verdig.

20131229-142607.jpg

Fruen velsignet svigerfar og meg med en Romeo y Julietta hver, Romeo Numero Uno, hin julaften, som værgudene foreløpig har hindret meg i å nyte. Men i dag har vi, som alt nevnt, oppholdsvær, og stormene er stilnet, slik at far kan trekke i termodressen – egnens bunad – på kveldingen, med nettbrett i fanget og en havaneser i munn.  For nå er det bråttom. Landlige husholdninger er, som bekjent, ikke utstyrt med humidor. Og der skal jeg sitte, til den er tent, uten approbert sigarkutter (sandeltreet gjør jeg regning med å finne i hylsen), og behørig utrøkt – mens jeg sender fruen de vennligste tanker. Tillikemed søskentrioen Anna, Roald og Fridtjof Sørensen, av M. Sørensen AS, som i min pure ungdom innviet meg i tobakkens eventyrlige verden.

For igjen å innta stuen, for avnytelse av én av de i alt åtte tarantinofilmene de også forærte meg, min velsignede datter og viv.

20130721-142605.jpg

Så lød overskriftene i forna dagers Blue Master-reklamer – ofte i forbindelse med ferie og sommer.

Reklamene er borte, men sigarettmerket har vist seg imponerende seiglivet – i utvalgte forretninger, og med svinnende menighet.

Tross røykingens allehånde og dokumenterte ulemper, fins det en underlig trøst i at noen ting likevel blir ved det gamle.

P.S. Dere som ferdes i egnen: Er den veggmalte Blue Master-reklamen oppunder taket, på Sørkedalsveien-siden av Majorstua T-banestasjon, fortsatt å se – eller fjernet av kulturvandalene?

Luckies

Mann skulle jo tro jeg var lobbyist for tobakksindustrien, som jeg holder på, men det handler om noe så prosaisk som dypt rotfestet uvilje mot tullete reguleringsiver.

Derfor heier jeg på Philip Morris, Inc. versus Den norske stat.

Foruten de rent praktiske konsekvensene, naturligvis. Også tobakkartikler må kunne velges på impuls – når man uansett akter å kjøpe en.

Luckies

Det er ingen hemmelighet at jeg fortsatt ligger under for kong Nikotins forferdelige åk, som tidvis påkaller etterfylling av sigarettbeholdningen.

Så også i dag, da jeg svingte nedom butikken for dagens pakke. Nå har det seg imidlertid slik at fruen det siste året har steppet inn som avløser i nærbutikken, den siste tiden i mer enn halv stilling, etter hva jeg kan bedømme. Og så måtte hun naturligvis betjene kassen, da far bestilte sin daglige stimulans.

«Hva? Nå igjen?» utbrøt hun, med henvisning til de to pakkene jeg kjøpte på lørdag. Men noe oppunder daglig tyvepakning, skulle vel innebære tombola ved ellevetiden mandag formiddag, så langt jeg kan se.

«You better watch it, lady,» repliserte jeg, med hårdt tilkjempet Bogey-mine og pekefinger, «or I’ll take my business elsewhere.»

(Apart from that she’s a swell dame.)

Men da skal jeg hilse og si hun lo!

Og det kan jeg jo forstå, når det er én mil til nærmeste konkurrent.

Skjønt jeg naturligvis burde gi svineriet på båten. Ånden er villig, i og for seg, men kjødet akk så skrøpelig.

Og noe skal man da bedrive på landet.

Helsedirektoratets røykerekrutteringskampanje: Var det dette de ville oppnå?

1932 - Nurses Like 'Em Fresh

Det hender innimellom at det ergrer meg å være røyker. Dessverre skjer det altfor sjelden, for ja, jeg er kanskje mer enn over gjennomsnittlig kjent med følgene, som ansvarlig for en faktaseksjon om røyking og tobakkskader i det som den gang var Norges største helsenettsted, og burde med andre ord vite bedre.

Så var det dette med liv og lære, da…

Når jeg ser Helsedirektoratets siste antirøykekampanje derimot, skulle jeg virkelig ønske at jeg var ikke-røyker. På den måten kunne jeg i det minste fått muligheten til å debutere som røyker, i protest mot de sterkt misforståtte og stigmatiserende metodene.

Det ville naturligvis ha vært en uheldig konsekvens. I stedet blir det dermed status quo for meg, men om det fins frihetligtenkende ikke-røykere uti der, som instinktivt reagerer allergisk på ethvert formyndersk statsinitiativ, gir kampanjen dobbeltnegativ effekt – ikke bare for oss stigmatiserte, men også for selvstendig tenkende propagandamotstandere, som, ad en slags omvendt psykologi, lokkes lukt ut i nikotinens dunkle fortapelse.

Jeg vil tro at både Philip Morris, R.J. Reynolds Tobacco Company og resten av den vederstyggelige bransjen skylder Helsedirektoratet stor takk for drahjelpen.

Om det var direktoratets hensikt, er jeg derimot ikke fullt så sikker på.

Vi er i alle fall tilbake der det begynte, med røykeren som ung rebell:

Marlon Brando med sigarett

Om det er en god ting, har jeg oppriktig talt ingen formening om. Men de har angivelig appell i visse miljøer.