Narcissus rett på tygga

Et selvportrett nu og da, i selfiestangens tidsalder, er vel ikke mer enn en bør kunne forvente, om man skal regne seg til sine samtidige (noe man med skam å melde sjeldnere og sjeldnere gjør). Kanskje med et anstrøk av påtatt intellektuell eftertenksomhet, selv om det granngivelig ser ut til at man er i ferd med å gi seg selv en eftertrykkelig uppercut, rett på tygga – noe som i bunn og grunn er den smått selvpiskende hensikten med å slutte seg til de selvforherligende skarer, med et selvmål uten sidestykke.

Man er da barn av sin tid.

Jeg husker ikke lenger hvordan pulesveisene ser ut, men/så det der er altså ikke en.

Die tausend Augen des Doktor Truse

For dem hvis klokker ikke klemter: Die 1000 Augen des Dr. Mabuse, Fritz Lang, 1960. Det med trusen var virkelig ikke tilsiktet (og fins naturligvis ikke morsomt for andre enn fireåringer). Tilskrives lek med bilder som hovedmotivasjon, og en pen slump språklig latskap.