Narcissus rett på tygga

Et selvportrett nu og da, i selfiestangens tidsalder, er vel ikke mer enn en bør kunne forvente, om man skal regne seg til sine samtidige (noe man med skam å melde sjeldnere og sjeldnere gjør). Kanskje med et anstrøk av påtatt intellektuell eftertenksomhet, selv om det granngivelig ser ut til at man er i ferd med å gi seg selv en eftertrykkelig uppercut, rett på tygga – noe som i bunn og grunn er den smått selvpiskende hensikten med å slutte seg til de selvforherligende skarer, med et selvmål uten sidestykke.

Man er da barn av sin tid.

Jeg husker ikke lenger hvordan pulesveisene ser ut, men/så det der er altså ikke en.

IMG_1725.JPG

Nu tenner moder alle lys. Halloen, da, De.