Har Snowden grunn til å frykte amerikansk rettsvesen?

Kontroversene rundt den amerikanske avhopperen Edward Snowden blaffet en anelse opp i helgen, i kjølvannet av The Sunday Times’ angivelige avsløring av MI6′ agentforflytning, som følge av at russisk og kinesisk etterretning knekket krypteringen av Snowdens stjålne dokumenter. Dokumenter jeg for øvrig er sikker på har vært i FSBs ukrypterte besittelse en stund.

Hvis det fins det minste hold i Glenn Greenwalds umiddelbare respons, ikke minst om at en ikke kan feste lit til «ikke-navngitte regjeringskilder», er det heller ingen grunn til å tro at britisk etterretning har gjennomført slike omdisponeringer – som om det skulle gjøre noen forskjell.

Det faktum at en forbrytelses verst tenkelige utfall forblir umaterialisert, hvorom vi forresten veldig lite vet, kan da umulig tas til forbrytelsens inntekt?

Russisk omsorg?

Emblem of the russian FSB, the successor of th...

Personlig er jeg imidlertid av den oppfatning at Russlands FSB satte sine klør i de stjålne dokumentene, i det øyeblikk Edward Snowden fikk innvilget sitt omstridte asyl – eller hva det nå er avhopperne får. Til forskjell fra mine meningsmotstandere, ville jeg ikke drømme om å presentere mine udokumenterte påstander som fakta, slik de nesten uten unntak har for vane. De er og blir mine antagelser, som jeg ganske enkelt anser mer sannsynlig – enn at Kreml, Putin og FSB uegennyttig verner om Snowdens personlige sikkerhet, på bakgrunn av sitt humanitære sinnelag (hørte jeg noen fnise?).

Det reneste sludder, naturligvis. Vi har en informasjons- og propagandakrig gående, og det jeg kan dokumentere, som en ugjendrivelig kjensgjerning, er at Edward Snowden virker som viljeløs(?) marionett i Vladimir Putins tjeneste (teksten fortsetter under videoen):

Hvor straffbart det er å springe fiendens ærend på den måten, vet jeg selvfølgelig ikke, men patriotisk (som Snowden hevder han er), det er det vel knappast.

English: Vladimir Putin in KGB uniform Deutsch...
Russlands president Vladimir Putin i KGB-uniform. (Photo credit: Wikipedia)

Det hverken snowdenkritikere eller -tilhengere derimot kan hevde for sikkert, er hvorvidt de stjålne dokumentene er overlevert russisk etterretning.

Som allerede nevnt, betviler jeg at russiske myndigheter har Snowdens sikkerhet for øye, når de – inspirert av sitt ømme hjertelag – tar mannen under sine vernende vinger. At Snowden-tilhengerne ikke ser hvem de egentlig forsvarer, er meg i sannhet en gåte, men vi lever, i motsetning til Snowden, i et fritt land, så værsågod.

Fakta på bordet

Når Snowden-vennene påberoper seg fakta, er det med bakgrunn i at heller ikke kritikerne evner å presentere slike – som selvfølgelig er en ytterst besynderlig omgang med virkeligheten. Det fins én ting som kan bidra til å gi oss et omtrentlig bilde av hva som har og ikke har foregått: En grundig og rettslig gjennomgang. Hadde det bidratt til de paranoide konspirasjonsteoretikernes sjelefred, kunne en slik rettslig gjennomgang ha blitt gjennomført på russisk jord, for min del, for eksempel under Den internasjonale straffedomstolens (ICC) administrasjon, skjønt den normalt ikke befatter seg med spionasje, og hverken USA eller Russland har ratifisert dens overnasjonalitet.

Nei, jeg er redd mannen må til USA, hvilket selvfølgelig er hva skeptikerne frykter. For rett skal være rett: Landet har en tvilsom historie, i sin rettslige omgang med etterretningsorganisasjonenes fullmakter og rettigheter.

Til internasjonal spott og spe

Hvilket grunnlag har vi imidlertid for å forvente en parodisk og summarisk rettergang, i en sak av så skjellsettende betydning? Om USA ikke ønsker å fremstå som en rettsløs fasciststat: Overhodet intet. En prosess av dette omfanget, vil bli fulgt med argusøyne, av verdens skarpeste jussprofessores, tillikemed menneskerettighetsorganisasjoner og, ikke minst, verdenspressen, som – fordi Snowden velvillig delte noen av hemmelighetene med den, står i en slags takknemlighetsgjeld, som vi de siste årene har sett følgene av (hvilken avis ville vel dessforuten ikke bejuble et lass gratis – ellers hinsides fatteevne kostbar – «gravejournalistikk», rett i fanget?).

Og helt seriøst, dere: Både Russland og USA har sine mangler, den ene muligens betydelig flere enn den andre, men hvem stoler du mest på? La meg omformulere den: Hvem stoler du minst på?

Det fins ingen grunn til å betvile en rettferdig rettergang, som, for alt jeg vet, vil avdekke at Edward Snowden ikke har foretatt seg andre klanderverdige ting, enn å opptre som Kremls gallionsfigur. Det jeg derimot vet, er at det kun fins én måte å få fakta på bordet på: En grundig, uhildet og internasjonalt overvåket rettssak.

Så kan de konspirasjonsteoretiserende fusentastene hamre sine «ugjendrivelige fakta» i bordet, så mye de bare lyster. Min overbevisning baserer seg på en magefølelse, simpelthen fordi kjensgjerningene foreløpig uteblir.

Det hadde ikke gjort noe om motparten vedgikk det samme.

I mellomtiden får vi se å få unnagjort Snowdens in absentia Bjørnsonpris-tildeling. Og siden vi er i gang: Har noen luftet en posthum fredspris til Kim Philby ennå?

P.S. Umiddelbart etter publisering av denne bloggposten, ble jeg på Twitter – nokså hissig – konfrontert med at det er USA, ikke Russland, som overvåker sine borgere. Jeg vet ikke hva man skal svare til slikt, og ber om forståelse for at jeg ikke lenker til tråden. Det har aldri vært min intensjon å henge ut – eller æreskjelle noen.

007 har skylda

Det er all grunn til å klandre United Artists, som står bak 53 år med James Bond-filmer, for forpurringen av Edward Snowdens image, som superskurk par excellence.

Jeg mener hallo …

Edward Snowden
Den amerikanskfødte avhopperen Edward Snowden, som hin år overleverte store mengder hemmelige dokumenter til russisk etterretning. Bloggerens egen illustrasjon.

Nothing a few hours in FSB´s cloak and dagger department won’t fix, though.

De som svevde i en naiv forestilling om at parlament og statsministerbolig ikke ble avlyttet. De folka.

Pressen sliter nå.

Spioner på høylys dag

Emblem of the KGB Deutsch: Emblem des KGB Ital...
KGBs våpenskjold. (Photo credit: Wikipedia)

Dagbladet kjører et i utgangspunktet interessant sololøp om det såkalte Mitrokhin-arkivet, som angivelig rommer utallige norske politikere og embedsmenn som har sprunget KGBs ærend gjennom årene. Med det skulle vel det meste være sagt, idet at løpet later til å forbli solo.

Norsk presse har tradisjon for å gjengi hverandres scoop, med respektfulle kildehenvisninger, om det skulle vise seg å være hold i sakene, vel å merke. Når Dagbladet nå har samlet en imponerende mengde spekulasjoner, i løpet av de to dagene feuilletonen har gått, uten at den øvrige pressen har funnet den nevneverdig, er det all grunn til å tro at det er just spekulasjoner de er.

Med det sagt, skal jeg være den første til å medgi at jeg tror slike spioner har eksistert, og at noen av dem etter alle solemerker fortsatt lever i beste velgående, men her er det mye som tyder på at Dagbladet har kokt lovlig mye suppe på den ene spikeren de fant.

Vasili Mitrokhin, source of the Mitrokhin Archive
Vasili Mitrokhin, opphav til Mitrokhin-arkivet. (Photo credit: Wikipedia)

At Mitrokhin-arkivet rommer mye spennende derimot, tror jeg ikke det er mye tvil om. Vasili Mitrokhin var en velinformert herremann, som ledende arkivar i Sovjetunionens utenlandsetterretning, men det sølle faktum at alle norske politikere av en viss interesse, ble tildelt kodenavn, gjorde dem altså ikke til spioner – hvor meget Dagbladet enn måtte bille seg det motsatte inn.

Dermed forblir nok denne fortsettelsesberetningen et fortsatt sololøp for den en gang herderskronte avisen, uten at jeg tror det vil plage den nevneverdig.

Men journalistikk, det er det vel knappast.

Skulle avisen sveve i forestillingen at den vet noe PST og E-tjenesten ikke vet, må den jo endelig det, men sorry, Dabla, her er det nok noen som ser spioner på høylys dag.

Snowden rundlurt

Den amerikanske varsleren Edward Snowden har fått forlenget oppholdstillatelsen i Russland med tre år, ifølge advokaten Anatolij Kutsjerena.

Emblem of the KGB Deutsch: Emblem des KGB Ital...
KGBs våpenskjold. (Photo credit: Wikipedia)

Det skriver Dagbladet, og formodentlig resten av verdenspressen, i dag, og du kan ikke hjelpe fornemmelsen for at Snowden må føle seg grundig lurt av russiske myndigheter, som er blitt enorme mengder amerikanske statshemmeligheter til del, i kjølvannet av asylet de ga ham hin år.

Om Sovjetunionen ikke hadde praksis for å ta så godt vare på spionene sine, innrømmet de dem i det minste statsborgerskap. Det er ikke vanskelig å forestille seg at Snowden forventet noe av det samme.

Ender det med disse tre årene, vil han om noen år igjen være fritt vilt for amerikanske spionjegere. Med rette, vil nok mange mene, men ikke desto mindre:

Fy skam, Russland. Det blir ikke enkelt å rekruttere flere spioner på den måten.

Toppillustrasjonen er bloggerens egen.

Stuck in Moscow? Snowden hadde flere valg

Hvis du leser denne bloggen med ujevne mellomrom, vil du sannsynligvis ha registrert en viss bestyrtelse, etter at norske krefter hin uke tok til orde for Edward Snowdens fredspris-kandidatur.

I kontroversene som fulgte, ble jeg gang på gang møtt med påstander om at Snowden ikke hadde andre valg enn å bli i Russland – til hvilket det bare er å replisere at mannen hadde stående asyltilbud fra Bolivia, Nicaragua og Venezuela.

Per 6. juli 2013, da Snowden alt befant seg «i transitt», på flyplassen i Moskva, var det også allment kjent at ytterligere seks land hadde asylsøknaden hans til behandling – en behandling som var rimelig bortkastet, etter at russisk etterretning hadde satt sine klør i avhopperen. Teksten fortsetter under kartet.

Snowdens asylmuligheter per juli 2013.
Snowdens asylmuligheter per juli 2013.

Det er videre blitt hevdet at Edward Snowden ikke kunne dra noensteds, etter at USA inndro passet hans, mens han satt på flyplassen i Moskva. Som de fleste imidlertid vil vite, ville enhver asyltilbyder kunne utstyre sine asylanter med nødvendige reisedokumenter.

Var det noen som holdt Edward Snowden tilbake, er det rimelig å anta at det var russisk etterretning.

(Jeg mener … Hadde du gitt slipp på en sånn gullgruve?)

Jeg mangler dessverre en oppdatert liste over eventuelle asyltilbydere, men kan i det minste erklære påstandene om Snowdens fraværende valgmuligheter, døde og maktesløse.

At det har befestet seg en generell overbevisning om at russerne er good guys, og amerikanerne bad, er det vel ellers lite noen av oss kan gjøre noe med. Har folk først bestemt seg, blir det nok slik.

Avsløring: E-tjenesten på Lutvann avlyttet David Cameron

Forsvarets etterretningstjeneste, E-tjenesten, har i en årrekke overvåket den elektroniske kommunikasjonen til Storbritannias statsminister David Cameron, og en rekke andre statsledere, eller politikere og tjenestemenn i deres umiddelbare omgivelser – allierte, så vel som andre.

Denne avsløringen kommer i erkjennelse av at det er slik de internasjonale etterretningsorganisasjonene alltid har operert – og fortsatt opererer.

Mer sjokkerende er det kanskje at brtiske SIS (Secret Intelligence Service, som inkluderer MI6), og resten av det internasjonale etterretningssamfunnet, fortløpende bestreber seg på å komme så tett innpå Erna Solberg som overhodet mulig.

Edward Snowden
Den amerikanskfødte avhopperen Edward Snowden, som i fjor overleverte store mengder hemmelige dokumenter til russisk etterretning. Bloggerens egen illustrasjon.

Noen ble muligens overrasket, da den russiske spionen Edward Snowden lekket informasjon som kunne tyde på at amerikansk etterretning, ved NSA, sågar overvåker all elektronisk kommunikasjon, som formidles via web, e-post og SMS, men har begått den deduktive feilslutningen at det dreier seg om detaljert analyse. Og det betyr jo ingenlunde at russerne, Gud forby, bedriver det samme. For det har Vladimir Putin lovet, som det fremgår av dette ugjendrivelige beviset. Og det er ikke tull engang!

Overvåkningen NSA, og andre etterretningsorganisasjoner, utfører, baserer seg på utvalgte trigger-ord, fra rett nok store databaser, som utløser et såkalt «rødt flagg», dersom avsender og/eller mottager er klassifisert som risikofaktor – eller hittil ukjent.

Når jeg, som formodentlig alt er sjekket og klarert, nå bruker utløserord, som «bombebelte» og «Allahu akbar», i kombinasjon med et sted og et tidspunkt, er det med andre ord minimal risiko for at det trigger røde flagg, hverken her eller der.

Tross alt kjenner de sine pappenheimere, enten det nå er deg eller meg.

Hvorvidt det har lykkes E-tjenesten å komme helt innpå David Cameron (eller noen av de andre statslederne), slik jeg hevder i overskrift og ingress, skal jeg ærlig talt ikke ha sagt. Men det jeg kan love, er at det hverken står på forsøkene eller på viljen – og at det (trommevirvel) er slikt de bedriver.

Big effing deal, boys and girls.

Photo of KGB agent Robert Hanssen who started ...
Den amerikanske KGB-agenten Robert Hanssen. (Photo credit: Wikipedia)

Men alle gode argumenter er bortkastet, for partene har bestemt seg for lengst, hovedsakelig til støtte for en spion som ga massene innsyn i deler av informasjonen han formidlet til russerne. Vi er ikke så storforlangende, nemlig, bare vi får følelsen av å bety noe.

Det var et sjakktrekk fra Snowdens side, som den tidligere FBI-agenten Robert Hanssen kunne tatt lærdom av (om han ikke hadde vært først). Han soner nå en livstidsdom, for å ha sprunget rett til KGB og FSB med de amerikanske statshemmelighetene – uten å dele med resten av oss.

Vart du skræmt no?

Slapp helt av. Overvåkningen har alltid, og til enhver tid, gått så langt som det er teknisk mulig. Det eneste som er nytt, er at vi åpenbart ikke har skjønt det – før nå. Til alt hell er den heller ikke så farlig.

Toppfoto: Storbritannias statsminister David Cameron i Downing Street 10. Fotograf: Paul Shaw/Downing Street 10/Flickr

George Orwells "1984"

We fancy ourselves fallen victim to the worst of Orwell’s bad dreams. Man, would I like to see his good dreams!

Et slag for avhopperbegrepet

Hvis du er født etter 1983–85, kan vi regne det for relativt sannsynlig at du er ukjent med avhopperbegrepet, med mindre du skulle tilhøre den svinnende gruppen historieinteressert ungdom. For oss som ennå var i skolealder, kanskje endog voksne, da den kalde krigen fortsatt herjet nyhetsbildet, var imidlertid tidender om, for det meste, russiske avhoppere i vest, nok så alminnelige nyheter – ispedd noen uhyre sjeldne tilfeller i motsatt lei.

Men siden jeg innledningsvis var så dum å adressere de uinnvidde, får vi anta at jeg er dem en definisjon skyldig:

avhopper person som forlater sitt parti; person fra en totalitær stat e.l. som enten flykter el. (især) unnlater å vende hjem fra utenlandsreise

— Ordnett.no/Norsk ordbok

Her bør det muligens anføres at ordbokens definisjon synes fryktelig snever, idet at den gjør avhopping forbeholdt avhoppere fra en «totalitær stat e.l.», enda avhoppingen vitterlig foregikk i begge retninger. Til ordbokens forsvar, kan det kanskje bekreftes at begge sider anså, og den dag i dag anser, den andre totalitær. Og med det skulle definisjonene være avklart.

Resten av oss, vi som kanskje er litt opp i årene, begynte vel etter hvert å anse avhoppingene et historisk fenomen, hvis omtale helt har glimret med sitt fravær, siden den novemberdagen 1989, da Muren™ raste ned.

Men det var før Edward Snowden kom, som a blast  from the past, hoppende lukt i overpresident Vladimir Putins gjestfrie favn (i alle fall om du er i besittelse av vestlige statshemmeligheter – eller gullpotensial i De olympiske leker), og påkalte en gjenoppliving av avhopperbegrepet, som selv dagspressen helt later til å ha glemt.

Ettersom bloggposten strengt tatt tar til orde for gjenoppliving av et tilnærmet utdødd begrep, burde jeg rimeligvis ha postet den i Frisprog.nu, men siden den til syvende og sist handler om å gi Edward Snowden status som fortjent, en tematikk som har fulgt denne bloggen gjennom år, ender den altså her – som et slag for avhopperbegrepets høyst betimelige renessanse.

Takket være én og samme mann, for anledningen illustrert av denne bloggeren for oven, med forsikringer om at illustrasjonen er til allmennhetens vederlagsfrie benyttelse (værsågod!).

P.S. Shit, jeg kan nesten høre innvendingene allerede, så for å klare opp i noen ting: Forna da’rs avhoppere var ofte høyt betrodde borgere, som hadde forbrutt seg mot fortroligheten de var blitt til del. Hvis noen vil ta til orde for at det er noe annet som her har skjedd, kan de være mine gjester, om det må være lov å ty til en litt utradisjonell anglisisme. Det kan også være på sin plass å påpeke at bloggposten ingenlunde er et forsøk på objektiv renvaskelse av alle som hoppet av, fra øst til vest. Det var krig, om den var aldri så kald, og renvaskelsen helt og holdent subjektiv. Slik den er det, for alle som tar til orde for å renvaske avhoppere til øst i dag.

Ja til beskyttede domener

Jeg har de siste dagene vært under kraftig skyts, for min tillit til at vestlig etterretning ikke misbruker mulighetene den digitale tidsalderen gir dem, i flere diskusjonstråder enn denne (men les gjerne disse kommentarene likevel):

I dag leverer imidlertid Opera Softwares teknologidirektør Håkon Willum Lie en dagbladetkronikk, som kan bidra til å bøte på angsten som synes så utbredt, blant de mest paranoide av oss. Det viser seg nemlig at Norge ikke bare råder over toppdomenet .no, men dertil over det svalbardspesifikke .sj-domenet, og .bv, som er knyttet til Bouvetøya.

Headquarters of the NSA at Fort Meade, Marylan...
NSA-hovedkvarteret i Fort Meade, Maryland. (Photo credit: Wikipedia)

Willums forslag går i korte trekk ut på at de to toppdomenene blant annet øremerkes beskyttede skytjenester, med allehånde krypteringsmuligheter, som gjør at norske instanser ikke er henvist til Dropbox, Google Drive/Docs, iCloud eller Microsofts OneDrive, med videre, hvis NSA-innsyn selvfølgelig er en potensiell mulighet.

En slik løsning kunne være midt i blinken, og muligens bidra til å gi ro i sjelen, for dem som mener de har grunn til å frykte amerikansk etterretning – hvem de nå mon være. Hvis det blir enden på visa, er jeg en happy jolly camper. Forutsetningen er, selvfølgelig, en erkjennelse av at ikke alle som har norsk statsborgerskap, eller er registrert i det norske enhetsregisteret, dermed kan antas å ha rent mel i posen (av de største norske virksomhetene og resten av oss, er det for øvrig førstnevnte som har flest svin på skogen).

Vi har litt for lett for å sette likhetstegn mellom «norsk» og «uklanderlig» – en holdning vi nok gjør klokt i å legge bak oss. Forutsetningen må altså være at det stilles svært strenge krav til denne typen lukkethet. Utover det: Tut og køyr, jenter og gutar!

P.S. Tør man ellers antyde at deler av ansvaret bør forvaltes av IT-selskapet Bouvet?

Toppfoto: Isbre på vestkysten av Bouvetøya. Fotograf: François Guerraz/Wikipedia (etter Creative commons-lisens)