P Cast, December 2016

More podcasts here. Want to subscribe? You can do that.

Bedre bygde-kollektivtilbud da, kanskje?

Man registrerer Bygde-Norges innvendinger mot økte kostnader ved bruk av privatbil.

Omkvedet later til at det er lett å være miljøverner i byene, hvor en kan hoppe på en buss eller trikk på annethvert hjørne, men at det ikke er fullt så enkelt her på landet.

Løsningen på problemet er imidlertid ikke å gjøre det billigere å bruke privatbil på bygda.

Løsningen er et bedre kollektivtilbud på bygda.

Skjønt vi vel er smertelig oppmerksom på at bygda ikke er liv laga, og at befolkningskonsentrasjon – til byene – er den beste løsningen på det meste (man ironiserer for ordens skyld ikke).

Altfor sen Venstre-distanse?

Etter å ha tjent som garantist for den blåblå regjeringen i tre år, går Venstre i dag til det skritt å distansere seg fra den, et lite halvår før valgkampen dras i gang.

Det spørs vel om det var tidsnok.

Foto: Venstreleder Trine Skei Grande. Fotograf: Jo Straube/Venstre/Flickr.

Tendensiøs fremstilling eller den nakne sannhet?

VG er selvfølgelig VG, men det er ikke helt enkelt å forestille seg hvordan de kan se seg tjent med å fare med tøv og regulært fanteri. Gakk gjerne hen og les. Jeg tror ikke jeg orker.

Jeg vet ikke hvordan det er med Dem, men jeg er i alle fall svært takknemlig for at Regjeringen går inn for å redusere formuesskatten.

Svært takknemlig.

Foto: Finansminister Siv Jensen (Frp). Fotograf: IC Hendel. Digitalt bearbeidet av blogger.

Regjeringen skåler i eggelikør?

«La Nordsjøens skatter betale folkets skatter», kauket vi. Eller vi … Man forvillet seg innom Fremskrittspartiets Ungdom*, helt på tampen av 1970-tallet, og ble en par-tre år, før man tok fornuften fangen.

Men sannelig om ikke landets regjering anno 2016 gjorde fyndordet til sitt, i forbindelse med fremleggelsen av sitt statsbudsjett, om en 50 minutters tid.

Den så vi antagelig komme.

*To av ens kampfeller fra den gang da, fyller, ifølge Facebook, år i dag. Den ene heter Per, den andre Pål. Man har et par Espen-er på vennelisten også, hvorav ingen imidlertid feirer fødselsdag i dag.

Statsbudsjetter i narsissismens tidsalder

Det er litt pinlig at befolkningen, i (et av) verdens rikeste land, hovedsakelig retter søkelyset mot statsbudsjettets konsekvenser for seg og sitt, er det ikke?

Hvis ikke, quid erat demonstrandum, antagelig – eller for å utdype:

Dersom vi ikke reagerer på at det er blitt slik, men tvert om anser det den selvfølgeligste ting av verden, er det også en viss fare for at det forteller hvem og hva vi er blitt.

Rett nok er jeg ikke så sikker på om det er et særnorsk trekk. Hadde John F. Kennedy presidert over Amerikas forente stater i dag, holder jeg det ikke for helt usannsynlig at hans «Ask not what your country can do for you, ask what you can do for your country» hadde blitt møtt med skuldertrekk.

Det er bare, som over skrevet, hvem og hva vi er blitt.

Men vi må jo ikke like det.

Illustrasjonen er bloggers egen.

Laffer endelig til heder og verdighet

20131108-114153.jpg

Lafferkurven (den over er min versjon), som dannet grunnlag for amerikanernes Reaganomics, feilet så det sang, og kulminerte i subprime-lån, og en kollaps som ga en resonans i hele Vesten, hvis senskader Europa fortsatt sliter med.

Nå hentes den frem igjen, i forbindelse med dagens fremleggelse av statsbudsjettet. Jeg mener … Dette er ikke Amerika, heller! Det kan jo funke, selv om det ikke funket der.

Jau.

Den originale Lafferkurven, tegnet på serviett, finner du her.