Politisk rekvisitt?

Yes, they did!

Kristenkors-manipulasjon blir ikke mindre manipulerende av at den forekommer oftere enn antydet. Kanskje tvert om?

Man begikk en bepostelse om Sven Egil Omdals Sylvi Listhaug-korsfestelse her om dagen, hvor man kort, og relativt lakonisk, fastslo at den dyktige kommentatoren antagelig hadde tatt for mye Møllers tran – noe han senere skulle komme til å beklage, i og for seg.

For som vi senere fikk vite, var forekomsten av korsprydet innvandringsminister i Scanpix-databasene langt høyere enn antydet i Omdal-utspillet.

Dracula kors vampyr
Korset er ikke like populært i alle kretser. Foto fra 1931-innspillingen av «Dracula», med Bela Lugosi i tittelrollen.

Spørsmålet som uvegerlig da melder seg, er om han ikke hadde mer rett enn han egentlig hadde tenkt seg, idet at innvandringsministerens manipulasjonsforsøk har forekommet langt oftere enn han insinuerte.

Som salig Joseph Goebbels engang postulerte:

Hvis en løgn gjentas ofte nok og lenge nok, vil den til slutt oppfattes som sannhet.

Gjentatt inntil det kjedsommelige, naturligvis, men noe vi altså, og med fordel, kan gjenta ad gjentatt besmykkelse.

Denne bloggeren holder det ikke for usannsynlig at innvandringsministeren simpelthen er glad i arvestykket etter sin avdøde bestemor. At bruken avstedkommer støtte i mer eller mindre brede lag, får hun heller ta som en bonus. At hun derimot besitter kyniske tilbøyeligheter, kan det ikke herske mye tvil om.

Jeg spørger selvfølgelig kun, dog. Mitt kall er ei at svare.

Toppfoto: Sylvi Listhaug (Frp) med kors. Foto fra Justis- og beredskapsdepartementet/Flickr

Man må ikke nødvendigvis like statsråder som er gjenstand for aviskommentatorers grunnløse kritikk, for å begripe at kritikken virker like søkt som Breitbart News’.

Men det hjelper?

Syns ikke det.

Foto: Sylvi Listhaug (Frp) med kors. Foto fra Justis- og beredskapsdepartementet/Flickr.

Fredspris til Snowden?

Emblem of the russian FSB, the successor of th...Aftenbladets vanligvis eminente Sven Egil Omdal begår i dag en kommentar, der han tar til orde for at Nobelkomiteen bør nominere den amerikanske FSB-spionen Edward Snowden til Nobels fredspris.

Skulle det bære så vidt, vil jeg gjerne foreslå at han deler den med Kim Philby, Donald McLean, Guy Burgess, Anthony Blunt og Gunvor Galtung Håvik – om aldri så posthumt.

Men siden jeg holder mine skarve lesere for en svært oppegående krets, lover jeg å avstå fra nærmere begrunnelser.