Bull’s eye, Facebook!

Med bruk av algoritmene har Google og de sosiale mediene åpenbart full kontroll på våre interesser og fascinasjoner.

Facebook-forslag Sylvi Listhaug
Virkelig, Facebook?

BIG data for the win!

Disgusted by the blogosphere, blogger reverts to … blogging. Blogger's elf portrait.
Herværende blogger.

Politisk rekvisitt?

Yes, they did!

Kristenkors-manipulasjon blir ikke mindre manipulerende av at den forekommer oftere enn antydet. Kanskje tvert om?

Man begikk en bepostelse om Sven Egil Omdals Sylvi Listhaug-korsfestelse her om dagen, hvor man kort, og relativt lakonisk, fastslo at den dyktige kommentatoren antagelig hadde tatt for mye Møllers tran – noe han senere skulle komme til å beklage, i og for seg.

For som vi senere fikk vite, var forekomsten av korsprydet innvandringsminister i Scanpix-databasene langt høyere enn antydet i Omdal-utspillet.

Dracula kors vampyr
Korset er ikke like populært i alle kretser. Foto fra 1931-innspillingen av «Dracula», med Bela Lugosi i tittelrollen.

Spørsmålet som uvegerlig da melder seg, er om han ikke hadde mer rett enn han egentlig hadde tenkt seg, idet at innvandringsministerens manipulasjonsforsøk har forekommet langt oftere enn han insinuerte.

Som salig Joseph Goebbels engang postulerte:

Hvis en løgn gjentas ofte nok og lenge nok, vil den til slutt oppfattes som sannhet.

Gjentatt inntil det kjedsommelige, naturligvis, men noe vi altså, og med fordel, kan gjenta ad gjentatt besmykkelse.

Denne bloggeren holder det ikke for usannsynlig at innvandringsministeren simpelthen er glad i arvestykket etter sin avdøde bestemor. At bruken avstedkommer støtte i mer eller mindre brede lag, får hun heller ta som en bonus. At hun derimot besitter kyniske tilbøyeligheter, kan det ikke herske mye tvil om.

Jeg spørger selvfølgelig kun, dog. Mitt kall er ei at svare.

Toppfoto: Sylvi Listhaug (Frp) med kors. Foto fra Justis- og beredskapsdepartementet/Flickr

Man må ikke nødvendigvis like statsråder som er gjenstand for aviskommentatorers grunnløse kritikk, for å begripe at kritikken virker like søkt som Breitbart News’.

Men det hjelper?

Syns ikke det.

Foto: Sylvi Listhaug (Frp) med kors. Foto fra Justis- og beredskapsdepartementet/Flickr.

Kong Salomo og Jørgen hattemaker

Kravene gjaller, ikke fra innvandrings- og integreringsministeren alene, men også fra et stort antall av hennes partifeller, om at den 30-årige bioingeniøren Mahad Adib Mahamud, som har bodd i landet siden han var 14, skal fratas sitt statsborgerskap, og sendes dit «han hører hjemme» – et sted han personlig definerer som Brumunddal, for øvrig.

Årsaken skal være at han – eller hans far – angivelig løy om hvor han ble født. For ifølge innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) skal det «ikke lønne seg å lure oss».

Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.
Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.

I denne bloggposten skal det ikke tas stilling til hvorvidt løgnen overhovet ble begått, utover å fastslå det helt ugjendrivelige: At han var en skremt gutt på 14 da den eventuelt ble fortalt.

En som derimot helt sikkert løy, også for 17 år siden, da han nektet for å ha skjenket og så forgrepet seg på en 16-årig partifelle, var den da 30 år gamle Frp-nestlederen Terje Søviknes. En pike som, ifølge henne selv, var «dritings» da hendelsen inntraff. Men Søviknes var ikke alene om løgnen. Den andre nestlederen (de var to), Siv Jensen, nektet også for tildragelsen – til begge omsider ble tvunget til å trekke løgnene tilbake.

For det har vi siden belønnet dem begge med statsrådsposter.

Skulle det, noe det faktisk gjenstår å se, vise seg at også Mahad Adib Mahamud løy, som engstelig 14-åring uten land, foreslår jeg at vi rydder plass til en statsrådspost til, selv om løgnen – og hva det ble løyet om – ingenlunde kan sammenlignes med de to foregåendes.

Eventuelt at vi fratar også de to førstnevnte dette, naturligvis:

Norsk pass. Bloggers illustrasjon.
Utsnitt av norsk pass. Bloggers illustrasjon.

Sikkert er det i alle fall at denne bloggeren neppe er alene om å gremmes over Frp-ernes «Herregud, det er 17 år siden, get over it! Alle fortjener en ny sjanse», som er vel og bra, i og for seg, såfremt man faktisk mener at alle fortjener en ny sjanse.

Eller hva, Frp?

Og ok, ja, kanskje jeg tøyer strikken vel langt, men kan de resonnere slik om hvem som er terrorister, må det være lov å sende resonnementet i retur:

Toppillustrasjon: Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).

Fy Fabian, Sylvi …

Det er klart det er synd med Aleppo, men de er nå engang muslimer.

P.S. Jeg må nesten slenge denne på, med Guris tilgivelse, heller enn tillatelse (les!):

Dette kan du ikke mene, Ingebrigt Steen Jensen!

Man må nesten gi Ingebrigt Steen Jensens kritikere rett i at nazistenes jødeforfølgelse og -deportasjon simpelthen ikke lar seg sammenligne med norske myndigheters forfølgelse – og deportasjon av flyktninger i den ytterste nød.

Omfanget er helt uten sammenligning. Vi har ennå langt igjen til seks millioner, men så er det heller ikke alt:

Til forskjell fra nazistene, begår vi nemlig ikke egenhendig folkemord, skjønt vi rett som det er returnerer flyktninger til den visse død. Men det er da visselig en helt annen historie – og dertil i en ganske annen størrelsesorden!?

Nazi-Tyskland var vår fiende under siste verdenskrig, dessforuten.

Vi æreskjeller, klandrer, stempler, diskriminerer og stigmatiserer heller ingen jøder, og fjerner dermed ethvert grunnlag for sammenligning med nazistene. Enhver med øyne i hodet, må da begripe at det er muslimene som er kilde til vår frykt, og for mange dermed også gjenstand for hat – og at vi begrenser oss til muslimforfølgelse? Som tross alt er en helt annen sak. Det skjønner de selv i barneskolen.

Det er, som man vil forstå, himmelropende forskjell på nazistene og Norges regjering anno 2016 – både når det kommer til omfang, behandling og skyteskive.

Så får det heller stå sin prøve at retorikken og de agitative metodene engang har et og annet fellestrekk (som, om man forstår Jensen rett, vel var hans anliggende).

Hvordan noen overhodet kan få seg til å sammenligne, er meg imidlertid en gåte.

Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.
Sjølvi Kvisthaug ønsker flyktningene vel hjem. Bloggers illustrasjon.

For øvrig begikk jeg følgende inserat for over tre år siden, før siste stortingsvalg:

https://nedtegnelser.com/2013/06/15/den-som-speider-etter-brune-skjorter-og-ridestovler-i-jakten-pa-rasister-er-trolig-domt-til-a-mislykkes/

Så vel som denne, hin sommer:

https://nedtegnelser.com/2016/07/28/godwins-lov-er-landets-lov/

P.S. Jeg tror ellers det er ganske innlysende at Joseph Goebbels aldri ville ha slept TV-team med på SA- og Gestapo-raid, for å egge «gode tyskere» til handling. At det riktig nok beror på tidens mangelfulle TV-tilbud, er saken helt uvedkommende, meg tykkes. Nazistene. Gjorde. Simpelthen. Ikke. Som. Vår. Regjering.

Og omvendt, i og for seg. Quid erat demonstrandum og nok et punktum.

Ja, og så:

Toppfoto: Fra oppstanden i den jødiske ghettoen i Warszawa, mai 1943. Fotografen er ukjent, men bildet er med stor sannsynlighet tatt av en fotograf i tyske Propaganda Kompanie 689, tilgjengeliggjort for offentlig bruk, ad Wikimedia Commons.

Opp med hånden, alle som mener dette minner mistenkelig om noe skuespillere pleier å snekre over frokostbordet.

Det ville være synd å hevde seg overrasket over Frp-klikkens angrep på legitimt holdningsarbeid. Tilgi at jeg for anledningen resirkulerer en gammel, men stadig like aktuell, tegning.